Dette med redusert kontakt ble den avgjørende faktoren da jeg bestemte meg for å avslutte valpedillaen min også. Dette blir nok det beste argumentet for deg om du ønsker overbevisning om å IKKE skaffe nr 2;)..

Da jeg leste overskriften på tråden slo det meg at "denne tråden har da jeg startet før en gang!?", og jammen husket jeg nesten riktig: http://www.canis.no/innlegg.php?id=232581

Her, i mars 2005, fikk jeg utrolig mange gode råd, de aller fleste ble fulgt - det var kanskje noe av forklaringen på hvorfor jeg ikke vil ha to hunder igjen... For det VAR krevende å være samvittighetsfull!

Snuppelure som jeg endte opp med etter halvannet-og-vel-så-det års grubling og leting var 4,5 mnd da hun kom til oss. Hun og Scott fant hverandre med én gang og hadde mye glede av hverandre, selv om han var en elendig oppdrager: hun fikk lov til alt og kunne lett ha utviklet seg til å bli litt av en tyrann overfor ham. Scott hadde så stor glede av "lillesøster" at han glemte å klø seg, og ble faktisk bedre av allergien et par måneder, og mye mer leken og glad. Dessverre varte ikke dette, og tilstanden hans ble så fort så mye verre at de endte opp med å bare få 4 måneder sammen før han ble avlivet.

Dermed ble mitt korte to-hundshold kanskje litt annerledes enn for de fleste. For det første: MYE sykdomspleie og bekymringer pga Scott. For det andre: Etterhvert ble han så avvisende overfor henne at de tilsynelatende ikke hadde noe glede av hverandre. Kom hun, så gikk han. Hun kom hele tiden og la seg i sengen med ham, da reiste han seg og gikk. Inviterte til lek: han gikk. Aldri aggresjon, aldri sure miner - han bare unngikk henne. Bortsett fra den siste uken: da knurret og glefset og bet han etter henne på en slik måte at vi fremskyndet avlivning og satte henne bort hos andre de siste dagene. Vi merket heller ikke noen reaksjon hos henne da han var blitt borte.

I utgangspunktet synes jeg det virker ideelt med to, og trives veldig godt med å "låne" en hund til i blant. Men når begge skal trenes hver for seg, begge skal ha turer hver for seg - og begge skal ha nok av begge deler blir det ikke lett å strekke til hvis man også har andre forpliktelser. For meg er det veldig viktig å ha veloppdragne, rolige hunder, så derfor mener jeg man skal ha tid og overskudd nok til å trene og sosialisere dem rikelig, særlig som valp. Hvordan skal en da få nok tid til "gamlehunden"?

Jeg ser det hos en venninne nå, som har en skadet hund og en ung og frisk: den "gamle" trenger mange korte turer, mens den unge behøver å få tatt seg ordentlig ut; det er ikke lett å tilfredsstille alles behov!

Etter Scotts død har jeg alltid tenkt at jeg ikke vil ha to hunder igjen. (Og så plassen det tar, da!) Hvis det viser seg at jeg vil ha en til hund, senere, så håper jeg på en måte at de "overlapper" hverandre, men hvordan skal en da beregne sånt?

Masse masse lykke til med avgjørelsen! Jeg tar iblant frem filmene av mine to fra den første uken deres sammen, og nyter mens jeg husker lykkefølelsen og vissheten om at det var riktig av oss å anskaffe den lille. Det er kanskje verdt slitet, sånn en følelse?

Milu:

puguni:

Jeg hadde en helt fantastisk nær kontakt med min eldste hund. Mye av det forsvant da den nye valpen kom i hus. Det er noe å tenke på. Det er ikke alltid at 2 hunder gir dobbelt glede av samme type. Jeg har det helt fint med mine 2, men den følelsen av at den eldste og jeg var et ”team” forsvant. Jeg har fått et annet hundehold og har veldig glede av begge to, men tenk litt over hva det vil si for gamlehunden, og hva det vil gjøre med forholdet mellom dere eiere og den hunden dere har nå.

 

 

Denne signerer jeg ;)

Jeg hadde det på samme måten også..  Og den tiden med eldstemann savner jeg faktisk selvom det er ok å ha 2 hunder også..  Nå er andremann her sambo sin men det faller jo endel på meg også når det gjelder å ha 2 stk.  For min del så blir det nok kun 1 hund igjen i framtiden.

 

Dette var noe jeg merket lett kunne skje, ganske umiddelbart etter at valpen kom til hus - men som jeg fant ut at jeg ikke ville tillate. Så jeg her hele tiden gitt den eldste stort sett samme oppmerksomhet som tidligere, og vi har opprettholdt vår gode kontakt...mens valpen faktisk har fått mindre. Jeg synes allikevel at valpen (som nå er blitt 7 mnd) og jeg har fått en veldig fin kontakt. For øvrig så har hver og en av de mye alenetid med meg - f.eks. har jeg hatt dem hver for seg med på hytta, noe som det virker som om begge setter pris på!

Synes ikke det er noen særlige gode grunner for ikke å ha to hunder. For min del, er vel det eneste at det krever noe mer planlegging, og nå om dagen når begge har løpetid, kan det bli litt styr når vi møter brunstige herremenn på vår tur, som ser sitt snitt til å fri til dem begge, og ikke tar nei for et svar...:) Ellers så er det jo dobbelt opp av alt det positive! samt at de stortrives sammen :):) 

Lucylove:
Jeg tror TS helst ville overbevises om å ikke kjøpe en valp til, du gjør det nok ikke akkurat veldig enkelt nå;).. Og forresten ødelegger du overbevisningen min også. Jeg som akkurat hadde slått meg til ro med en hund.. hehe.. =)!

Huff da.. var ikke meningen det da :):)

Anette&Seriina:
Men altså, jeg tenker litt at det er litt mindre (om enn bare psykisk) styr med en mindre hund og min middels store ? Altså, ikke så kavete/bråkete herjing o.l. Dessuten kan minsten som valp tas med på tur og i ruggsekk når det blir for langt, så slipper man turer hver for seg hele tiden pga forskjellige behov. Og det med passing; er jo bare å sette de hver for seg;P Lettere ihvertfall. (*skjønner dere hva jeg mener med at jeg er blitt helt blåøyd eller??;P*)

(min uthevning)

Turer hver for seg har ikke så mye med turlengden å gjøre som med det (for valpen) å lære seg å bli selvstendig og møte verden uten støtte i eldstehunden - som igjen trenger tid for seg selv, "lese avisen" uten et knøtt i følge, liksom... ;)

Egentlig har jeg vel ingen tro på at noen råd kan svekke valpedillaen slik da;) Men det er godt å vite at andre har opprettholdt kontakten med hunden sin selv om valp nr 2 kommer i hus, jeg kan godt skjønne at det kan være en utfordring. Da har vel du en god metode da=) 

Så lykke til til TS, og samboeren stakkars;)..

Anette&Seriina:
Men altså, jeg tenker litt at det er litt mindre (om enn bare psykisk) styr med en mindre hund og min middels store ? Altså, ikke så kavete/bråkete herjing o.l. Dessuten kan minsten som valp tas med på tur og i ruggsekk når det blir for langt, så slipper man turer hver for seg hele tiden pga forskjellige behov. Og det med passing; er jo bare å sette de hver for seg;P Lettere ihvertfall. (*skjønner dere hva jeg mener med at jeg er blitt helt blåøyd eller??;P*)

Hehe, tror ikke du slipper unna herjing uansett rase/størrelse jeg da. En hund av liten rase kan være mer energisk enn en av stor rase, så regn med det;)

Rent praktisk er det greiere med en mindre, det tror jeg nok. Mine to er store, og de både synes, merkes og høres bedre enn små, men de herjer egentlig ikke så mye i forhold til alderen. Begge sover i timevis hver dag, og er godt fornøyd med en times tur hver dag, pluss hundetrening noen dager i uka, og litt trening her hjemme et kvarters tid.

Mindre psykisk styr for deg kan det nok bli med en mindre. Jeg merker at jeg må ta mer hensyn til omgivelsene med to store enn med en stor, der slipper du lettere unna med mindre hunder. Å ha mindre hunder er enklere i forhold til omgivelsene enn to store, det er sikkert!

Ja, jeg skjønner hva du mener :) For øvrig trenger hundene å gå tur hver for seg, spesielt fordi valpen må lære seg å takle utfordringer på egenhånd!

Lykke til :)

Har nok sikkert mest med min samvittighet å gjøre..  ;)  Nå har eldstemann her vært vant til å være med 24/7 siden hun ankom oss 9 uker gammel.. Den blir litt vanskelig nå når det er 1 til som trenger sitt også..  Nå har ikke jeg det hele og fulle ansvar for yngstemann men jeg vet ihvertfall for min del så trives jeg nok best med en hund å kose meg sammen med.

Jeg sier ikke at det er bare negativt å ha 2 hunder for det er det ikke ;).. Men at det bare er positivt med det kommer vel ann på øye som ser. ;) og ikke minst av hvordan du forventer det vil bli med 2..  

Det å ha 2 store kontra å ha 2 små vil jeg også påstå at det krever litt mer av deg som eier.. 

Lucylove:

Egentlig har jeg vel ingen tro på at noen råd kan svekke valpedillaen slik da;) Men det er godt å vite at andre har opprettholdt kontakten med hunden sin selv om valp nr 2 kommer i hus, jeg kan godt skjønne at det kan være en utfordring. Da har vel du en god metode da=) 

Så lykke til til TS, og samboeren stakkars;)..

Jeg synes egentlig noe av kontakten med nr 1 er LITT svekket, i forhold til at nå er ikke hun den eneste som får kos, den må fordeles osv. Dessuten har hun alltid villet, og nå også, trekke seg tilbake når hun er trøtt. Det fører jo til at hun sover mer alene enn den andre, han er mer våken og mer i nærheten alltid enn hun er.

Men når det gjelder trening og fokus da, er hun som forvandlet. Max fokus under trening nå i forhold til før, da hun kunne ta seg råd til å virre omkring. Tiden med "mor" er tydeligvis mer verdifull enn før, og begge setter pris på alenetid med meg, enten det er til trening eller kos. 

 Så Maja er blitt enklere ved å få Otto i hus. Samtidig har hun en å styre med når hun kjeder seg, og en turkamerat av samme kaliber. Ser hun har fått mye mer ut av turene nå, og mye mer glimt i øyet enn da hun var alene. Nå har hun en å leke med og en å utforske sammen med. Vi går veldig mye i skog og mark, de kan være løse mesteparten av tiden, og det er storkos for dem. De får noen turer hver for seg også, men det er mest båndtrening og miljøtrening.

Illiya:

Lucylove:

Egentlig har jeg vel ingen tro på at noen råd kan svekke valpedillaen slik da;) Men det er godt å vite at andre har opprettholdt kontakten med hunden sin selv om valp nr 2 kommer i hus, jeg kan godt skjønne at det kan være en utfordring. Da har vel du en god metode da=) 

Så lykke til til TS, og samboeren stakkars;)..

 

 

Jeg synes egentlig noe av kontakten med nr 1 er LITT svekket, i forhold til at nå er ikke hun den eneste som får kos, den må fordeles osv. Dessuten har hun alltid villet, og nå også, trekke seg tilbake når hun er trøtt. Det fører jo til at hun sover mer alene enn den andre, han er mer våken og mer i nærheten alltid enn hun er.

Men når det gjelder trening og fokus da, er hun som forvandlet. Max fokus under trening nå i forhold til før, da hun kunne ta seg råd til å virre omkring. Tiden med "mor" er tydeligvis mer verdifull enn før, og begge setter pris på alenetid med meg, enten det er til trening eller kos. Så enten er det at hun må dele på oppmerksomheten, eller så er det at hun er på tur ut av puberteten som gjør henne mer fokusert på meg. Men når en har to, så tvinger trening seg fram også. En kan ikke la være, både for aktivisering, og fordi begge er i "oppdragelsen". Så jeg har også trent mye mer med dem etter at Otto kom hit, for det må jeg rett og slett.

 Så Maja er blitt enklere ved å få Otto i hus. Samtidig har hun en å styre med når hun kjeder seg, og en turkamerat av samme kaliber. Ser hun har fått mye mer ut av turene nå, og mye mer glimt i øyet enn da hun var alene. Nå har hun en å leke med og en å utforske sammen med. Vi går veldig mye i skog og mark, de kan være løse mesteparten av tiden, og det er storkos for dem. De får noen turer hver for seg også, men det er mest båndtrening og miljøtrening.

Illiya:

 

 

Jeg synes egentlig noe av kontakten med nr 1 er LITT svekket, i forhold til at nå er ikke hun den eneste som får kos, den må fordeles osv. Dessuten har hun alltid villet, og nå også, trekke seg tilbake når hun er trøtt. Det fører jo til at hun sover mer alene enn den andre, han er mer våken og mer i nærheten alltid enn hun er.

Men når det gjelder trening og fokus da, er hun som forvandlet. Max fokus under trening nå i forhold til før, da hun kunne ta seg råd til å virre omkring. Tiden med "mor" er tydeligvis mer verdifull enn før, og begge setter pris på alenetid med meg, enten det er til trening eller kos. 

 Så Maja er blitt enklere ved å få Otto i hus. Samtidig har hun en å styre med når hun kjeder seg, og en turkamerat av samme kaliber. Ser hun har fått mye mer ut av turene nå, og mye mer glimt i øyet enn da hun var alene. Nå har hun en å leke med og en å utforske sammen med. Vi går veldig mye i skog og mark, de kan være løse mesteparten av tiden, og det er storkos for dem. De får noen turer hver for seg også, men det er mest båndtrening og miljøtrening.

Skjønner. Det viktigste for meg er jo kontakten, siden vi driver lydighet, og snart agility, og derfor ville det være ille om en valp skulle rokke ved alt vi har sammen. Men da vet vi at det finnes andre der ute som det har gått bra for, og som også har enda mer positive erfaringer etter valp nr2. Men alt kommer vel an på eieren vil jeg vel tro. Veldig fine hundene dine=)! Takk for dine erfaringer=)

Lucylove:

Illiya:

 

 

Jeg synes egentlig noe av kontakten med nr 1 er LITT svekket, i forhold til at nå er ikke hun den eneste som får kos, den må fordeles osv. Dessuten har hun alltid villet, og nå også, trekke seg tilbake når hun er trøtt. Det fører jo til at hun sover mer alene enn den andre, han er mer våken og mer i nærheten alltid enn hun er.

Men når det gjelder trening og fokus da, er hun som forvandlet. Max fokus under trening nå i forhold til før, da hun kunne ta seg råd til å virre omkring. Tiden med "mor" er tydeligvis mer verdifull enn før, og begge setter pris på alenetid med meg, enten det er til trening eller kos. 

 Så Maja er blitt enklere ved å få Otto i hus. Samtidig har hun en å styre med når hun kjeder seg, og en turkamerat av samme kaliber. Ser hun har fått mye mer ut av turene nå, og mye mer glimt i øyet enn da hun var alene. Nå har hun en å leke med og en å utforske sammen med. Vi går veldig mye i skog og mark, de kan være løse mesteparten av tiden, og det er storkos for dem. De får noen turer hver for seg også, men det er mest båndtrening og miljøtrening.

 

 

Skjønner. Det viktigste for meg er jo kontakten, siden vi driver lydighet, og snart agility, og derfor ville det være ille om en valp skulle rokke ved alt vi har sammen. Men da vet vi at det finnes andre der ute som det har gått bra for, og som også har enda mer positive erfaringer etter valp nr2. Men alt kommer vel an på eieren vil jeg vel tro. Veldig fine hundene dine=)! Takk for dine erfaringer=)

Takk for det:)

Ja, kontakten er bedret, så det skal du ikke være redd for. Men den personlige nærheten og kosen må fordeles. Tror det er mest jeg selv som føler på det da.  Det var vel litt enklere sagt, tror jeg...men jeg bruker alltid for mange ord til å få sagt ting;)

scottsmor:Turer hver for seg har ikke så mye med turlengden å gjøre som med det (for valpen) å lære seg å bli selvstendig og møte verden uten støtte i eldstehunden - som igjen trenger tid for seg selv, "lese avisen" uten et knøtt i følge, liksom... ;)

Særlig det første der er kjempeviktig!!!  Særlig det å lære seg å takle andre hunder er viktig at de gjør helt på egenhånd, men også forskjellige omgivelser.  Jeg vet om folk som har brent seg på den delen, og endt opp med en yngstehund som blir forferdelig avhengig av støtte hele tiden, og som aldri klarer å bygge seg opp en selvstendig plass i livet.  Det er søtt å observere to hunder som er som erteris og følger hverandre opp og gir hverandre trygghet, men de trenger hver sin selvstendige platform også, fordi det vil alltid være ting som skjer hvor de må takle verden alene.

Jeg har to hunder og det går mye tid til dem. Jeg må bruke mye tid til å gå tur med en om gangen. Jeg trener dem hver for seg. Det blir mye vasking og støvsuging. De lærer av hverandre og plukker opp uvaner av hverandre. Begge blir kjempeglad når jeg får besøk og begge to hilser på de besøkende med å hoppe opp. Det koster mer å ha to hunder. Jeg har ikke fått like god kontakt med begge fordi de er så forskjellige. Jobber med saken.

Så til det positive, hehe: Alle uvaner kan trenes vekk. Jeg har bare hatt mine to i litt over et år og de er 3 år og 1,5 år. Jeg jobber mye med å få gode rutiner nå slik at livet med dem vil bli mye lettere senere. De har mye selskap i hverandre. Folk tror at det må være helt kaotisk i leiligheten min med disse to, men faktisk så ligger de stort sett i sengene sine og sover. De leker ikke sammen inne for jeg har aldri tillatt det og de har ikke tilgang til leker.

Anette&Seriina:

Jeg spurte om grunner til ikke å få en til altså!! ;P

Styr? Stress? Kav? Hvorfor så mye mer jobb? (dersom det ikke er raser som krever mye pelsstell såklart, da ser jeg all ekstra jobben)

Her vil jeg tro at jobben ble tredoblet, ikke fordoblet. Og det har lite med pelsstell å gjøre. Ting som er ekstrajobb i hverdagen for oss (og dermed ikke automatisk for deg da, viktig å få med det).

1. Fellesturer med ett menneske og to hunder er for min del noe jeg nesten gjør bare når jeg "må". De har veldig forskjellige behov på turene, og dette har forsterket seg og forsterket seg. Min ene hund er blitt mer og mer snusete, tenk ekstremvarianten av sutreinnlegg på canis om hunder som bare vil snuse og ikke gå. Han andre vil gjerne spurte i økter, snuse. Så fellesturer med ett menneske og to hunder her i gården kan lett ende opp med to forstrekte armer, to furtete hunder og en irritert eier. Da har du med andre ord mest aleneturer. Og til tross for at de er samme rase, vil jeg anslå at hund nummer to krever minst dobbelt så mye aktivitet.

2. Logistikken for oss ble ganske annerledes. Da jeg hadde én hund (som forøvrig nok må kalles en ekstrem enkel hund å ha) tenkte jeg lite over at jeg hadde hund, hvis du forstår. Hun bare var med overalt uten at det var noe big deal. Litt sånn uteliggerhund, bare at jeg hadde henne i bånd. Dette er totalt forandret med hund nummer to. En ting er at de er to, en annen ting er at han har et helt annet lynne, og at jeg ikke har klart å lære ham opp på samme måte. En annen ting er at vi ikke har bil. Skal vi reise et sted, særlig med bagasje, er det stor forskjell på en hund og to. I hvert fall her i gården.

3. Ressurser er plutselig blitt et issue. Hvem som ligger hvor, hvem som spiser hvilken støvdott, hvem som bestemmer at hva er hvor ogsåvidere. Jeg må tenke mye mer aktivt på disse tingene og være føre var, følge med på provoserende blikk og hanekam og gud vet hva. Om jeg sitter i sofaen en kveld og slapper av med et eller annet, følger jeg jevnlig med på stemningen. Dovne kveldsaktiviteter av typen "lese en bok mens du hiver ut et par never tørrfór som kan snuses opp", blir forandret til mer aktiv aktivitet. Da må bok legges bort, hund nummer to må vente i et annet rom, alt må ryddes bort før de bytter etc. Eller små ting, som man kanskje aldri ville tenkt på. Om f.eks tispa mi er menneskeleken, dvs hun vil leke med meg eller bedre halvdel, spontan lekeslåssing/drakamp/du-fanger-ikke-meg etc. Tar det ca. to tienddelssekunder før han også springer bort. Og det blir jo ikke det samme. Plutselig må man dele den oppmerksomheten *hun* ville ha, eller man må føle seg kjip ved å vise bort hannhunden og leke med ham etterpå ogsåvidere.

4. Dette er muligens spesielt for mitt hundehold. Men jeg opplevde store forskjeller på hundepersonlighetene, og hvor mye jobb jeg må legge inn angående hverdagslydighet. Tispa mi er hverken lydig eller ulydig. Men det er sjelden problematiske ting hun gjør, og jeg kan alltid stoppe henne hvis det er viktig. Gå pent i bånd er på en eller annen måte bare lært inn, uten at jeg er helt sikker på hvordan. Selv om jeg egentlig oppfatter hannhunden min som mye mer lettlært og glad i trening, har han mange hverdagsissues jeg aldri helt får grep om. Fra å rive i stykker viktige papirer og bibliotekbøker, til å gå nogenlunde sivilisert i bånd. Til å tolerere besøk uten å gå berserk. Så den oppdragelsen som fungerte bra på nummer 1, må bli mye mer aktiv og jobbete på nummer 2. 

Mitt poeng er selvfølgelig ikke at det er fælt å ha to hunder, det er gøy det, i vårt tilfelle både for eiere og hunder. Men vær forberedt på at det minst *kan* dobles i arbeid og små fortredeligheter. Hvis dette er null problem for deg, da ville jeg nok vurdert det. Det er definitivt verdt det for oss i hvert fall. Men at det kom endel ekstra hodebry som aldri hadde falt meg, det er også sant. Jeg er også veldig glad for at vi er to eiere. Da har man alltid noe å falle tilbake på når det er mye jobb/du blir syk/du er sliten. Men det er jo mange aktive mennesker som har flere hunder alene.

Viktige spørsmål å stille seg selv:

1. Hvor mye jobber du aktivt med hunden din?

2. Hvor mye tror du realistisk sett du ville orket å øke dette? (Sett utenom valpetid)

3. Har du hundepassere som kan stille opp, til enda en?

4. Hvorfor ønsker du deg en hund til?

5. Hva slags rase har du, og hva ønsker du deg?

6. Har du eneansvar for hunden, og hvs ikke, hva sier i tilfelle den andre parten?

7. Har du økonomi til økte utgifter i fór, forsikring, veterinær og eventuelt annet?

8. Bor du gunstig til for en hund?

9. Hva slags forhold har hunden din til deg, og til andre hunder?

10. Hvis det blir en smule mer jobb, og den nye hunden har et par problemer du ikke har forutsatt, og eventuell samboer blir en idiot og ikke gidder å hjelpe til: Er motivasjonen så sterk at du ville fått det til greit allikevel de neste årene?

Hmmm...jeg bruker mye tid på hundene mine, men bortsett fra den ekstra timen tur hver dag (som jeg har godt av) så opplever jeg det ikke som mye ekstraarbeid med en i stedet for to.  Litt mer blir det, men på langt nær dobbelt så mye.  Der er veldig forskjellige og har forskjellige krav, men utifra hva jeg leser her inne så håndhever jeg kanskje en del regler litt hardere enn mange, og jeg bruker stemmen og kroppen mye til å blokkere og si klart i fra hvordan jeg vil ha det (enten det gjelder å "kaste" dem ut av kjøkkenet, gå imellom om de skulle krangle om tyggesaker eller bruke sinnastemmen nå og da om de ignorerer en høfligere beskjed), fordi jeg ikke orker at de skal styre hva, når og hvordan goder skal fordeles...noe de gjerne hadde gjort hadde jeg latt dem. 

Jeg har også oppdaga at det å kommunisere hvordan jeg vil ha det tydelig - gjennom å bruke faste ord og uttrykk, også sparer meg for utrolig mye jobb.  "Hvile mage" etter tur betyr ALLTID at det ikke er håp om mat med det første, på samme måte som "hvile mage" etter mat betyr at det ikke er håp om tur med det første.  "Sove natta" betyr at jeg har tenkt å legge meg og forventer at de gjør det samme.  "I morra" betyr alltid at de bare kan glemme det de ber om, og da er diskusjonen som regel over.  Begge kan forskjellen på "i senga" og "i sofaen", og navnene sine, så i stedet for å styre med å holde dem unna hverandre i forbindelse med tyggesaker, så får de hver sin beskjed...som de faktisk som regel forholder seg til, uten at jeg må GJØRE noe med det utover å ha ørene åpne for at min ressursforsvarende yngstemann ikke kommer tuslende med sin dyrebare tyggeting bare for å bråke med den eldste - og da holder det å kommandere ham tilbake til der han var - i senga si.  Vi har mange ord...og i det siste har jeg faktisk eksperimentert med å kombinere verb de kan og steder de kan - og siden begge deler sitter, så virker det faktisk i setninger på 4-5 ord selv om de ikke har hørt ordene i den sammensetningen før.

Jeg skal ikke påstå at dette er en glimrende hundebok (eh...-hefte), men jeg er glad jeg leste den før jeg fikk nummer 2.  Den har noen gode poeng som er greie å ha med seg.

Ingrid&Diesel:
Det krever så mye å lese på engelsk:P

Boka er så tynn at de aller fleste burde klare å kjempe seg gjennom :)

Hmm, masse gode svar - takk takk! Håper dette bare er en fase, for jeg leser og tenker bare " det fikser jeg" eller "det skjer ikke meg sånn som min nåværende hund er". Og det er virkelig ikke likt meg:O! Jeg overtenker og overanalyserer, og tenker det verste og forbereder meg på det. Uten om nå da, hvor alt bare er rosenrødt...:/ Det går nok over, for dette er som sagt ikke likt meg. Er alt for mange viktige punkt å måtte godtta - noe jeg ikke er sikket på om jeg vil. Miste hunden min som hun er nå f.eks., forferdelig:(

Egentlig tror jeg ikke at jeg vil ville - for å si det sånn. Problemet er bare at på nåværende tidspunkt vil jeg - veldig. Heh, men det er uansett laaangt fram i tid, så er det kun er fase går det over. Hvis ikke så må det være men to be;)

Takker for all hjelp folkens<3