Jeg har ei tispe på 8 år. Jeg har hatt henne i ca 3 år nå og hun er ikke spesielt godt sosialisert fra hun var liten. Sosialt sett har hun stort sett forholdt seg til en kun en annen hannhund i familien, men han ble avlivet for ca 3mnd siden.

Jeg har nok vært litt for lite flink til å sosialisere henne selv da hun ikke ser ut til å trives med andre hunder og har hatt nok glede i den andre hunden. Hun elsker mennesker, men ikke fult så godt hunder.

Når vi går tur og hun ser en annen hund viser hun som regel interesse for den hunden og begynner å pipe og vil bort til hunden. Etter en kjapp skjekk på den andre hundens lukter er det nok (det er ikke alltid at hun må gå helt bort til denne hunden heller). Da vil hun gjerne gå videre og ikke hilse noe mer utover dette. Da går hun som regen bak meg og viser med signaler at hun ikke har noe interessa av den andre hunden.

Om vi derimot ikke går med en gang og den andre hunden viser for stor interesse for henne og kommer for nær, føler hun seg ikke tilfreds og begynner å snappe etter den andre hunden og ev bjeffe/knurre.

Om den andre hunden derimot ikke er spesielt interesert kan hun være løs sammen med denne hunden og vise litt interesse og nysgjerrighet for den. Lukter ofte på det samme og markerer over osv.

Det jeg er litt usikker på er når og om jeg ev skal gripe inn om vi er sammen med andre hunder og hun begynner å gå i forsvarsposisjon med knurring og snapping etter de? Jeg har jo lært at om den andre hunden ikke tar hintet og lar henne være i fred kan det fort utvikles til aggresjon og slagsmål.

Nå skal det sies at jeg ikke kan forestille meg at det vil skje med henne, men man vet aldri.

Skal jeg gripe inn og "fortelle" henne at hun skal slutte når situasjone å bli litt i varmeste laget (hun snapper og knurrer) eller la henne styre showet selv?

Det er jo ikke mulig å gå tur sammen med andre med med hund uten at dette skjer. Jeg kan jo ikke unngå disse turene heller, det blir jo helt feil.

Jeg skulle bare ønske hun kunne bli litt mer åpen og avslappet slik at vi kan kose oss på tur!:) 

Dette ble veldig rotete, men kom gjerne med spørsmål det som er uklart!:) Jeg setter pris på alle tilbakemld!:)

Spørsmålet er i utgangspunktet om jeg skal la henne drive med snapping og knurring eller gripe inn, ev når?

Jeg prøver å sosialisere henne med hunder som er mer avslappet og ikke har noe særlig interesse for henne og tar hintet, men det er veldig begrenset på hvor mange slike hunder man finner...

Jeg skal skaffe meg valp våren 2011 og blir litt bekymret når jeg ser hvordan hun er overfor andre valper, men mulig det kan gå helt fint:)

Hunden din høres jo ut til å ha kjempegod styring på dette? Hun viser jo tydelig med språket sitt hva som er ok for henne og når nok er nok. Det er jo du som ikke tar signalene hennes på alvor. Hun har jo etter det du skriver selv gitt deg løsningene her :)

Du skriver at hun etter en kort hilsing, går og setter seg bak deg og ikke vil ha mer med den andre hunden å gjøre. javel.. så hvorfor skal hun da tvinges til det? Ta signalet hennes på alvor og gå videre, eller be de med den andre hunden gå videre.. eller unna. Å tvinge henne til fortsatt kontakt vil bare forsterke en evt usikkerhet eller engstelse hos henne. Samt svekke tilliten hennes til deg.

Hun viser interesse når hun får gå løs sammen med enkelte hunder og tar da til en viss grad kontakt om jeg forstår deg rett? JA men det er jo dette som er naturlig tilnærming for hunder som er litt usikre :) Hun gjør det jo så riktig :)

Finn dere noen som du vet har trygge hunder med god språkforståelse, og la henne utforske og nærme seg på egen hånd. Så kan det hende dette går seg til før du vet ordet av det. Kunsten er å la henne få mange gode opplevelser.. så vær nøye på HVEM dere gjør dette sammen med. Om du er usikker på hvordan, ville jeg snakket med en instruktør som er god på dette. Anbefaler også Rugås sin bok " På talefot med hunden"

Du skal for all del IKKE gå inn og straffe henne for å bruke språket sitt! Ei heller begerense henne på noen måte ift dette. Det vil isåfall bare gjøre usikkerheten hennes enda større. DU må lære av henne tror jeg.. og ikke omvendt :)

Jeg har aldri tvingt henne til å hilse, selvfølgelig aldri! Om jeg møter folk jeg kjenner og begynner å snakke gir jeg henne langt bånd slik at hun kan sette seg der hun føler seg mest trygg.

Hun bestemmer alt selv og ting har alltid gått på hennes premisser, men jeg har bestandig vært usikker på hvor langt jeg skal la det gå. Jeg kan aldri ha henne sammen med valper/unghunder da de kan få seg en skikkelig dårlig opplevelse om de ikke er smart nok til å holde seg unna, noe som er vanskelig for en overivrig valp.

Det er nok derfor jeg tenker på hvordan det skal gå å få en hund til i hus...

Men, det er heller ikke enkelt å alltid legge til rette for dette da jeg gjerne vil treffe andre som tilfeldigvis har hund uten å ha dårlig samvittighet for at hun er hjemme alene for å slippe å møte disse hundene.

Det er vel bare å fortsette treninga:) Hun har liksom grodd litt fast og gjort se opp noen meninger om ting:)

Det høres fornuftig ut å holde henne unna valper og unghunder, da disse ofte ikke er språksterke nok enda.

Hun er jo en gammel dame, og spørsmålet er selvsagt hvor mye du skal styre med dette når det ikke er gjort før. Jeg ville kanskje brukt en erfaren instruktør isåfall. For å gjøre prosessen så kort og så lett som mulig for henne. De fleste tisper har jo valpelisens på valpene frem til de er en 4  - 6 mndr. Men ut i fra det du skriver, går jeg ut fra at dere har prøvd, og ikke gjortgode erfaringer med dette heller ? Dersom dere planlegger en hund nr 2 ganske snart, ville jeg uten tvil ha snakket med en atferdsterapeut/ instruktør som er god på dette med språk og usikkerhet. Slik at dere kan få et godt samspill mellom henne og valpen med en gang. Dersom det ikke er aktuellt med hjelp utenfra, ville jeg kanskje ventet med en ny hund?

MKB:

Når vi går tur og hun ser en annen hund viser hun som regel interesse for den hunden og begynner å pipe og vil bort til hunden. Etter en kjapp skjekk på den andre hundens lukter er det nok (det er ikke alltid at hun må gå helt bort til denne hunden heller). Da vil hun gjerne gå videre og ikke hilse noe mer utover dette. Da går hun som regen bak meg og viser med signaler at hun ikke har noe interessa av den andre hunden.

Om vi derimot ikke går med en gang og den andre hunden viser for stor interesse for henne og kommer for nær, føler hun seg ikke tilfreds og begynner å snappe etter den andre hunden og ev bjeffe/knurre.

Jeg prøver å få råd fra en adferdsterapaut som jobber på hudeskolen der jeg tar hudetrenerutdanning, men jeg har ikke vært på egene timer. Jeg vil nok ta timer til en adferdsterapaut om ting ikke endrer seg, men det er 1 1/2 år til valpen kommer, så noe håper jeg vi kan klare før den tid!:)

De situasjonene du viser til hvor hun ikke har retrettmulighet, oppstår når det er ivrige hundeeiere som mener de har en veldig snill hund og lar hunden sin slite seg innpå min hund. Jeg tar som regel av henne båndet så kjapt jeg om situasjonen blir for ille slik at hun blir fri til å trekke seg unna. Selv sitter jeg i rullestol og har ikke den store bevegelsesmuligheten og dermed ikke den store muligheten til å alltid å trekke unna. Det som ofte skjer er at hun begynner å gå rundt meg med den andre hunden etter seg og det er jo begrenst hvor langt båndet er, så hun kan fort bli låst om jeg ikke tar av båndet.

Jeg blir så innmari frustrert når andre bare lar hunden sin få fritt spillerom når de møter andre hunder!!

Etter endret:

Jeg er enig med deg i om det på liv og død skal sosialiseres, men jeg vil ikke gi helt opp. En gylden middelvei tenker jeg:)

Da ble det litt lettere å forstå hva du mente ja :)

Det høres jo ut som om du tenker, og etter beste evne gjør, rett ift usikkerheten hennes. Og jeg skjønner frustrasjonen over at de du møter ikke tar signalene. Dette er jo dessverre noe av det man ikke kan kontrollere.

Men ut i fra det du beskriver her, syns jeg bare dere  skal fortsette å jobbe som dere gjør. Veldig bra at du tar henne så på alvor at du legger ned en innsats ift dette :)

Takk for fine innspill!:) Det er enkelt å låse seg fast og da er det fint å høre andres synspunkt:) 

Jeg skal ikke gå og tenke/bekymre meg fult så mye ang sosialisering fremover og heller ta det litt som det kommer. 

Helt enig! Og snapping er et sterkt signal som man må ta på alvor! Derfor må jeg lufte ting litt når jeg blir usikker.

Selv om andre hundeeiere mener at "nei, min hund er så snill og vil ingen vondt og vil bare hilse/leke", så betyr det ikke at den andre hunden liker det. Det er der "problemet" ofte ligger hos meg.

Jeg blir veldig redd for at min hund skal komme til å skade en annen hund fordi den andre hundeeieren ikke er forsiktig. Ofte kommer det jo konsekvenser av det..

Vi skal begynne med lydighet neste uke og da skal jeg benytte meg av miljøtrening som den hundeskolen har, utnytte muligheten når jeg har den:) Da blir det jo under kontrollerte forhold:)

I løped av de siste dagene har det vært hunder innom her, ikke på besøk, men fordi eierne har vært innom med ting. Da har hundene dems vært i bånd og min hund har vært løs og har kunnet gå hvor som helst i huset. Noen av gangene vil hun gjerne sitte i fanget. Det kan ofte skjje i situasjoner hvor hun virker usikker. Da trygler hun om å få komme oppi fanget mitt (jeg sitter i rullestol), for der er det trygt og godt.

Det jeg har tenkt en del på er om det egentlig blir riktig å la henne komme oppi fanget, eller om det blir litt for "lettvint" løsning for henne da jeg ikke kan se at hun ikke er utsatt for noe fare eller trusler? Tenker ikke bare på her hjemme men også andre plasser hvor det har skjedd. Jeg opplever ikke at hun føler seg presset i disse situasjonene, bare veldig usikker...

Noen tanker, uten at jeg har lest hele tråden. Hun trenger jo absolutt ikke være nervøs i det hele tatt. Min tispe er litt slik, men hun vil hilse og kan være sammen med hunder, men helst skal de holde litt avstand. Hun gidder ikke bli hoppet på eller bli "overfalt" av interesserte hannhunder. Knurringen og glefsingen er jo en beskjed til de om og holde seg på avstand og trenger absolutt ikke være aggresivt.. Jeg tolker min som "voksen", hun har rett og slett vokst fra behovet med leking og herjing og ønsker en roligere tilværelse. Ikke alle hunder er interessert i lek og herjing. For noen er det nok med å hilse og noen bryr seg ikke så mye om det en gang.

For min del går det bra med to hunder i hus, de går fint over ens og leker godt sammen. Nå er min tispe litt yngre enn din da. Men med en evt valp så er det din oppgave og oppdra valpen, din oppgave og sørge for at din tispe for være ifred når hun vil det, og på den måten vil hun ikke ha noe behov for og sette den på plass.

Uansett om det er usikkerhet eller uinteressert så er det din oppgave og få bort den andre hunden eller ta din hund på "trygg" avstand. Skjønner ikke helt hvorfor tur er så vanskelig? Man kan jo gå tur uten at hundene går oppi hverandre..?!

Tur trenger ikke å være vanskelig om alle hundeeiere har vett nok til å kunne holde sine hunder unna fremmede hunder. Det er litt vanskelig for meg å holde løse hunder som kommer og trenger seg på min hund unna da jeg sitter i el-rullestol. Min hund er vant til rullestolen, mens andres hunder tenker ikke på det, kun hunden min. Med fare for å kjøre på den andre hunden, så velger jeg som regel å stoppe og prøve å få den andre hundeeieren til å kalle inn hunden sin eller komme å hente den.

Det ender som regel med at de går rundt og rundt stolen til båndet ikke rekker lengere, da er hun låst og kommer seg ikke unna. Når en hund snapper, som hun gjør når andre hunder kommer for nær når det ikke passer henne, så er det et sterkt signal som man nesten kan tolke som "aggresivt" mener jeg. Om den andre hunden ikke tar det signalet kan det fort utvikle seg til aggresjon (om man skal tolke adferdsbøker), altså med hensikt å skade.

Jeg prøver derfor å ta av båndet når jeg ser en løs hund kommer i mot, slik at det ikke oppstår en slik situasjon med båndet. Hun er veldig grei å ha løs også, så det går helt fint:) 

Hvilken av de 2 hundene dine var det du fikk først? og hvordan var den hunden før det kom en valp?  Jeg ser absolutt ikke bort i fra at det vil gå helt fint med en valp, men hvorfor ikke prøve å forberede hunden min litt på forhånd likevel?:) Jeg tenker ikke å legge opp en treningsplan, men bare ta det som den kommer. Gå på noen miljøtreninger som er på mandager. Vi har jo tross alt over 1 år på oss:) Men jeg vil veldig gjerne høre hvordan det har gått med andre som er i ca samme situasjon, få noen ideer og tips.

Jeg er rimelig sikker på at min hund er mye usikker, det er ikke vanskelig å se. Men om jeg skal styre så mye pga det vet jeg ikke om det er noe vits i.

Jeg hadde min tispe først, som gjerne vil ha et fredelig liv. Som valp var hun aktiv og leken, men ble "voksen" etter hvert. Hun er ikke aggresiv, men begynner med knurring, hjelper ikke det så snapper hun, har til dags dato ikke bitt noen så det er advarsel, ikke et faktisk forsøk på å bite. Hun leker godt med "valpen" og de observeres ofte i direkte herjing, andre hunder er hun ikke like leken til, ytterst skjeldent kan hun få et innfall. Min hund er jo ikke usikker, men kan likevell oppfattes på samme måte som din, vertfall slik jeg forstår det, det har gått helt fint. En valp blir jo også mindre truende og om du klarer å skåne din voksenhund for de værste raptusene så tror jeg ikke det skal være noe problem. De vil jo, mest sannsynlig, bli en flokk etterhvert og bli trygg på hverandre.

 Hvis det kommer en løs hund, som jo er vanskelig og kontrollere, enten man sitter i rullestol eller ei, så ville jeg ikke stoppet. De fleste hunder har jo vet til og flytte seg, og om de ikke gjør det med en gang så kan du jo kjøre på de forsiktig så de skjønner at de må passe seg. Du har en nervøs hund(regner med det stemmer, siden du sier det:)) og ved å stoppe når en hund kommer så kan det signalisere usikkerhet fra din sin side, noe som bare vil forsterke usikkerheten hos hunden din. Å slippe henne løs er nok bedre, men kanskje vanskelig å bryte opp en evt slosskamp?

Det er veldig hyggelig lesning det du har skrevet!:) Det kan godt være at vi har ganske like tisper ja:)

Hun er ikke veldig nervøs generelt, det er bare i kontakt med andre hunder. Min 1. hund som de siste årene bodde hos mine foreldre var "hunden i henne liv" og hun trengte ingen andre. Etter at han ble avlivet synes jeg det er synd at hun ikke har noen andre å være sammen med, men hun elsker alle mennesker og ser vel på seg selv som en av oss kanskje;) Jeg tror ikke hun har behov for å være sammen med andre hunder, men jeg håper likevel at en til hund vil bli positivt for henne!:) Jeg skal ha en Cavalier king Charles spaniel, så det blir en hund på hennes størrelse.

Jeg vet ikke om hun gleder seg til neste vår, men jeg gleder meg veeeeldig!:p