Hunden min bryr seg ikke om høy musikk. Han kan begynne å ule, men det har med hvilke musikk jeg spiller, ikke volumet.

Det han derimot reagerer på er om jeg f eks ser film og har sub woofer på, da reagerer han på "buldringen", har heller ikke så mye med hvilke volum det er, men det kan jo være at han hører bedre på de frekvenser som sub´en gir, eventuelt at han ikke liker vibrasjonene.

 Tiger :)

OscardelaRenta:
hvor mange ganger bedre hørsel de har enn oss jeg - men det er mye.....

Spørsmålet er vel hva "bedre hørsel" betyr. Vil hunden oppfatte en lyd som høyere enn et menneske vil, dersom begge er like langt fra lydkilden? Eller er "bare" hunden i stand til å oppfatte svakere lydbølger og dermed svakere lyder? Noen som vet?

-Kaia:

 

OscardelaRenta:
hvor mange ganger bedre hørsel de har enn oss jeg - men det er mye.....

 

Spørsmålet er vel hva "bedre hørsel" betyr. Vil hunden oppfatte en lyd som høyere enn et menneske vil, dersom begge er like langt fra lydkilden? Eller er "bare" hunden i stand til å oppfatte svakere lydbølger og dermed svakere lyder? Noen som vet?

 

Hunden oppfatter mye høyere frekvenser enn oss, så derfor bedre hørsel. Volum blir vel omtrent vårt volum, sikkert noe bedre men neppe kritisk - ellers ville den nok hatt mye smerte i hverdagen...

Bodde ilag med flere venner når jeg fikk min første hund, så han ble igrunn vant med fra dag 1 at det ble spilt både høy musikk, og sett filmer med høy lyd.

Jeg vet ikke om han ignorerer da seff, men han leer ikke på ørene om det er bass, høye dunk, eller fæle lyde som kommer ut av annlegget... Tror ikke han tar skade av det.. Men man kan jo aldri vite.. Han ligger iallfall rolig og sover uten å reagere....

Minsta reagerer på bjeff, det er det eneste hun gir respons på av musikk og lyder fra tv"en =)

Tenker det samme som Exstran her,- at hundene bedre oppfatter (og er kanskje mer vare for) selve frekvensen i lyd i.f.t. oss mennesker. Og ja, hadde de generelt hatt en MYE bedre utviklet hørsel enn oss , så hadde vel dyra våre hatt et ganske så uutholdelig og smertefullt liv i hverdagen,- og mest sannsynlig gitt uttrykk for det! Men hørsel (og mental styrke) varierer jo like mye fra dyr til dyr som det gjør hos oss mennesker, så toleranse for eks. lyd varierer jo ifra individ til individ.. 

Her er det tydeligvis stemmer og enkelte "pling el "ding"-lyder fra TV"n som vekker interesse, trasker frem og tilbake mellom høytalerene og legger hodet på skakke, logrer litt med halen og ser veldig spørrende ut.. Veldig underholdene, hehe... Om jeg av og til skulle finne på og spille musikk på et noe høyere volum ser jeg ingen tegn til reaksjon,- snorksover eller leker tilsynelatende uforstyrret for seg selv, og ser ikke ut til å bry seg om lydene rundt seg.    

OBS! Ble dobbel posting her grunnet treigheter på nettet/siden...   

Exstran:

-Kaia:

 

OscardelaRenta:
hvor mange ganger bedre hørsel de har enn oss jeg - men det er mye.....

 

Spørsmålet er vel hva "bedre hørsel" betyr. Vil hunden oppfatte en lyd som høyere enn et menneske vil, dersom begge er like langt fra lydkilden? Eller er "bare" hunden i stand til å oppfatte svakere lydbølger og dermed svakere lyder? Noen som vet?

 

 

 

 

Hunden oppfatter mye høyere frekvenser enn oss, så derfor bedre hørsel. Volum blir vel omtrent vårt volum, sikkert noe bedre men neppe kritisk - ellers ville den nok hatt mye smerte i hverdagen...

Fint, da er jeg ikke helt på jordet;) Har flere ganger fått høre at jeg må skjerme bikkja for høy lyd, siden den hører så godt. Har aldri syntes dette rimte helt dog, da jeg alltid har sett for meg at hunder hører "bredere" enn oss, ikke "høyere." Det virker også på meg som de er bedre til å lokalisere lydkilden. Første gangen brannalarmen i blokka gikk, like etter vi flytta inn, var det bikkja som viste meg hvor varsleren var. Jeg syntes det pep like ille overalt (du våkner av den, for å si den mildt...), men pelsen løp rett ut i gangen - som går gjennom hele leiligheten - og nistirra på varsleren i taket. Jeg hadde i beste fall kunnet si at lyden var noe sterkere når døra til gangen var åpen...

Hvis de faktisk hørte alt ørti ganger høyere enn oss...

Så nei - er de vant til høy musikk/lyd, så er de vant og ser ikke ut til å bry seg nøe særlig. Heldigvis!

Suze