KristinR:

Slik jeg leser det du skriver så tenker jeg at hunden trenger ro. Glem at du vil trene med han. La han få roe seg ned og bli kjent i sitt tempo. Ikke tenk på alt han trenger å lære. Gå rolige turer i marka alene bare dere to der du ikke stiller krav til han. Hjemme lar du han sove og slappe av.

For det første er han i puberteten og har dermed automatisk litt "tette ører", men viktigere er at han har måtte forholde seg til flere eiere i løpet av sitt korte liv. Dette har nok satt sitt preg på han og det viktigste du kan gjøre er å gi han kjærlighet, la han bli trygg på deg og hjemmet og slå seg ordentlig til ro.

Jeg maser aldri på ham. Jeg trener ham aldri med mindre han helt tydelig viser at han vil aktiviseres. Jeg lar ham ligge når han har lagt seg. Når han kommer for å få oppmerksomhet så får han det, ellers får han være i fred. Så hva er det han vil da?

Shlush:

Om det er til noe trøst! Jeg har en dalmisgutt som elsker å jobbe, det har han egentlig gjort fra han var valp :) Da han var ca 9-10 mnd så var det som om en bryter ble slått på, han var ukonsentrert ikke interessert i de herligste godbiter eller meg og alt var virkelig KJIPT... Det hele varte i 3-4 uker ca, så ble han seg selv og på nett igjen :) Så hos oss var det mest sannsynlig overdose hormoner som bare koblet han HELT av, han bruker vanligvis å være giret på å trene. Men da gidde han blaffen og var ikke giret. Nå er han giret igjen :D

Hold ut :) Sørg for at hunden får gjøre litt enklere ting som den mestrer og beløn alt du klarer :D :D Lykke til!

Skal prøve det. Og det er godt med litt godgjøring på en litt sliten eier. Jeg er jo tross alt ny i alt dette jeg og. 

Hei, Jeg har også omplasseringshund! Han er 3 år, så det er jo litt forskjell. Men når han kom til meg (5mnd siden), så var han helt apatisk. Han brydde seg ikke om noen ting, og virket som han bare syns jeg var teit å kjedelig når jeg prøvde å gire ham opp. Det hjalp ikke med godbiter,drakamp eller annen lek. Jeg hadde flere ganger lyst å omplassere ham! Han lot meg jo ikke kose med ham en gang. Jeg sluttet å prøve å trene i 2-3 mnd. Etterhvert når han ble bedre kjent med meg så tok han mer å mer kontakt. Jeg fikk lov til å klø ham under haken, og etterhvert ble drakamp veldig morsomt. Nå etter 5 mnd så elsker han kos,godbiter,drakamp osv... Nå vet jeg ikke hvor lenge du har hatt Santos, men noen hunder trenger veldig lang tid på å bli kjent med nye omgivelser, og i den alderen som din er, så er det jo også mye annet som skjer i hodet dems.

Dette var kansje ikke det beste svaret du kunne fått, men jeg prøvde ivertfall.

Lykke til :)

Frimodigblanding:

 

KristinR:

 

Slik jeg leser det du skriver så tenker jeg at hunden trenger ro. Glem at du vil trene med han. La han få roe seg ned og bli kjent i sitt tempo. Ikke tenk på alt han trenger å lære. Gå rolige turer i marka alene bare dere to der du ikke stiller krav til han. Hjemme lar du han sove og slappe av.

For det første er han i puberteten og har dermed automatisk litt "tette ører", men viktigere er at han har måtte forholde seg til flere eiere i løpet av sitt korte liv. Dette har nok satt sitt preg på han og det viktigste du kan gjøre er å gi han kjærlighet, la han bli trygg på deg og hjemmet og slå seg ordentlig til ro.

 

 

 

Ja, dette har jeg prøvd. Altså å la ham være. Bare sove og gnage på bein osv. Men så begynner han å mase. Klynker og krafser på meg med poten og viser helt tydelig at han vil aktiviseres. Skal jeg bare overse ham da? Lærer jeg ham ikke at jeg er kjedelig på den måten?

Sorry, jeg missforsto, trodde du hadde hatt hunden siden den var valp :)

Ok, med nytt perspektiv:
Når han krafser sånn på deg, gi han en fylt kong med litt deilig frossen leverpostei, eller noe, eller så kan dere bare gå ut og gå en lang tur i skogen?
Ta en pause fra treninga?
Og når du vet at hunden har fått alt (tur, vann, mat , kos osv...) så ignorerer du han bare. 

Shlush:

Om det er til noe trøst! Jeg har en dalmisgutt som elsker å jobbe, det har han egentlig gjort fra han var valp :) Da han var ca 9-10 mnd så var det som om en bryter ble slått på, han var ukonsentrert ikke interessert i de herligste godbiter eller meg og alt var virkelig KJIPT... Det hele varte i 3-4 uker ca, så ble han seg selv og på nett igjen :) Så hos oss var det mest sannsynlig overdose hormoner som bare koblet han HELT av, han bruker vanligvis å være giret på å trene. Men da gidde han blaffen og var ikke giret. Nå er han giret igjen :D

Hold ut :) Sørg for at hunden får gjøre litt enklere ting som den mestrer og beløn alt du klarer :D :D Lykke til!

Skal prøve det. Og det er godt med litt godgjøring på en litt sliten eier. Jeg er jo tross alt ny i alt dette jeg og. 

Gazrainer: Dette ga meg nytt mot. Takk ! :) Det går seg forhåpentligvis til med tiden

Maxepelsen: Jepp, da prøver vi det.

Kjære deg, sånn er det, man kan ikke alltid få den hunden man først tenkte seg - hunder er så forskjellige:). Kan bare si at hvis du søker på noen av mine tråder her så kan jeg si at det har vært enorme utfordringer med min lille G - helt enorme - med tanke om avlivning opp til 3 ganger og omplassering minst like mange ganger. Jeg sier ikke at du er fæl som tenker omplassering allerede, jeg sier bare at alt kan faktisk bli bedre med motivasjon, tålmodighet, masse gode råd og å senke skuldrene. Hunden din er faktisk bare 9 mnd.

Synes du ikke han fortjener en skikkelig sjangse?:)

Etter jeg har sagt det så vil jeg også si at jeg forstår frustrasjoenen så inderlig godt - det er ikke godt og ikke få det helt til:( Men en ting jeg hengte meg litt opp i og som jeg tenkte kanskje kunne være en liten dytt i riktig retning er at han liker å rive opp kartonger - altså kan tenktes han liker søkeøvelser, dermed noe dere kan gjøre sammen så her er mitt forslag:)

kutt kartonger i halvt, finn tak i doruller, tørkeruller osv. osv. og lag masse søkøvelser med maten hans eller godbiter. Sett deg ved han og "veiled" han rolig på hvordan han kan få tak i maten slik at dere samarbeider og kanskje dermed kan skape mere samhold:) Kanskje han vil leke litt mere med deg hvis du er roligere???

Lykke til uansett og jeg skal ta en sig sammen med deg jeg så får vi begge "puste ut" litt frustrasjon over umulige unghunder hehe:)

Nei, der missforstod du meg nok litt:)

Det var deg jeg refererte til som stressa. Ikke din trening med hunden. Du skulle ikke ha begynt å trene enda. Overhodet. 1-3 mnd. FØR du begynner å trene en omplassert hund.

Så med stress refererte jeg til listen din over utprøvde belønninger. Det burde tatt et år. Minst. For en eier å komme gjennom den listen.

Og du har altsåprøvd ALT dette? før du skulle begynt å trene i det hele tatt.

Så ja, du har lov å være frustrert og lei.

Fordi du har grepet det så feil an. Men du har ikke lov å tro det har noe som helst med hunden å gjøre:)

De fleste  hunder i den situasjonen ville reagert som denne. På så store overdrivelser før dere ble kjent og før hunden falt til roi sin nye tilværelse.

Så dropp det. Start der du burde startet uten trening. Og vent et par mnd. til. Før du forsøker igjen.

Zapp:

Nei, der missforstod du meg nok litt:)

Det var deg jeg refererte til som stressa. Ikke din trening med hunden. Du skulle ikke ha begynt å trene enda. Overhodet. 1-3 mnd. FØR du begynner å trene en omplassert hund.

Så med stress refererte jeg til listen din over utprøvde belønninger. Det burde tatt et år. Minst. For en eier å komme gjennom den listen.

Og du har altsåprøvd ALT dette? før du skulle begynt å trene i det hele tatt.

Så ja, du har lov å være frustrert og lei.

Fordi du har grepet det så feil an. Men du har ikke lov å tro det har noe som helst med hunden å gjøre:)

De fleste  hunder i den situasjonen ville reagert som denne. På så store overdrivelser før dere ble kjent og før hunden falt til roi sin nye tilværelse.

Så dropp det. Start der du burde startet uten trening. Og vent et par mnd. til. Før du forsøker igjen.

Å.. Mener du det altså?

Hmh. Men vi starter på valpekurs på onsdag :S Er det veldig dumt?

Uansett. Det å ha forstyrrelsen andre hunder/ valper rundt seg er en viktig greie. Noen hunder skjærper seg når de ser at andre jobber. Andre stresser litt for å få kontakt med de andre. Og da er det bare å øke avstanden. Så valpekurset er nok riktig "timet".

Men ikke forvent at han skal "klare" det og det...utifra alderen sin. Når man får en ung omplasseringshund skal de forsåvidt behandles som 8 uker gamle valper. De første tre ukene:)

Altså samme regimet i utvidelse av sosialiseringen de ukene.

Så bare jobb med kontakt og trivsel og miljøtrening foreløpig. Og valpekurset. Så roer det seg og du får en annen hund å jobbe med etterhvert.Det er fort gjort å tenke alderen på hunden når man overtar en omplasseringshund. Men de må ha disse ukene med tilpasning til det nye først. Går man for fort frem kan det "låse" seg som du opplever. Men valpekurs er fin oppstart til trening vidre. Lave kriterier, masse belønning og bare kos. Så får du en turbohund før du vet ordet av det:)

Hm, hjelp meg folkens, mener å ha lest , muligens i canis , om at man skal være litt kostbar? At dersom hunden er uinteressert og vi gjør oss til eller lager masse leven for å få dens oppmerksomhet og iver - så belønner vi den faktisk for å være nettopp uinteressert?

At jo mer man gjør for å f.eks få den med på å trene, jo mer kan man ende opp med å belønne helt feil atferd.

F.eks innkalling, dersom man hopper rundt og gjør ablegøyer, og hunden overser det en stund før den kommer, så undergraver vi litt oss selv. og hunden belønnes for feil atferd nemlig å "drite i oss".

Står man alltid rett opp og ned og gjør innkallingen, og belønner knakende bra, så , hm, finne ordene da ...... så blir det på en måte riktigere?

Nå er jo problemet ditt at hunden ikke vil trene/belønnes.

Kan det hende at du uten å vite det har forsterket at han er uinteressert?

F.eks når man står med hunden ved siden og venter på kontakt. Om man da lokker/maser - så belønner man på en måte at de IKKE tar kontakt. men om man venter og venter  og venter ... og tilsutt får et brøkdels sekund kontakt og belønner - så har man tatt et skritt i riktig rettning.

I de to siste canis bladene står det artikkel om hvordan man lærer valp å leke. kanskje verdt å lese?

Ene min er ikke interessert i å leke. Ikke drakamp iallefall. men ball og godiser er supert. Kanskje elsker din å få kos, eller en leken brytekamp  ?

For meg så virker det ikke som om hunden har akseptert deg som sin nye eier og sliter med tilliten, men det skjønner jeg godt hvis han har blitt omplassert så mange ganger allerede. Jeg ville latt han være helt og heller gi han en godbit vær gang han oppsøker deg frivillig. Men ført ville jeg tatt meg en tur til veterinæren og skjekket at han ikke har lavt stoffskifte da dette kan gjøre dem "slappe og kjedelige" 

Masse lykke til videre=)

Zapp:

Uansett. Det å ha forstyrrelsen andre hunder/ valper rundt seg er en viktig greie. Noen hunder skjærper seg når de ser at andre jobber. Andre stresser litt for å få kontakt med de andre. Og da er det bare å øke avstanden. Så valpekurset er nok riktig "timet".

Men ikke forvent at han skal "klare" det og det...utifra alderen sin. Når man får en ung omplasseringshund skal de forsåvidt behandles som 8 uker gamle valper. De første tre ukene:)

Altså samme regimet i utvidelse av sosialiseringen de ukene.

Så bare jobb med kontakt og trivsel og miljøtrening foreløpig. Og valpekurset. Så roer det seg og du får en annen hund å jobbe med etterhvert.Det er fort gjort å tenke alderen på hunden når man overtar en omplasseringshund. Men de må ha disse ukene med tilpasning til det nye først. Går man for fort frem kan det "låse" seg som du opplever. Men valpekurs er fin oppstart til trening vidre. Lave kriterier, masse belønning og bare kos. Så får du en turbohund før du vet ordet av det:)

Åh, nå ble jeg glad. Ja, jeg har nok overkjørt den stakkars hunden. Vel, hva har man ikke canis til. Så får jeg heller bare ha en uppdragen hund en stund. Det er sånt man har langline til, er det ikke? :p

også må smøre oss med denne tålmodigheten med:)

Netti er en turbohund, med perioder hvor hun er uinteressert. Ikke omplassert og disse andre nevnte hindringene. Jeg har ikke klart å løse denne komplekse hunden min helt, men mistenker disse periodene har sammenheng med stress. Og da lar jeg henne være totalt på egenhånd. Hun kan være uinteressert i alt jeg tilbyr av aktivisering, umulig på kontakt osv. Men hun maser i samme sekund jeg setter meg i sofaen.

Dithen jeg har tolket det etter 3 år med dette rare vesenet, er det faktisk hun som ber om hjelp. Og hjelpen hun trenger, er til å roe seg ned, ikke aktivisere seg. Dermed er jeg den superkjedelige eieren, som ignorerer totalt og bare sitter i sofaen, samme hvor mye krafsing, piping og rusling hun prøver seg på. Går det for lenge, hjelper jeg henne med å roe ned ved å gi henne en kort massasje eller vise henne vei til senga.

Kommer hun f.eks ut for en oppgave hun ikke mestrer, kan hun skru seg av i 2 døgn etterpå. Da funker ikke innkallingen, kontakten eller noe, og hun trenger bare ro og stabilitet rundt seg for å fordøye det hun har opplevd. Ett eksempel som kan sammenlignes litt med ditt, er når vi flyttet nå for 1,5 mnd siden. Da trengte Netti 3 uker før vi kunne trene på noe som helst igjen. I denne tiden hennes, var hun ikke interessert i noe. Båndtrening gikk rett vest, kontakten var i ett annet univers, og slapp jeg henne løs eksisterte jeg nesten ikke. Til tross for at hennes møbler og eier flyttet med, var det omvelting og en problematisk tid for henne. Alt jeg da kunne gjøre var å gå og slite i andre enden av båndet, og vente på at hun skulle tilpasse seg og slå seg til ro.

Tålmodighet er en dyd, og jeg tror ikke hunden din vil være en umulig oppgave, bare dere får litt tid sammen! Du vil lære hunden å kjenne, og dere vil utvikle det samarbeidet og språket dere trenger for å fungere sammen.

Maya&Netti:

Netti er en turbohund, med perioder hvor hun er uinteressert. Ikke omplassert og disse andre nevnte hindringene. Jeg har ikke klart å løse denne komplekse hunden min helt, men mistenker disse periodene har sammenheng med stress. Og da lar jeg henne være totalt på egenhånd. Hun kan være uinteressert i alt jeg tilbyr av aktivisering, umulig på kontakt osv. Men hun maser i samme sekund jeg setter meg i sofaen.

Dithen jeg har tolket det etter 3 år med dette rare vesenet, er det faktisk hun som ber om hjelp. Og hjelpen hun trenger, er til å roe seg ned, ikke aktivisere seg. Dermed er jeg den superkjedelige eieren, som ignorerer totalt og bare sitter i sofaen, samme hvor mye krafsing, piping og rusling hun prøver seg på. Går det for lenge, hjelper jeg henne med å roe ned ved å gi henne en kort massasje eller vise henne vei til senga.

Kommer hun f.eks ut for en oppgave hun ikke mestrer, kan hun skru seg av i 2 døgn etterpå. Da funker ikke innkallingen, kontakten eller noe, og hun trenger bare ro og stabilitet rundt seg for å fordøye det hun har opplevd. Ett eksempel som kan sammenlignes litt med ditt, er når vi flyttet nå for 1,5 mnd siden. Da trengte Netti 3 uker før vi kunne trene på noe som helst igjen. I denne tiden hennes, var hun ikke interessert i noe. Båndtrening gikk rett vest, kontakten var i ett annet univers, og slapp jeg henne løs eksisterte jeg nesten ikke. Til tross for at hennes møbler og eier flyttet med, var det omvelting og en problematisk tid for henne. Alt jeg da kunne gjøre var å gå og slite i andre enden av båndet, og vente på at hun skulle tilpasse seg og slå seg til ro.

Tålmodighet er en dyd, og jeg tror ikke hunden din vil være en umulig oppgave, bare dere får litt tid sammen! Du vil lære hunden å kjenne, og dere vil utvikle det samarbeidet og språket dere trenger for å fungere sammen.

Hmh. Så interessant. Jeg blir glad på hennes vegne for å høre hvor mye du tar hensyn til henne, og hvor mye du forstår henne. Jeg ønsker også å forstå min hund. Lærerikt å lese, tusen takk. 

Og tusen takk til alle som har svart. Jeg skal selvfølgelig ikke omplassere ham. I går var jeg kjempefrustrert, og så bare hva vi ikke fikk til. Han er jo babyen min, den lille ulven. Man gir ikke bort babyer selv om de er vanskelige. Da hadde jeg kommet til den innerste sirkelen i helvete, det er jeg sikker på. Jeg var borte fra ham en liten stund i forrige uke. Jeg savnet ham intenst etter bare.. tjæh.. noen timer? :p 

Jeg har tatt til meg alle råd, og skal nå bare la han være. Belønne uten å stille krav når han gjør ting jeg liker. La ham være hvis han heller vil slikke tissen sin enn å spise rått og deilig kjøtt. Haha. 

Han er verdens beste hund, jeg er bare ikke verdens beste eier. Men vi har masse potensiale begge to! :) 

Jeg har nominert denne tråden til gulltråd, fordi jeg synes den illustrerer et problem som flere kan komme borti, i tillegg til at hundeeieren virkelig tar til seg rådene h*n får, og er bestemt på endre opplegget rundt hunden. :-)

Frimodigblanding:

Han er verdens beste hund, jeg er bare ikke verdens beste eier. Men vi har masse potensiale begge to! :) 

Hihi, takk! :)

Jeg tror du vil bli like skuffet med en annen hund jeg.... 9 mnd alderen er ille på alle hunder, vi selv har vært igjennom "jeg  har kjøttkaker i ørene og vil gjøre ALT annet enn det mor eller far sier!". Men da bare fortsetter man.

Vi måtte la sambo ta seg av beistet vårt fordi hunden vår syntes at jeg var for kjedelig! :P Og kjent er det også at en valp vil ha det GØY og ikke drille agillity. Så da må vi finne på noe som motiverer, tenke litt utenfor boksen.Bli ordentlig kjent med hunden din, driv med hverdagsoppdragelse, lær han at "mamma" er kul og at det fører til premie ved å følge med i timen. Det er DEG som setter begrensningene, ikke hunden din.

Vi har prøvd ut mye forskjellig med bikkja vår, men sporhund blir han ikke.. Krever MYE trening for å få til det... hehe

Om du vil omplassere hunden din så gjør du det! ;) Men ikke skaff deg en ny.

Jeg skjønner godt at han synes du er dritkjedelig.

JEG hadde heller ikke satt pris på en sjef som ikke stiller krav, og som aldri klart og tydelig forteller meg HVA han/hun VIL ha gjort og ikke minst IKKE vil ha gjort.
At JEG må tilby adferd og det hele blir en gjettekonkurranse.

Frustrerende....

Hundebankeren:

Jeg skjønner godt at han synes du er dritkjedelig.

 

JEG hadde heller ikke satt pris på en sjef som ikke stiller krav, og som aldri klart og tydelig forteller meg HVA han/hun VIL ha gjort og ikke minst IKKE vil ha gjort.
At JEG må tilby adferd og det hele blir en gjettekonkurranse.

Frustrerende....

Helt enig!

Hei,

Hva med å prøve det totalt motsatte av å løpe rundt på tuppa og finne forsterkere til bikkja? Overse han totalt, vær mer intressert i andre ting en ham og la ham ta kontakt med deg. Lek med ballen selv, uten å la han ta del i leken. Slik at han lurer på hva du driver med og vil finne det ut. Lat som du har det fantastisk morsomt, og ikke vi så mye oppmerksom het til Santos. Ha korte økter, middels belønningsfrekvens og sørg for å gi deg når han vil trene.

Det TS har skrevet i denne tråden er nesten et speilbilde av min lille Ira xD
vi er hennes 4. hjem på nennes nå 9 mnd.. har hatt hene siden hun var 7 mnd og hun har endelig begynt å løsne litt... har begynt å så rimelig fint i bånd (så er hennes første løpetid ganske presist nå over) og jeg er så glad <3 håper alt går fremmover for TS også som for meg :P