Jeg har vært til dyrlegen nå, og ble slettes ikke lurere.. Idèer fra folk som har kunnskap eller erfaringer de vil dele rundt temaet er velkommen til å slå seg løs.

Tispe i moden alder har i den stunden jeg har hatt henne fått (eller hatt) skjelvinger som kommer og går. Det kan være et forbein. Det kan være begge bakbeina. Det kan være skuldermuskulatur. Det kan være ett bakbein. 

Jeg har ikke sett skjelvinger i hode, men hodet kan godt være med i skjelven fordi kroppen henger sammen og bevegelse dit naturligvis kan komme..

Tidligere eier er helt umulig å prate med, så der var det ingen informasjon å hente som kunne vært til hjelp. Jeg tipper h*n er livredd for utlegg på hunden, selv om jeg har sagt at jeg tar alt på min egen kappe likevel.

Frøkna kan også bli litt fraværende, men ikke når det er synlige skjelvinger, og da slikke litt monotomt på pelsen sin på bakfoten (undersøkt den også, intet galt) Hun reagerer på avledning, og da slutter hun.

I begynnelsen antok jeg skjelvingene som adrenalin, sitte skjevt, har løpt mye....men det begynte å ane meg nå at det er mer enn som så. Derfor har vi hatt utredning hos dyrlegen.

 Hunden reagerer ikke nødvendigvis på sine egne skjelvinger. Altså, utad for en stakkars hundeeier.

Bakdelen når det er slike uklare symptomer på hund er at man egentlig står ute i mørket, og tar veien om utelukkelsesmetoden - og ofte står du på bar mark likevel. Det er tydeligvis noe som er galt med hunden som er "uvanlig" for dyrlegene rundt der jeg bor. (Ja, jeg har planlagt en liten reise...)

Derfor folkens, alle tanker og erfaringer ønskes :) Jeg vil ha mer å utelukke.

Farsken at ikke hunder kan prate, altså!

Jeg hadde litt slik tidvis skjelving i bakbeina på en hund. Så ikke ut til å plage den og fant aldri ut hva det var, men ga B vitamin tilskudd med B12 og det så ut til å ha en effekt.

Exstran:

Jeg hadde litt slik tidvis skjelving i bakbeina på en hund. Så ikke ut til å plage den og fant aldri ut hva det var, men ga B vitamin tilskudd med B12 og det så ut til å ha en effekt.

Takk for svar, Exstran :) Jeg skal lese mer om B12. Sannsynligvis teste det ut også.

Ut i fra det du beskriver, tenker jeg nevrologiske årsaker. Altså som i en eller annen nevrologisk basert sykdom. Særlig ut i fra at du beskriver at skjelvingene opptrer i alle ekstremiteter?

Men jeg presiserer at dette er wildguessing da...basert på hunder jeg har sett tidligere med symptomer som likner det du skriver her :)

Angelcharm:

Ut i fra det du beskriver, tenker jeg nevrologiske årsaker. Altså som i en eller annen nevrologisk basert sykdom.

Det er det jeg også tenker på.

Men jeg presiserer at dette er wildguessing da...basert på hunder jeg har sett tidligere med symptomer som likner det du skriver her :)

Har du noen navn på hvilke nevrologiske sykdommer disse har hatt?? Jeg lurer litt på i hvilken ende jeg skal starte å lese...

Av de jeg har vært borti, har en fått påvist borreliainfeksjon ( hvilket kanskje er usannsynlig med tanke på årstiden? ) En har fått påvist ataksi.. (men dette er vel genetisk og medfødt som regel ?) Og hos to var det varianter av epilepsi. Men jeg har også hørt om en hund, hvor dyrlegen diagnostiserte det som "parkinsonlignende symptomer" Dyrlegen hadde imidlertid aldri hørt om hunder med parkinson. men greide ikke å finne en konkret årsak til skjelvingene.

Jeg vet også at ulike typer for forgiftninger kan forårsake skjelvinger,slik du beskriver,.Men da burde det vel kommet mer akutt, og ikke nå og da.

Jeg henger med på mistanken om nevrologisk sykdom. 

Men jeg linker deg alikevel videre, så kan du jo lese litt på de forskjellige tingene, å se om du finner ut noe som kan passe beskrivelsen av  din hund?

http://translate.google.no/translate?hl=no&langpair=en|no&u=http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_dog_diseases

Med det sagt så har vi en hund som har akkurat det samme, uten at vi har fått helt greie på hva det kan være. Mistanken har hele veien vært Epilepsi, som passer godt inn med hvordan vi opplever han i det skjelvningene kommer. Disse kan komme å gå, på ulike deler av kroppen, men han reagerer på avledning.

Lavt stoffskifte kan også være en årsak til skjelvinger. men da burde hunden i såfall ha andre symptomer, som f. eks vektøkning, matt pels, flassing, ømme ledd osv

Dette blir bare forslag da... du må nok til en spesialist på området for å få ordentlige svar. Håper dere finner ut av det ihvertfall :)

Angelcharm:

Dette blir bare forslag da... du må nok til en spesialist på området for å få ordentlige svar. Håper dere finner ut av det ihvertfall :)

Ja, det blir bare forslag på nettet :) Siden jeg er en leseglad sjel, så setter jeg pris på alle forslag slik at jeg kan lese om de. Aldri feil at hundeeieren leser seg opp litt, mener jeg! :)

Noen som vet om noen spesialister innenfor nevrologi? Eller andre aktuelle?

Jeg tenkte meg inn til veterinærhøyskolen i Oslo, men hvis det sitter en spesialist som er aktuell et annet sted, da er jeg klar til å ta turen :)

Saelle:Med det sagt så har vi en hund som har akkurat det samme, uten at vi har fått helt greie på hva det kan være. Mistanken har hele veien vært Epilepsi, som passer godt inn med hvordan vi opplever han i det skjelvningene kommer. Disse kan komme å gå, på ulike deler av kroppen, men han reagerer på avledning.

Det var kjedelig å høre. Har dere vurdert å ta MR av hunden deres?

Jeg tenker å ta MR av hode og rygg, men det må bli hos noen som har mer kunnskaper om nevrologi.

Tusen takk for erfaring og link, forresten :) Hold meg gjerne oppdatert med deres hund, okey?

Angelcharm:

Av de jeg har vært borti, har en fått påvist borreliainfeksjon ( hvilket kanskje er usannsynlig med tanke på årstiden? ) 

Infeksjoner ifra flått kan jo dukke opp en god stund senere enn selve bittet =) I alle fall hos mennesker, mener jeg har hørt =)

..::Issa::..:

Angelcharm:

Av de jeg har vært borti, har en fått påvist borreliainfeksjon ( hvilket kanskje er usannsynlig med tanke på årstiden? ) 

Infeksjoner ifra flått kan jo dukke opp en god stund senere enn selve bittet =) I alle fall hos mennesker, mener jeg har hørt =)

Jeg tror borrelia kan ta uker og måneder både på dyr og mennesker.

kan ta både mnd. og år, før det blir påvist. Men det er jo et par forskjellige former?

Hei

Borrelia kan komme lang tid etter bittet. Men tenk også på for lavt sukker av og til. Det kan være begynnende diabetes. Lavt sukker gir også skjelving hos mennesker.

Ny episode:

Hun sto ved vannskålen. Hun står å "dypper" skjegget i vannskålen. Jeg ser hun ønsker å drikke, men noe går galt for henne i "handlingen". Jeg observerer at hun stikker skjegget nedi vannet, tar ut tungen for å drikke - men så trekker hun seg. Dette gjentar seg mange ganger (10-15 ganger mens jeg ser det) Jeg ser så at hun får en skjelving på ene forlabben. Jeg setter meg rolig ned, prater koselig til henne og tar opp labben. Jeg lokaliserer hvilke muskler som skjelver, og kontraherer muskulaturen på de aktuelle, og skjelvingen stopper. Jeg holder rolig (hunden samarbeider med meg, er rolig og lar meg hjelpe) og tar så rolig foten ut i normal posisjon. Skjelvingen kommer straks tilbake. Jeg masserer rolig og tar så foten tilbake i positisjonen jeg hadde hvor foten var skjelvefri. Skjelvingen øker, og selv i kontrahert tilstand kjenner jeg så vibrasjon.

Jeg avleder hunden fra skålen. Hun har nå brettet ørene sine rett bak. Noe er ubehagelig for henne. Hun søker seg til meg, og jeg prater bare rolig og er avslappet. Hun går så tilbake til vannskålen. Hun ønsker å drikke. Gir opp etter ett par forsøk. Nå ligger hun nedenfor sofaen, og har hodet på beina mine. Ingen skjelvinger.

Jeg liker ikke dette!

Nå er jeg ingen ekspert på området, men i og med at hunden er i moden alder, kan det være snakk om en svulst? Tenker da på i forbindelsen med hjernen, da dette kan få utslag i visse deler av kroppen og musklaturen... Eller er epilepsi fullstendig utelukket? Utifra det du skrev fikk jeg inntrykk av at hun ikke var fraværende under selve skjelvingen, men kunne avledes til og slutte, så jeg tviler litt på at det er det, men ville ihvertfall nevne det så du har mer og utelukke. (Siden skjelvingene fortsetter og dukke opp tenkte jeg...)

Jeg håper virkelig det ikke er noe ille, og at en dyrlege vil kunne finne ut av noe mer ved hjelp av MR. Du får holde oss oppdatert på hva det kan være...

Takk for innlegg, Misky.

Misky: Nå er jeg ingen ekspert på området, men i og med at hunden er i moden alder, kan det være snakk om en svulst?

Ja, en MR kan fortelle om det kan være svulst. Dyrlegen mente ut fra sine prøver og tester at det sannsynligheten for svulst var liten, men ikke utelukket. Dyrlegen mente altså at det ikke var indikasjon på svulst. Jeg derimot, jeg er åpen for alt. (men så er jeg ikke fagpersonen heller da, bare hundeeieren)

Eller er epilepsi fullstendig utelukket? Utifra det du skrev fikk jeg inntrykk av at hun ikke var fraværende under selve skjelvingen, men kunne avledes til og slutte, så jeg tviler litt på at det er det, men ville ihvertfall nevne det så du har mer og utelukke. (Siden skjelvingene fortsetter og dukke opp tenkte jeg...)

Epilepsi er ikke utelukket. Selv etter en MR uten funn kan utelukke epilepsi også, så vidt jeg forstår.

Jeg godtar heller ikke diagnosen epilepsi så lett. Ikke før etter MR (aller helst CT også), eller at en spesialist mener således. Dette fordi jeg har et inntrykk av at mange veterinærer tyr til denne diagnosen fordi det skjer "uforklarlige" ting. Igjen, jeg er ikke fagpersonen ;)

Klargjør så dette: Skjelvingen kan ikke avledes. Monotom slikking på pelsen kan avledes. Skjelving og slikking har ikke skjedd samtidig.

jeg ville ha sjekket om hun kan ha hatt et lite slag, symptomene ligner på de en nabohund hadde og dyrlegen fant ut at hun hadde hatt et lite slag.

I tillegg fikk hunden altzheimer og begynte å glemme, 2 ganger gikk den hjemmefra uten mål og mening og når de gikk etter henne kjente hun dem ikke igjen så de fysisk måtte tvinge henne med hjem, men når hun så hadde sovet en stund var hun seg selv igjen.

Siden fikk hun et stort slag og ble avlivet.