I hestemiljøet er det en kjent mann som heter Alexander Nevzorov. Prinsippene hans går ut på at alt er på hestens premisser, alt skal være til hestens beste...

Noen av prinsippene er:

ingen bitt, ingen konkurranseridning, ingen tvang, ingen sko, ingen straff, hesten velger selv hva den vil.

Fyren har også sluttet å ri fordi det er unaturlig og han har visst funnet ut at det er skadelig for hestens rygg.

 Jeg syns dette virker veldig fanatisk. Men jeg er enig i tankene om null tvang og at man skal være grei med hesten, jeg avskyr resten av hestemiljøet hvor alt baserer seg på straff og tvang, folk skriker til hestene sine, og pisker dem når dem gjør feil, hestene de er så glad i - eller som de har for å oppnå premier.

Men uansett. Hvis alt skal være så naturlig burde de jo ikke ha hest i det hele tatt, det er jo ike naturlig for en hest å bli eid av et menneske.De sier at man trenger ikke ri, for det er er ikke bra for hesten, og det finnes mange andre måter å ha det gøy med hesten på. For meg forsvinner da hovedpoenget ved å ha hest. Hvis jeg hadde hest ville jeg jo variert mye og trent triks og mye bakkearbeid, men jeg ville jo ridd! Drømmen er å kunne ha en hest som er trent inn positivt og gjør ting fordi den vil, og ikek fordi den er redd piskesmekk. jeg ville ikke brukt alt utstyr som er så in osv.

Men til poenget; jeg leste en temablogg på hest.no, noen som forklarte denne filosofien. Personen sier at det er ingen metoder, kun kjærlighet. At man kommuniserer med hesten og er venn med den, at den gjør ting for oss pga kjærlighet og vennskap.

Her jeg begynner å lure. Det må jo være noe som motiverer hesten. Hestefolk har sjelden peiling på læringspsykologi. Men etter det jeg har lært, jobber et dyr kun fordi den vil oppnå noe godt, eller den vil unngå noe ubehagelig. Så hvordan kan man da trene en hest med kjærlighet? De vet det nok ikke selv, men de bruker nok belønning og kaller det kjærlighet.

Eller hva tror dere?

hehe ja høres jo koselig ut for dem som syns det er nok.

Men denne fyren har lært hestene sine masse imponerende, uten bruk av tvang og utstyr, som å sitte, capriol, samling uten utstyr osv, triks og andre dressurøvelser. Men på en måte må han jo ha brukt belønning? Om det så er at hesten elsker kos. Men bare kjørlighet tror jeg ikke får hesten til å gjøre masse avanserte øvelser.

søk på han på youtube, er en imponerende video der.

Nå har jeg drevet med hest i en rekke år, og skulle de fleste hester oppdras slik så hadde det blitt farlig å ha hest. Min erfaring er i alle fall at hester uten klarer regler lett gir mennesket finger"n og man skal ha litt respekt for 500 kg muskler.

Jeg er ikke for verken hyling, skriking eller pisking i det ville og det breie, men hestene trenger å bli korrigert inn i mellom. Og det kan gjøres på mange forskjellige måter, uten at man "mister hode". Begynner man med hyling å skriking så har man mistet hode og da har man tapt alle rede!

Hehe. Joda. Jeg har vært innom den jeg også. Man kan tenke som man vil, men man må ta i betraktning at hesten er ikke et like sosialt dyr som feks. hunden. Ja, noen kan tom. få panikk hvis de blir alene på stallen. Men hvis dyr kunne tenke tror jeg tankgangen hadde vært som følger:

Hund: åååå jeg er SÅ glad i deg, har du lyst til å finne på noe gøy?

Hest: jeg håper det rovdyret der spiser deg istedet for meg, deg er egentlig hele grunnen til at jeg henger med dere.

Litt satt på spissen. :)

Uten at det er noen unnskyldning for å være stygg med hesten.

Som enkelte er inne på her, det finnes en mellomting. Hester kan ikke sammenlignes med hunder på noen måter. Det er flott  at folk flest begynner å se at det er dyr det er snakk om, og at de ikke kan behandles som hva som helst. Men da jeg hadde hest brukte jeg både bitt, sal og leietau på hesten min. Ja, til og med butte sporer (IKKE spisse), for at hesten skulle ha en sjanse til å kjenne sjenklene mine (jeg var 13, hesten var en litt lubben fjording). Jeg mener ikke hesten led, han syntes det var kjempegøy å trene, men han hadde ikke forstått signalene mine tydelig nok uten. Det blir litt som å viske til en hund "Sitt" og forvente at han hører deg på flere meters avstand. 

Jeg tror man må se an midlene man bruker til hesten/dyret man trener. Kan jo legge til at hesten fulgte meg uten at jeg holdt i hverken leietau eller tøyler. Men jeg hadde det alltid på. For sikkerhets skyld. Jeg ville ikke være skyld i at han stakk av, for 500kg kan gi mye skade. 

Vitsen for hest er jo mere enn bare ridning, kjøring osv men det er jo ikke skadelig for ryggen til hesten så lenge du ikke veier for mye eller er for lang til den hesterasen og størrelsen.  Jeg har selv hest, så heste-miljøet er kjent. Dette med å trene hesten med bare kjærlighet virker som å gå over streken, så klart må man gi masse kjærlighet til hesten men det kan jo ikke gå for langt. da hadde det ikke vært så trygt med hester. Man må kunne"vise hvem som er sjefen" uten pisking, hyling osv

En del stygg bruk og behandling av hest er det uten tvil rundt om kring, men jeg synes det første innlegget er litt urettferdig for det finnes utrolig mange flinke hestefolk også som har masse peiling på læringspsykologi og riktig behandling av hest. Vis dette er inntrykket du har så tror jeg du har vært uheldig med miljøet du har vært i.

Hva nevzorov angår så er det vel ganske delte meninger om han rundt om kring, alt med måte mener nå jeg. Ingenting galt med og trene positivt, og det er jo supert om man får til det 110%, men det tror jeg ikke er så enkelt for alle og gjenomføre i praksis. Man må heller ikke glemme at hestene er store og potensielt veldig farlige og da er det faktisk bedre og dra fram pisken eller annen koreksjon i blant enn og la ting utvikle seg i gal retning. Men igjen, alt med måte. Det er fortsatt forskjell på koreksjon og bank!

Forøvrig så må man jo uttrykke kjærlighet på en eller annen måte for at hesten skal forstå det, og det går sikkert an og bruke som motivasjon/belønning. Så uansett hva han kaller det så bruker han nok positiv forsterkning på et eller annet vis :)

distré:

 

ingen bitt, ingen konkurranseridning, ingen tvang, ingen sko, ingen straff, hesten velger selv hva den vil.

Fyren har også sluttet å ri fordi det er unaturlig og han har visst funnet ut at det er skadelig for hestens rygg.

 

Tror han her bør gå til innkjøp av en liten pusekatt istedet... :)  

Ingen tvil om at Nevzorov er fink, men han er også en psykopat.

Hestene hans får aldri ha omgang med andre hester. De står oppstallet slik at de ikke kan se andre hester. Var en stor nyhetsgreie på dette for noen år siden. Han mener hestene blir dumme og oppfører seg som hester  

All fanatisme er farlig!

Når det er sagt så liker jeg hans fokus på alt det grusomme hestene tar imot av mennesker!

Har lest en del syke ting om denne fyren her, så er ganske skeptisk. Vet i hvertfall at jeg ikke kunne oppdratt ponnien min på kjørlighet, for da hadde han vær full i f***! Det gjelder å finne en gyllen middelvei, som med alle andre ting. De tingene han utfører med hesten som sitt, ligge på rygg med han mellom bena osv. er jo ikke akkurat naturlig, så skjønner ikke helt det der. Der kan jo også tenke dere alle 13-åringer som ser dette og tenker at sånn vil de også gjøre! Det kan fort bli veldig, veldig farlig... :) 

http://www.hestene.no/forum/showthread.php?45886-Nevzorov-Haute-Ecole&highlight=heute

Han virker litt fanatisk, det er sant. MEN han får til utrolige ting med hestene sine.
Snakket med ei som har gått på skolen hans, og hun var strålende fornøyd. Hun tok til seg mye, men ikke alt :)

Skjønner at folk ser på hest kun som et ride- og kjøredyr.
Men i 2005 fikk jeg ansvaret for et føll på stallen jeg var i, og herregudbedre. For å si det slik,
I was blind, but suddenly I could see.
For det første, så fikk vi et ubrytelig bånd.
Og jeg lærte at det er hundre andre ting man kan gjøre utenom ridning og kjøring. Joda, jeg innkjørte og innred ham etterhvert, men på det første året gjorde vi alt mulig annet.
Vi gikk turer, klatret i skogen, lekte på banen og beitet, kosa oss, trente triks osv.
Dessverre måtte han avlives forrige sommer pga en fot som ville gitt ham et liv som selskapshest på smertestillende. Men hvis foten ikke hadde gjort at han hadde vondt hver eneste dag, ville jeg valgt å ha ham som selskapshest. Selv om jeg aldri ville kunne ridd eller kjørt ham igjen..

Om en har hest KUN for å ri eller kjøre,  burde en tenke om igjen.
Da har en ikke helt vokst fra småjentedrømmen. (Er for det meste småjenter som kun vil ri, ri og ri. Helst full galopp på et grønt jorde..)