Jarek:

Bee_:

utrolig spennende tåd... har alltid lurt på hvordan det her fungerer...

jeg synes også at du er kjempetöff, det må väre vanskelig å först gi fra seg en god gammel venn også läre seg å stole på en ny hund...

når jeg leser blir jeg utrolig imponert over det arbeidet de som trener blindehunder gjör... skal huske å kjöpe blindehund kalenderen i år også :)

 

 

For guds skyld, det heter FØRERHUND!!! vær så snill, det heter ikke blindehund. Hunden fører en som er synshemmet, derfor førerhund. Hunden er ikke blind, så derfor ikke blindehund!!!!

unnskyld, bor i sverige for tiden og her sier de jeg kjenner blindehund; blir visst litt påvirket... var ikke meningen å trampe noen på tärne...

Bee_:

unnskyld, bor i sverige for tiden og her sier de jeg kjenner blindehund; blir visst litt påvirket... var ikke meningen å trampe noen på tärne...

neida, er ikke så sur eller sint som jeg kunne høres ut som. Men dessverre sier alt for mange konsekvent "blindehund", og enkelte nytter det visst ikke å rette på :-)

Har også hørt svenskene bruke ordet "lederhund". (som leder den synshemmede)

Før lunsj var det en runde på godkjenningsruten som gikk bra, med unntak av dårlig innkalling ved lufting. Vi hadde garantert strøket om det var eksamen. Derfor dro vi til et litt åpent sted etter lunsj, for å trene innkalling og litt lydighet. Med oss dit hadde vi en annen førerhundbruker med sin labrador. De fungerte som en forstyrrelse slik at vi fikk trent med fremmed hund også.

Jeg prøvde meg på en lydighetsøvelse alene, som vi ikke hadde forsøkt tidligere. En øvelse vi kaller "masj til plass". Hunden sitter i utgangsstilling, går/løper til selen sin (som ligger på gulvet/bakken) og legger seg oppå denne. Det Geilo gjorde ble nå helt galt *små ler* han satt i utgangsstilling, sprang til selen, men tok selen i munnen og løp videre til liggeplassen. Men med noe hjelp gikk det bedre og etter 3 repitisjoner utførte han det på 3 meter avstand fra selen.

Vi gikk først godkjenningsruten og vi hadde bestått om det hadde vært eksamen i dag til motsettning fra gårdagen. Etter lunsj gikk vi en by-tur utenfor godkjenningsruten og turen bydde på mange hindringer, søk av stolpe og "søk ut" fikk vi trent på. Han var flink og hadde gjevnt fint trekk i selen :)

Var hos dyrlegen i dag og tok den obligatoriske helseundersøkelsen dem skal gjennom før vi overtar dem etter fulført samtreningskurs. Han veide 28,9 kg. Var vist helt ok å gå til dyrlegen syntes han og han var flink selv når dyrlegen fjernet tannsten.

Uff så jeg gruer meg til eksamen.. Det blir vell onsdag eller torsdag :S

går nok greit på eksamen. vanligvis sier jo trenerne at de ikke lar noen gå opp om de ike er rimlig trygge på resultatet. Og er man uheldig får man jo en ny sjanse.

...poter,fingre og ben vi også ja :)

Men er sikker på at det går fint jeg! Dere har jo hatt så god progresjon underveis. Men måtte le litt av den selemanøveren hans da...skikkelig luring han Geilogutten ;) Men skjønner jo at han helst ikke skal gjøre det da, det var bare morsomt å se for seg :)

Uansett.. Masse lykke til med eksamen når den kommer  - Og Charm sender sin mest helhjertede oppmuntringsslafs :)

ikke kall det eksamen, så går det sikkert greit. Se på det som en bekreftelse på at dere fungerer og er klare for å reise hjem. Kall det heller godkjenning!!

Men, går det ikke den ene dagen så går det helt sikkert bra dagen etterpå...

Dagens reise inn til Oslo startet tidligere enn vanlig i dag. Var ganske tankefull på tur mot Oslo og småsov også under veis. Jeg skjønte at det var noe spesielt i dag for de to som gikk sammen med oss hadde en walkie talkie hver.

Så ble jeg nummer 2 som skulle gå.. Typisk meg å bli litt nervøs i forhold til slikt som dette. Å som flere av dere andre her vet, så smitter dette ofte lett over på hunden.

Vi startet å gå og gikk først til lufteplassen.. Han var litt nølende på innkalling men var vell egentlig en fin innkalling. Han sto å snuste da jeg ropte, så var jo en stor forstyrrelse bare det. Ender som kvekket og på andre siden av gjerdet ved parken sto en person å lekte med en hund. Vi gikk godkjenningsruten og selv om jeg måtte gi veldig mye av meg selv i dag for å få han til å jobbe optimalt så besto vi og folkene fra faglig utvalg sa at vi jobbet godt.

I kveld blir det godkjennings-fest :D Blir nesten trasi å dra her fra, så godt som vi har hatt det under kurset. I dag fikk vi en aldeles nydelig elg-middag :)

Vi hadde litt lydighet etter by-turen, med "masj til plass", "bli", innkalling og aportering. Han tok førstnevnte bra med litt hjelp første gang.

I dag var han med på matbutikken og gjett om han syntes det luktet mye godt der da, men han var flink :)

Jeg er blitt så glad i gutten min!

Gratulerer! Det må være en utrolig deilig følelse. Også har dere en spennende tid foran dere med å bli ordentlig kjent og lære hverandres rutiner, vaner osv.

Lykke til videre=)

Gratulerer!

Jeg har nettopp lest gjennom hele tråden. Takk for at du delte dette med oss.

Lykke til med samarbeidet videre!!

gratulerer masse som uteksaminert team! Det er nå den virkelige tilpassningen starter for alvor. ;-)

Som du jo vet har dere jo til nå jobbet i betydelig mer kontrollerte miljøer, på områder der treneren er kjent og hunden har jobbet tidligere. Nå skal dere ut på egenlabb og begynne de virkelige øvelsene i hverdagssituasjoner.

Hunden forlater nå om få dager det miljøet den er trent i og du blir hundens nye trener og ansvaret for hunden overføres nå på deg. du vil jo som du kjenner til få oppfølging i faste intervaler og ved behov. For dere andre så er noe av oppfølgingen styrt av nav, da nav er de som kjøper hundene fra leverandørene. det faglige utvalget Eterem skriver om, er altså godkjenningsenhet og de som godkjenner bruker og hund hver for seg, for så å mot slutten av samtreningen godkjenne ekvipasjen det vil si hund og bruker sammen.

Deretter gjennomføres 5 dagers obligatorisk trening på hjemstedet. Dette er viktig for å gi hunden en del holdepunkter og også bra  for brukeren siden bruker enten ikke har hatt hund før og må lære andre måter å legge opp ruter på, eller kan ha hatt hund tidligere og med stor sannsynlighet fått uvaner som må rettes på eller ønske om å lære nye steder å ta seg fram.

Det er for eksempel slik at man når man går med førerhund bør være nøye med å gå i rette vinkler. Man svinger ikke bare automatisk rundt et gatehjørne men går idielt sett fram til fortauskanten før man stopper helt opp og svinger til høyre eller venstre. dette for at ikke hunden skal finne ut at den selv vil avgjøre hvor den skal gå. At en del av oss nok gjør noe annet i praksis etter noen år.... vel det er vel noe annet. ;-)

I tillegg er det jo ikke slik mange tror at hunden lærer å gå på kommando til butikk eller post. den skal i utgangspunktet lystre kommandoer fra bruker i forhold til å gå til høyre, gå til venster, søke dør og overgangsfelt osv. osv. veldig me mer ligger på brukeren, enn mange later til å tro.

Hunden er en unik hjelper og klart en helt annen måte å orientere seg på enn med stokk, men derfra til å kunne trylle omtrent, er det et stykke. ;-) Og jeg foretrekker at hunden er en samarbeidspartner og ikke en flat automatisert robot.

de er fortsatt bæsjespisende,  vesen med hundebehov og hundelogik innenfor pelsen.

Det er netopp det som gjør det såvidt komplisert å ha førerhund.

selvsagt finnes det førerhunder som kunne hatt et bedre liv. det finnes også utrolig masse familiehunder som ikke har det godt. Forskjellen er vel at man om ikke annet har en grunnskolering som førerhundbruker som tilsier at man hvertfall bør ha noe hundekunskap. Hvordan man så velger å bruke kunskapen er jo ikke lett å styre. Men få andre hundeeiere  stilles like store krav ovenfor og gis like mye ansvar. For det å ha med seg hund overalt krever også et utrolig ansvarsfullt hundehold. vi har fokus, er blikkfang og førerhunden gir oppmerksomhet på godt og vondt.

skulle en førerhund gjøre noe "galt" vekker det mye både av kommentarbehov og meninger og man er ofte på et merkelig vis litt "kollektivt" ansvalrig.

Samtidig oppfatter jeg også fra min side at vi også har et ansvar for å opptre slik at hunden er til minst mulig sjenanse. Selvsagt er hunden koblet på fellesarealer på hoteller og liknende, selvsagt forsøker jeg å holde hunden i mest mulig ro på tilsvarende steder, for å redusere belastning med hår og minke evt. ulempe for allergikere.

Selvsagt passer jeg på hunden min mest mulig slik at den ikke ligger i gangbaner og  tar andre forhåndsregler både for egen hunds situasjon og andres. Førerhunden er et verktøy i tillegg til hund. I den positive betydningen av verktøy.

Men rettigheter gir plikter og det snakkes det kanskje litt for lite om?

Det sies jo at det tar fra 6 månder til et år før hunden og bruker er godt samkjørt. Ofte kommer det jo en testfase etter noen uker /på hjemstedet, der hunden begynner å teste grenser og bli skikkelig husvarm. Synes å ha sett på mine at dette har kommet ca. 3 månder etter hjemkost men det varierer noe.  ;-)

Så nå er det bare å stå på eterem. Dere er godt begynt og det er flott!

Åååå... så herlig å lese at det gikk så flott med dere på godkjenningen :) Ja ikke det at jeg egentlig trodde noe annet heller da, så flinke som dere begge har vært underveis!

Regner med det er skikkelig feiring og god stemning nå i kveld ja. det har dere virkelig fortjent. Og tusen takk for at du har tatt deg tid oppi all treningen til å dele dette med oss. Det har vært en spennende og herlig tråd :)

Ønsker deg og Geilogutten lykke til videre med samlivet og samarbeidet. Dere blir nok et skikkelig bra team :)

Gratulasjonsklem fra meg..og en skikkelig deilig våt gratulasjonsslafs til både deg og Geilo fra Charm :)

Har lest igjennom hele tråden med stor interesse.  Dette var gøy og veldig lærerikt å lese :)

Til dere som har førerhund. Hva gjør en hjelpetrener? Jeg ble invitert til å bli med på et hjelptrenerkurs her i Trondheim i høst, men hadde ikke anledning til å delta desverre. Kanskje neste gang :) Veldig nysgjerrig på hva en hjelpetrener bidrar med.

Ellers, jeg treffer ganske ofte en førerhund med bjelle på når vi går tur. Hunden går løs. Spekulerte fælt på hva den bjella gjorde på hunden i begynnelsen og pelsen min hørte etterhvert bjella på lang avstand og ble helt oppgira :) Etter at jeg forsto at dette var en førerhund, tar jeg selvfølgelig alltid hensyn og tar hunden min i bånd og lar dem bare leke hvis hun med førerhunden synes det er fint med en liten herjerunde :)

 Igjen - masse lykke til, og takk for at du delte dette med oss. Dette var spennende. Hadde vært gøy å høre litt hvordan det går fremover :)

Tur på kjøpesenter og middag på McDonald"s.

Innholdsrik dag med tur i hinderbane, lydighet og papir utlevering. Hinderbane runden gikk strålende. Lydighetstreningen var jeg veldig fornøyd med, med en perfekt masj til plass. Etter dette ble det en laaang pause før 1.trener kom for å gi oss papirene på hundene våre.

Geilo er faktisk rabis vaksinert, men tenker vell egentlig ikke å benytte meg av det, men blir nokk å holde ved like vaksinasjonsprogrammet.

Turen på kjøpesenter hadde et mål for min del. Jeg skulle på dyrebutikken for å kjøpe noe å behandle Geilos såre labber med. Fikk tak i jagalått, å selv om labbene ennå ikke er helt bra (2 uker siden) så hjalp det rikelig på. Han trenger nokk noen dager ro for å bli bra i labbene, så vi får ta det litt rolig.

På turen tilbake fra kjøpesenter runden på vei til skolen dro vi innom McDonald"s for å få litt mat i magen. De var ikke overbegeistret for de 2 hundene vi hadde med for å si det sånn, men vi fikk forklart dem hva som gjelder for førerhunder på slike steder og da var det ok. Fornøyde dro vi der i fra tilbake til skolen for å pakke og sove siste natten i de gode sengene dem har.

Hvordan skulle det bli å reise hjem dagen etter?

Hjemreise! alt nå?! :)

I går da jeg tok frem kofførten for å pakke, lurte Geilo veldig på hva jeg drev med. Den kofførten var litt skummel, *sant den er farlig!?*. Han fulgte nøye med, men slo seg til ro da jeg tok kvelden og hoppet til sengs.

Tidlig opp, kl 08:30 måtte vi dra av gårde til flyplassen. Geilo var rolig selv om det krydde av folk på alle kanter, inne på flyplassen. En liten hund satt i en bæreveske på gulvet i køen til innskjekk og Geilo var rolig helt til den lille hunden begynte å gå rundt på gulvet utenfor baggen den var koblet til. Etter innskjekkingen går vi mot sikkerhetskontrollen og Geilo er flink selv om det er veldig fristende å stikke snuten bort til alle i køen :)

Vell innenfor møter vi en liten jente som har SÅ lyst å hilse på Geilo og moren kommer bort å spørr om det er greit. Hun får lov og Geilo er rolig i sin hilsing, men jenta er jo så liten så er lett for han å gi henne en nuss i ansiktet. Jenta syntes dette var veldig stas og etter at broren også fikk hilse sa vi hade og gikk ut til flyet.

Vi måtte ut på bakkenivå for å gå om bord. Den store trappen opp til flyet var intet hinder for Geilo. Han var rolig og selv om han skremte en dame (han stakk snuten under jakken hennes), så må jeg jo bare le å si han oppførte seg eksemplarisk - han er en sosial labrador :)

Vi fikk sitte på rad 2, noe jeg var veldig glad for. Også fikk vi faktisk 2 seter selv om vi ikke hadde trengt det da, for Geilo krøllet seg sammen og sov slik hele turen. Han er godt miljøtrent det merkes!

Etter 1,5 time flyreise er vi endlig hjemme. Han spinner rundt i leiligheten for å bli kjent i 20-30 minutter før han faller til ro i biabedden sin og sovner. Han som reiste sammen med oss fra skolen kommer tilbake hjem til meg etter 2 timers tid og vi er klare for en tur på butikken så jeg for handlet litt.

Etter en dag med mye nytt for en liten labrador er det godt å ta kveld. Jeg kjenner at jeg har "gått tom for drivstoff", det har vært hardt med 3 uker på førerhundskolen. Nå venter 5 dager med hjemstedstrening før vi slippes på egen labb ut i hverdagen igjen.

Jeg kjenner de 3 ukene som har gått har satt sine spor. Kjente meg da ikke så sliten da vi skulle pakke for hjemreisen..? Rart med det, men man fokuserte jo veldig på denne godkjenningen man skulle bestå i slutten av kurset og med "litt press" merker man nokk ikke så lett altid hvor sliten man er mentalt sett.

Siden dette er skrevet i etterkant greier jeg ikke helt å skille dagene vi hadde hjemstedstrening, derfor tar vi et sammendrag.

Geilos første dager i byen her sier mye om hvor flink han er til å skifte miljø også i tjeneste sammenheng. Han jobber etter boken og sammen greier vi fint å ta oss frem fra a til b.

En av dagene fikk han hilse på en hel del nye folk og jeg må si at han hilser roligere enn hva Betsy noen gang gjorde. Han er rett og slett ganske kuli av seg :) Første tur på bussen gikk strålende, han sov og det gjør han stortsett hvær gang ser jeg nå etter en del bussing.

Av alle ting er han noe skeptisk til balonger, men etter at han fikk hilse på noen som altid henger utenfor Peppes ofrer han ikke dem et blikk en gang lenger. Å da vi var innom Elkjøp her om dagen hadde de fått en nisse på utstilling og den måtte vi bare knurre litt til så den ikke skulle komme bort til oss.

Ellers har vi trasket alle kjøpesentrene, vært på museum og besøkt dyreklinikken.

Ja, nå har vi vært på egen labb i 1 uke og hadde vell egentlig trodd vi skulle få litt ro over oss den første tiden. Men vi gikk rett inn i hverdagen og vår første helg på egen labb bodde vi på hotell.

Jeg og Geilo delte rom med en jente jeg kjenner og som jeg sitter i et styre sammen med. Det fungerte veldig fint og Geilo fant seg med å sove på en sengerull fra ruffwear denne natten. Han lå stille i matsalen og var rolig under møtene vi hadde på dagtid. Jeg må egentlig si at jeg er imponert over at jeg ikke føler at vi har større problemer med noe mer uventet. Treff/passering av dyr og innkalling er noe av det jeg ser utfordring i, men ser apsolutt ikke mørkt på det. Ellers er det ting som aportering og andre lydighetsøvelser vi må jobbe med, men som jeg ser på som baggateller og ting som er relativit lett å trene på. Teknisk sett som førerhund er han kjempe god og jobber etter boken selv på helt nye steder.

For noen høres jeg kansje litt.. - tror alt er en vakker sommerdag hvor alt er rosen rødt og at dette blir perfekt og ikke noen store problemer. Jeg har ikke kjent hunden særlig lenge og mange (også jeg) vil nokk si: Det er først nå det starter! Ja! Det er først nå det starter det virkelige sammarbeidet og hverdagen vi skal fungere i. Nå har vi gått gjennom den første uken og jeg er positiv. Vi vil nokk møte på utfordringer der ute og jeg får neppe noe gratis, her må det jobbes for å få resultater :o)

Nå trenger vi noen dager ro, slik som jeg skrev i "Hjemstedstrening i 5 dager", så tar vi en dag av gangen og i neste uke er det vell på tide å tenke litt lydighetsøvelser igjen.

Tusen takk for at du har delt dette med oss!

Veldig spennende og lærerikt! =)) Ønsker deg og Geilo all lykke til videre!

Baba:

Tusen takk for at du har delt dette med oss!

Veldig spennende og lærerikt! =)) Ønsker deg og Geilo all lykke til videre!

Koslig å fortelle også :) Masse takk

Føler for å "fullføre" tråden, da mange har fulgt med og garantert kommer til å spørre seg hvorfor jeg nå sier HENNE om hunden jeg har nå..

Alt var vell, jeg og Geilo passet fint sammen og han gjorde en god jobb som førerhund. Desverre fikk jeg ikke hatt Geilo mer enn 4 uker hjemme, før jeg måtte gi slipp på gutten. Det viser seg, at han har en slags hormonsykdom, som gjør at han må få tilførsel av hormoner resten av livet. Får han ikke disse tilført, resulterer det i at han lekker urin. Dermed ble det umulig å holde han som førerhund og han måtte kuttes fra tjeneste. Så nå blir Geilo familiehund og skolen leter etter et godt permanent hjem til han.

For noen dager siden, kom jeg hjem fra 3 nye ukers samtrening på skolen. En lys liten labrador tispe, som heter Indie, er blitt min nye førerhund.

En forsiktig liten tispe, som jeg gleder meg over å få bli kjent med.

Så nå vet dere, hvorfor jeg snakker om henne :O)

Gratuelrer med vel overstått samtrening og med ny venn og samarbeidspartner :) Det har vært morsomt å følge bloggen din underveis... regner med du oppdaterer den litt videre også?

Ønsker deg og Indie masse lykke til fremover ihvertfall :)

Angelcharm:

Gratuelrer med vel overstått samtrening og med ny venn og samarbeidspartner :) Det har vært morsomt å følge bloggen din underveis... regner med du oppdaterer den litt videre også?

Ønsker deg og Indie masse lykke til fremover ihvertfall :)

Joda, det kommer jeg til å gjøre :O) men ikke daglig. I går blogget jeg om første tur i byen :)