|
det som slår meg, er at jeg av og til sitter igjen med en følelse av at man fordi man som førerhundbruker en gjenkjennelig, lett å se osv. utsettes for en del krav og andres meninger, som tidvis kan være rimlig uberettighde. Vi har vel generelt like lite felles med synshemmede enn det at synet er lite eller manglende. På den ene siden skal for mange, en førerhund være snill, lydig, helst usynlig og ikke ha typisk hundeadferd. Samtidig som du fra den andre gruppa blir kritisert om du håndhever regler. Neida han snuste bare på meg ... jeg har hund hjemme... vi har løpetid hjemme vi.... han vil sikkert ha en bolle.... osv. osv. og de klapper hunden, mens de sier "jeg vet jeg ikke skal klappe deg"... På den andre siden, skal vi som bruker dem hele tiden både møte folk med mye meninger på en elvsagt skal man ikke bite i øst og vest frodi man ikke ser. Det er jeg den første til å være enig i, men likevel må man få lov til å gjøre feil uten at det blir mye mer av det enn for en seende. positiv måte (uansett om vi skal hjem fra butikken eller annet), være litt fritt villt og smile søtt. dermed kan jeg kjenne en viss frustrasjon når jeg leser slike tråder, for jeg blir en skeptikker fordi jeg vet mange ikke vet nok om en førerhunds liv. Kanskje også fordi jeg tenker at det helt klart kan være noe i at denne førerhunden her skulle vært fulgt opp noe bedre, men det er så lett å gå i forsvar, fordi man stadig blir satt i situasjoner der man må forklare og forklare Vi er liksom "kollektivt" ansvarlig for hverandre på en måte som undrer meg. Det finnes de som overdriver korrigering, det finnes de som gjør dumme ting, men det finnes mange seende også som gjør det samme. det dumme for oss er for det første at vi synes, for det andre at hunden for mange gjør en ufeilbarlig jobb og for det tredje at blinde bør være blide hele tida eller hvordan det der var... ;-) Førerhundbrukere bruker et utall metoder, har kanskje lært nye, men faller tilbake til gamle metoder likevel. Mange av dere her inne er ferske og har ikke konvertert fra røstk og straffemetoder. Førerhundbrukere som har vært med siden la oss si 60-tallet har vært med på en rivende utvikling i forhold til trening. Selv har jeg hengt med fra 90 og selv da var det for mange litt uhørt med godbiter i det hele tatt i førerhundtrening. belønning i form av ros og glede har jeg alltid hørt alle førerhundtrenere pressisere er superviktig. Men det er ikke like lett bestandig å være like engasjert. Og som førerhundbruker vet jeg hvertfall at kontrollen av oss er betydelig hardere enn noen av dere som har familiehunder opplever. Ingen av dere er vel godkjent av staten /navi forhold til å være egnet til å ha hund. Og vi sjekkes av leverandørene våre flere ganger etter treningen på skolen også. Selvsagt kan ting skje, men jeg tenker at som førerhundbruker ville jeg sette pris på at noen tok kontakt og spurte. Men da ville jeg nok også forventet og håpe, at hvis jeg forklarte at jeg trengte bistand til å komme mer ut på tur, var den klagende villig til å bistå med dette. selv om du har oversikt over en del av området har du neppe oversikt 24/7 og da er det kanskje ok å starte med en prat framfor å gå på leverandører o.l, som er foreslått lenger opp i tråden. ed evt. direkte mishandling gjør man selvsagt noe og gir beskjed videre. Men en førerhund er statens eiendom og de avgjør i samråd med førerhundskolen hva som er akseptabelt. Og til slutt mitt evindelige... vær så snill. det heter F Ø R E R H U N D førerhund!!!!
|