Hei! Jeg har ei tispe på snart 9 måneder. Hun er verdens snilleste med alt og alle, og det kommer ikke en lyd fra henne. Hun bjeffer så og si aldri, og knurre gjør hun kun under lek (og da er det kun lek, ikke aggressiv knurring). "Problemet" er da at hun er utrolig usikker, redd for å gjøre feil og veldig masete. Det positive med dette er da at det aldri er nødvendig med kjeft, for hun er meget følsom ovenfor stemmebruk. Men når vi får besøk av folk blir hun utrolig glad, hun logrer og er ellers bare happy, helt til personen kommer seg helt inn og bøyer seg ned for å kose. I det øyeblikket trekker hun seg unna med halen mellom beina, helt til jeg setter meg ned ved siden av henne og beroliger henne og sier at det er greit, da går hun fram til personen igjen, får litt kos, og så er alt heilt greit igjen! Det er dette jeg ikke helt skjønner? Hvorfor hun stikker av med halen mellom beina?
Og så har det seg sånn at hun er utrolig masete! Hun får ikke ro i seg, og syter og klager når hun ikke har min fulle oppmerksomhet. Hvis jeg sitter i en stol og hun endelig har fått ro i seg og lagt seg ned, så er det bare det at jeg rører på en fot som skal til før hun spretter opp i taket og er klar til å følge meg dit jeg skal! Er ikke det at dette plager meg så veldig mye, men de andre i familien synes det er veldig irriterende når jeg er ute av huset. Hun blir helt i fra seg når jeg er borte og går alle på nervene med masinga si, hun stresser og tripper rundt i stua og kommer med sine små pip.
Hvordan kan vi få slutt på dette? Er det noe jeg kan gjøre for å bygge opp selvtilliten hennes? Det er jo tydelig at hun er veldig usikker..
Èn ting til, hun slikker ekstremt mye! Og jeg søkte på nettet ang. det, og da kom det opp at hunder som er stressa slikker veldig mye.

Jeg ville oversett den ved besøk og ikke berolige henne. La hunden komme til besøket og ikke omvendt - da takler den situasjonen uten din forsterkning av usikkerheten. Av og til kan sikkert også besøkende få en liten godbit de kan gi den når den selv tar kontakt med de?

Tusen takk for svar! Hørtes ikke dumt ut, skal prøve på det.

Når du får besøk kan besøkende sitte med ryggen til eller stå stille (gjerne med ryggen til) . Hunden lukter å bli kjent. Besøket kan gi en godbit eller gå å sette seg. Gi henne tid... å ikke kom over henne å klappe på hodet. Kom med en "snill hånd" å klø bak øret/ brystkassa. Så hun bli trygg på de ukjente.

Hvilken rase er hunden din? Er det du som gjør alt med hunden? Mange hunder kan fort bli avhengig av den som altid går tur å gir mat etc. En såkalt "en manns hund" .

For å få opp selvtillit er det lurt å trene med henne å få henne til å mestre. 

Snakker du med henne da du reiser deg å hun følger etter? Ofte når de kommer løpende etter overalt er det fordi at de oppnår noe med det. Som oftest oppmerkomhet som prating etc

Hun er blanding mellom bichon frise og bichon havanais. Ja, er nok jeg som gjør alt med henne siden hun er min hund. Mating, pelsstell og turgåing er mitt ansvar :)

Har aldri tenkt over at jeg snakker til henne når jeg reiser meg! Det var faktisk et veldig godt poeng, for det gjør jeg faktisk. Når jeg reiser meg så kan jeg si ting som "jeg kommer tilbake", "du trenger ikke bli med", "bare slapp av" e.l. Så om jeg ikke sier noe og gir henne null oppmerksomhet?

Men så lenge du gjør alt å du er utenfor hus bli det fort litt masing til de andre.

Du bare reiser deg å gjør  det du har tenkt. Overse hunden om den kommer etter å ikke gi noe form for oppmerksomhet. Etterhvert vil den adferden forsvinne for hun oppnår ikke noe. :)

Jeg vil også legge til noe som jeg nylig lærte litt ekstra om og det er at når hunder virker veldig glade så kan de samtidig være usikre. Altså at hun SKRIKER "jeg er snill, jeg er snill, men jeg er litt redd for deg" Det tyder på at din tispe kan være litt sånn.

Det jeg ville ha gjort er å trent ting som kan øke mestringsfølelsen hennes. Lydighetsøvelser, søk, rallylydighet og agility er kjempegøy men kan kanskje være litt stressende så i veldig moderate mengder (hun er jo heller ikke ferdig utvokst så ikke så mye hopping enda) Men jeg ville ha foksuert på å gi henne en oppgave før hun bikker over til å mase så inni granskauen-godbitsøk i stua, tygge på et bein eller lære henne noen lydighetsøvelser.

Du må også huske på at hun er i de verste tenåra og har enda ikke funnet sin plass i verden - det er mye prøving og feiling i denne perioden.

Når det gjelder besøk så ville jeg ha hatt henne i band ved siden av meg og latt henne få hilse når hun var rolig. Be besøket overse henne og gi henne et "fri" signal når hun er rolig og gi henne da muligheten til å velge selv. Vil hun hilse er det greit og vil hun ikke hilse så er også det greit:)

ps: jeg er ingen ekspert men har en usikker hund selv så litt har jeg lært om hva som fungerer/ikke fungerer og husk at hun er enda ung så det er mye som kan forandre seg:)

Tusen hjertelig takk for kjempe gode råd!