|
Nå er jeg ingen dyrlege, og det ba du heldigvis ikke om heller, så jeg skriver, jeg;) Jeg skriver altså bare det jeg vet og har hørt. Jeg syns egentlig at det kommer helt an på årsaken til kastreringen, når kastreringen burde vært gjort. Dersom årsaken til kastreringen er at hunden er veldig opptatt av tispene, burde kastreringen skjedd tidlig, tidlig, gjerne så snart testiklene var falt ned, for da har ofte ikke hunden peiling på hva damer kan brukes til, annet enn som lekekamerater. Dersom hunden er aggressiv, og dette garantert skyldes testosteronet alene(hvordan kan man da vite det?) må gjerne hunden kastreres uansett om den er blitt mye eldre, for å stoppe testosteronflommen. Dersom aggresjonen ikke blir skikkelig utredet, ville jeg ikke gått med på kastrering, for testosteronet er jo litt av motet også. Redde hunder som angriper kan bli verre, og er mye vanskeligere å venne hunden av med, ihvertfall hvis den i tillegg skulle miste testosteronet sitt. SÅ det kommer etter min mening veldig an på. Min egen ble kastrert i en alder av 5-6måneder. Men det var et sjansespill, det har jeg innsett i ettertid. For alt jeg visste, hadde han virkelig hatt bruk for testosteronet sitt i voksen alder, og kunne blitt en temmelig nervøs pels uten. Ikke at dette gjør det enklere for deg:)
|