Jeg er i det filosofiske hjørnet i dag, og på turen jeg nettopp var på med Tuva, så kom jeg til å tenke på hvorfor hun ikke stikker av. Når hun går løs går hun sjelden lengre enn 10-20 meter fra meg, og alltid slik at hun kan se meg.

Jeg har jo selvfølgelig trent en del innkalling med henne, så at hun kommer når jeg roper er jo greit nok. Men som vanlig går hun rett rundt beina mine, snuser litt i grøfta osv. og når vi kommer til enden av veien hvor vi pleier å ta på båndet, stopper jeg opp, Tuva kommer luntende bort og setter seg foran meg og venter til jeg fester båndet i selen uten at jeg sier noe som helst.

Når jeg har vært hjemme en stund (lenger enn ei helg) så kan hun pipe litt ved døra når jeg drar på skolen igjen etter hva mamma sier, og hun spretter opp hver gang hun hører en moped som kjører forbi, noe hun ellers ikke reagerer på.

Er det fordi hun er oppriktig glad i meg at hun holder seg i nærheten selv om hun vet jeg ikke har godbiter på meg? (jeg bruker en godbitbag, og når jeg ikke har den på, vet hun at jeg ikke har godbiter på meg) eller er det noe annt, som f.eks. at hun ser på meg som noe trygt å forholde seg til?

Noen tanker?

Gjeterhund-raser har ofte en naturlig og instinktiv trang til å samle flokken sin og holde seg rundt den så de kan passe på den. Du er "flokken", ergo vil hun "gjete deg" :)

MonaO:

Gjeterhund-raser har ofte en naturlig og instinktiv trang til å samle flokken sin og holde seg rundt den så de kan passe på den. Du er "flokken", ergo vil hun "gjete deg" :)

Njaa...er usikker på det...hun har mye BC i seg, det er sant, men tror ikke det er noe som har fortalt henne det, for hun eier ikke gjeterinstinkt. Og det virker ikke som hun "gjeter" meg. Holder bare et øye med meg mens hun gjør andre ting...

.:Doggirl:.:

Jeg er i det filosofiske hjørnet i dag, og på turen jeg nettopp var på med Tuva, så kom jeg til å tenke på hvorfor hun ikke stikker av. Når hun går løs går hun sjelden lengre enn 10-20 meter fra meg, og alltid slik at hun kan se meg.

Jeg har jo selvfølgelig trent en del innkalling med henne, så at hun kommer når jeg roper er jo greit nok. Men som vanlig går hun rett rundt beina mine, snuser litt i grøfta osv. og når vi kommer til enden av veien hvor vi pleier å ta på båndet, stopper jeg opp, Tuva kommer luntende bort og setter seg foran meg og venter til jeg fester båndet i selen uten at jeg sier noe som helst.

Når jeg har vært hjemme en stund (lenger enn ei helg) så kan hun pipe litt ved døra når jeg drar på skolen igjen etter hva mamma sier, og hun spretter opp hver gang hun hører en moped som kjører forbi, noe hun ellers ikke reagerer på.

Er det fordi hun er oppriktig glad i meg at hun holder seg i nærheten selv om hun vet jeg ikke har godbiter på meg? (jeg bruker en godbitbag, og når jeg ikke har den på, vet hun at jeg ikke har godbiter på meg) eller er det noe annt, som f.eks. at hun ser på meg som noe trygt å forholde seg til?

Noen tanker?

Tenker som så at du har en blanding av BC,de er førerorientert,de samler "flokken",og holder seg vanligvis ved sin eier.Det ligger naturlig for de. At hun er er oppriktig glad i deg,det tviler jeg ikke på-) Du er nok den som er det trygge i livet hennes. Godbiter kan ikke erstatte det du har å tillby,i form av oppmerksomhet og kjærlighet-)

.:Doggirl:.:

 

 

Njaa...er usikker på det...hun har mye BC i seg, det er sant, men tror ikke det er noe som har fortalt henne det, for hun eier ikke gjeterinstinkt. Og det virker ikke som hun "gjeter" meg. Holder bare et øye med meg mens hun gjør andre ting...

Du skal aldri undervurdere hvordan de ulike rasene i en miks kan slå ut. Og heller ikke undervurdere hvordan gjeterinstinktene kan "slå ut"! Det virker som andelen Border Collie er fremtredende her :)

Tammymor:

 

Tenker som så at du har en blanding av BC,de er førerorientert,de samler "flokken",og holder seg vanligvis ved sin eier.Det ligger naturlig for de. At hun er er oppriktig glad i deg,det tviler jeg ikke på-) Du er nok den som er det trygge i livet hennes. Godbiter kan ikke erstatte det du har å tillby,i form av oppmerksomhet og kjærlighet-)

Ja, hun er førerorientert og noe uselvstendig, så at hun holder seg nær meg på tur er nok fordi hun forbinder meg med trygghet. Dennis, BCen jeg hadde før, brydde seg ikke særlig om å være i nærheten av meg. Førerorientert, men ganske selvstendig, så han kunne fint lukke ørene å stikke langt utenfor synsvidde om han fikk lyst til det. Da nyttet ikke alle verdens leker eller godbiter:)

MonaO:

 

 

Du skal aldri undervurdere hvordan de ulike rasene i en miks kan slå ut. Og heller ikke undervurdere hvordan gjeterinstinktene kan "slå ut"! Det virker som andelen Border Collie er fremtredende her :)

Ja, mulig det:) Hun er hvertfall et bevis på at du aldri vet hva du får i en blandingshund! Til tross for sine 75% BC, så vil jeg heller betegne henne som en jakthund enn en gjeter.

Hvor gammel er denne blandingshunden? Har dere vokst opp sammen?

PS! Er det schäfer i blandingen også? Du vet vel at schäfer betyr rett og slett "gjeter"...? :)  De var opprinnelig brukt til det :) Men de har fremdeles litt av gjeterinstinktet i behold, og det kan dukke opp i uventede situasjoner og slå ut ulikt fra hund til hund.

Akkurat sånn er lille krapyl og- og hun er hverken gjeterhund eller av en særlig førerorientert rase... Om det er lederskap, flokkorientering, samlemani eller kjærlighet, det må katten vite.  Jeg konkluderer med at vi må ha gjort noe riktig:)

MonaO:

Hvor gammel er denne blandingshunden? Har dere vokst opp sammen?

Hun blir 2 år i juli. Jeg har hatt henne i litt over 5 mnd:) Hentet henne rett før jul:)

Hunden er nok glad i deg :) Men jeg tviler på at akkurat det er grunnen til at hun ikke går så langt unna deg. Som eier og aktivitør representerer du helt klart noe trygt og kjent for henne. Hun er ung enda (sammenlignet med Dennis vel?? samt at han hadde vel også en annen oppveks??) og har vel en del igjen å utforske. Noe som er tryggest litt nært deg.

...Tenker jeg, om enn litt "wild guess"

Lilli&Nemi:

Hunden er nok glad i deg :) Men jeg tviler på at akkurat det er grunnen til at hun ikke går så langt unna deg. Som eier og aktivitør representerer du helt klart noe trygt og kjent for henne. Hun er ung enda (sammenlignet med Dennis vel?? samt at han hadde vel også en annen oppveks??) og har vel en del igjen å utforske. Noe som er tryggest litt nært deg.

...Tenker jeg, om enn litt "wild guess"

Ja, Dennis var jo 11 år han, og var mer vant til å "klare seg selv". Men helt siden han var liten har han "stukket av" Stefar min hadde han sine første leveår før han ble gitt videre til onkelen min hvor elendigheten startet, og når stefar min og Dennis var på tur, så kunne han plutselig bare snu å stikke hjem igjen når han var lei. Så lå han i hundehuset sitt ute når stefar min kom hjem. Hehe.

Hun er jo klart mest knyttet til meg, og det er kanskje derfor hun savner meg litt når jeg drar fra henne også? Fordi det "mest" trygge i livet hennes forsvinner? Så det er ikke egentlig MEG hun savner, men tryggheten? Slik at "jeg" egentlig kunne ha blitt byttet ut med en annen person, katt eller hund?

.:Doggirl:.:

 

Hun blir 2 år i juli. Jeg har hatt henne i litt over 5 mnd:) Hentet henne rett før jul:)

Er hun omplasseringshund, så tror jeg nok hun er litt ekstra påpasselig med å ikke miste deg ;)

Og for å svare på spørsmålet i overskrifta (det glemte jeg jo helt) så ja, hunden er uten tvil veldig glad i deg :)

Jeg kan også ha Ira min løs og hun går sjeldent Alt for langt bort med mindre hun kan se meg... hvis det er en åpen plass uten trær så kan hun fint finne på å løpe LAAngt bort så lenge hun ser meg derfra (betyr ikke t hun kommer på innkalling). Innkalling hos henne funker bare av og til uansett godbit, men hun kommer somregel tilslutt xD

Jeg tror nok Tuva er glad i deg og at hun ser på deg som en del av "flokken"

Du ER lederen, trenger ikke "lederskap" og alt det dær for å være den hunden kommer tilbake til og stoler på.

Har fått øre av pappa at når jeg drar bort en helg eller lignende så blir Ira rastløs og går stadig til vinduet og ser etter meg og klarer IKKE å ligge stille.
Når jeg kommer hjem står hin alltid i gangen og møter meg <3 

Hunden er nok glad i deg :) 

MEN, for å ødelegge gleden...Hvor langt en hund går, ligger i genene. Du har en gjeter (husk at gjeting er modifisert jaktinnstinkt), og de skal holde seg nær deg som eier. Hunden din følger med på deg, og er oppmerksom, og fremstår lydig.

Det er som forventet av en slik hund! Du sier du ikke ser gjetingen, men det er nettopp den oppførselen du ser ;)

Går man over til jakthundene, så vil springere være ganske nær eier, settere/pointer litt lenger vekk (og der er det forskjell innen typene igjen, hvor langt de går), mens harehundene og rådyrhundene er utenfor synsvidde.  Elghunder er og utenfor synsvidde. Det er derfor hare,rådyr og elghunder jakter med lyd (los) for at de skal høres. 

En jakthund som hadde forfulgt eier som en gjeterhund, er ubrukelig. 

Polarhunder er ikke avlet for samarbeid i større grad enn at de skal være vennlige mot folk, og her er jaktinnstinktet mer lik ulvens, opprinnelig, og ukontrollerbart. Derfor stikker de, gjerne uten å returnere. Det betyr IKKE at de er mindre glad i eiern sin, eller mer "ulydige" enn en gjeter. 

Dette er ting som er viktige å se på når man velger hund, og viktig å tenke på innen trening, og forventninger til hundens oppførsel. En Grønlandshund blir aldri som en schæfer, og det hadde vært dårlig gjort å forvente det :)

Jeg pleide å passe en toller 2 uker hver sommer. Hun hadde ingen bånd til meg utenom disse feriene. Allikevel forlot ikke hunden den 5 meters radiusen hun hadde rundt meg, på samme måte som med sin eier. Netti derimot, kan finne på å gå på luftetur alene mellom trærne i skogen, og fjolle seg bort ganske lenge før hun finner på å snuse meg opp.

Så jeg håper for all del ikke det er kjærlighet det står på, men kanskje mer tryggheten ved å holde seg i nærheten.