Lurer på hvordan dere ville ha løst dette?

Pleier å gi hundene mine mat sammen.

Jeg har en på snart 3 mnd og en på 6 år.Hvis man skal gjøre det som i en flokk,burde vel den eldste få maten i skåla først?Men tror dere de bryr seg så mye?Han minsten er nemlig matvrak,og vil gjerne ta hennes mat.Er mye enklere å få tatt han vekk hvis han har sin egen mat allerede,og kan henvises til den. Er det greit å sette ned hans mat først?

 Men kanskje de ikke burde få mat sammen i det hele tatt? Den eldste er flink til sitt og værsågod,yngstemann jobber med saken.(-;

HildePGB:Hvis man skal gjøre det som i en flokk,burde vel den eldste få maten i skåla først?

?

Hunder spiser etter førstemann til mølla prinsippet når de er mer enn en og om de ikke er blitt lært opp til å spise på hver sin plass.  Samme som i ulveflokker, i grunnen...så den skjønner jeg ikke helt.

Du har sikkert rett i det.Hadde bare inntrykk av at de som var lavere på rangstigen "lot" "sjefene" spise først..og tenkte at da skulle vel den eldste ha først,hvis det skulle bli riktg...men regner vel egentlig ikke med at det er så farlig for dem,bare de får maten sin...(-:

HildePGB:
men skurken løper bort til hennes og prøver å knabbe....

Den eldste av mine var fæl til å ville stjele da yngstemann var valp, så de fikk mat i hver sin ende av rommet, og jeg passet på den første tida til spillereglene satt. 

har rang fremfor voksne, og kan fritt spise av alles mat når de er innenfor valpefredningsalderen.

Hvordan man forer med flere hunder sammen kommer gjerne av hundenes forhold til maten. Noen valper er så forslukne at de ikke bør ha konkurrenter i nærheten fordi de spiser for fort. F.eks. Noen voksne vil avgi sin mat til valpen og andre voksne med tendens til matforsvar vil kanskje heller sluke sin enn å dele.

Oftest skal de ha vært sitt for og oftest vil man vel at de skal lære å spise av kun sin egen mat? Så da blir det nokså individuellt hvordan man best skal få det til.

Hos oss har vi rekkefølge for å skape ro ved utdeling av mat og godis. Men jeg har brutt det prinsippet med en fra han var valp som har fått sin mat først i eget rom fordi han innhalerer maten og deretter skyver de andre ut av sine matfat og spiser vidre........så han egnet seg ikke til fellesbespisningen vår. Så der har det vært litt trening i bildet i forhold til hvem han får spise hva sammen med når. Øre og bein ol får han bare sammen med den av tispene mine som ikke gir han sitt;)

Jeg har også en med skyhøyt ressursforsvar som ikke spiser maten sin før noen andre vil ha den. Og også der er det nøye utvalgt hvem som får være hos. De andre som har normale spisevaner får sine kopper i fast rekkefølge på fast plass og spiser pent. Og så fjerner jeg koppene om noen ikke spiser opp. Ellers får jeg vektøkning på feil hunder.

Det viktigste er å skape ro rundt maten.

Jepp,var kanskje litt uklar,men tenkte vel egentlig mest på at jeg ønsker å finne en rutine for foring som kan funke også etter at denne valpelisensen er "utgått".

Takk ellers for råd!Føles nesten litt teit å spørre om dette,føles i grunnen som om det burde være litt elementært...men av og til må man vel komme med rare spørsmål!:-p

Ingen dumme spørsmål vettu :)

Jeg forer de sammen av praktiske grunner. Startet med å fore de litt lenger fra hverandre, men de har alltid hatt sin skål og sin faste plass og såise på. Nå er det kun vannskåla som skiller dem og det er IKKE lov til å spise av hverandres matskål. Ingen problem å fore samtidig, men om du har en glupsk valp bør du være i nærheten slik at du får stoppet den fra å stjele fra den andres skål.

En fast rekkefølge er veldig greit det, fordi det styrer hundenes forventning. Altså hindrer kniving og stress om å være først. Den eldste først er greit men ikke nødvendig og ikke alltid i overenstemmelse med rangen heller. Men det spiller ingen rolle. Det er forutsigeligheten som er poenget.

Mine tre eldste tisper har alltid spist sammen og nokså trangt på kjøkkenet. Men koppene er plassert så de har ryggen til hverandre. Tilfeldig at det ble sånn. Men egentlig litt lurt, fordi de ikke skal "stirre" maten i hverandre. Når de er ferdigspist går de runden og slikker i hverandres kopper. Som for å forvisse seg om at det virkelig er tomt? eller at det smakte likt?

Hvordan dine blir etter valpefredningen må du bare ta som det blir. Men det kan være greit å gi valpen mat alene så det er rolig i spisesit. Senere kan du prøve deg frem.

man kan jo bare stå imellom dem mens de spiser, for å holde de adskilt. Det er jo det jeg gjør når min gamle hund får noe mat..

Men jeg ville gitt de samtidig og jeg ville gitt de i hver sin skål.... Men jeg ville som sagt ikke latt valpen få lov å spise av skåla til den gamle.

selv vil eller ville er da ikke noe svar på hvorfor? hvorforet må vel være hundefaglig begrunnet og ikke basert på hva som passer en enkelt person? uten hensyn til hva som passer for hunder?

Du skriver at dere MÅ binde en hund fordi den ellers ville spist de andres mat. Jeg må da gå ut i fra at dere ikke har noen dører i huset, for man binder ikke hunder innendørs uten en god grunn og i hvertfall ikke mens de spiser. Jeg har også en som ville spist opp alle de andres mat om han fikk. Så han spiser i gangen, der han sitter pent og venter på sin værsågod og får sin nødvendige ro rundt måltidet. Om han hadde måttet se de andre ville han slukt maten = gått skyhøyt opp i stress under måltidet = ikke bra for en hund.

Her har vi trent en del på dette. Tispa på 7 mnd. hiver i seg sin egen mat for så og gå løs på eldstemann sin mat. Han bare rygger vekk og lar henne spise. Vi begynte fra starten av å passe på at hun ikke fikk stjelt maten hans, og nå går det mye bedre. Nå kan jeg gå ut av kjøkkenet uten at hun rører den, men hun prøver seg fortsatt noen ganger;)

Vi gir alltid eldstemann mat og bein først, men det er mest fordi han sitter rolig, mens henne må spinne rundt og hoppe i et par minutter før hun klarer å sitte rolig.

OscardelaRenta:
jeg ville gitt de mat samtidig, men bundet fast valpen slik at den ikke får tatt den andre maten. Vi har ei tispe som vi må binde fordi hun hiver i seg maten og gyver løs på de andres matskål etterpå.

Ærlig talt, man binder da ikke fast valpen. Gjør man det ender det opp med realt trøbbel etter hvert :-(   Jeg er sjokka, enkelte burde ikke hatt hund. 

CanisMinor:
Jeg er enig med Zapp. Faktisk :))

Jeg og :)