Nå handler vel egentlig hovedinnlegget om folk som ubegrunnet roper dyremishandling, ved dem minste anledning.

Jeg synes at det er ett snevert syn, man roper dyremishanling ved den minste ting, og glemmer de dyrene som faktisk lider mer enn en hund i bur i noen timer. Det blir for mye snakk og ingen handling for de dyrene som faktisk trenger det.

At man kan synes mange situasjoner ikke er den beste løsningen det kan jeg være enig i, men å snakke om hester i stall, før man tenker på de fleste griser i Norge som står lenka fast side ved side, hele året, da tenker jeg at grensa er liten for å synes at noe er fælt?

Tror endel mennesker bør utvide horisonten sin over hva som skjer i Norge idag, og ikke over nabobikkja ute i en gård (noe jeg kjenner flere reagerer på, det er jo ikke ute en hund skal være?).

Men selvsagt så bør mishandling anmeldes, men da bør det også være sterke indiaksjoner på det, og virkelig mistanke om mishandling.

Saints:

Vet om flere som har tlf´er og besøk fra Mattilsynet hver vinter fordi de har hester som går ute uten dekken (dette er hester som står på stall om natta), men stallene ligger rett ved veier hvor mye folk går, og de syntes så synd på hestene som står ute i snøværet uten dekken.

 

Lurer på hvordan hestene en gang har klart seg ute i det hele tatt... For min del synes jeg det er ikke å se hester som står inne med termodyne+2 varmedekken for å ikke få en anelse vinterpels...

hildur:

 

Bee_:

 

Hildur: Jo det gjör man - man klager over at hester står for mye inne og på beitestörrelse... men det her er et hundeforum så da kommer ikke det like bra frem...

 

 

Til tross for at jeg er tidligere rytter og hesteeier, har jeg aldri hørt om noen som kritiserer bruk av boks til hest.

Det er endel miljøer hvor boksbruk til hest unngås så mye som mulig, og hestene går for det meste ute med tilgang til et leskur.

Spiderwoman:

Jeg synes at det er ett snevert syn, man roper dyremishanling ved den minste ting, og glemmer de dyrene som faktisk lider mer enn en hund i bur i noen timer. Det blir for mye snakk og ingen handling for de dyrene som faktisk trenger det.

Det er vel de fleste her inne enige om (håper jeg). Å hyle "dyremishandling" fordi en hund står i et stort bur få timer hver dag er hysteri samme hvor mye man misliker bur. Og å skrike opp om hver minste småting som avviker fra vårt ideale på dyrehold må man passe seg for. Men jeg tror virkelig ikke at det er et problem i vårt samfunn i forhold til de som ikke tør eller gidder å skrike opp når de har virkelig grunn til mistanke om mishandling/misskjøtsel.

Spiderwoman:

At man kan synes mange situasjoner ikke er den beste løsningen det kan jeg være enig i, men å snakke om hester i stall, før man tenker på de fleste griser i Norge som står lenka fast side ved side, hele året, da tenker jeg at grensa er liten for å synes at noe er fælt?

Jeg har plass i mitt hode til å bekymre meg for begge deler jeg. Den ene utelukker ikke automatisk den andre. Men jeg er enig i at alt for mange glemmer å bry seg like mye om produksjonsdyrenes velferd. Tilstandene rundt produksjonsdyr i Norge er en av de sakene jeg brenner mest for. Men jeg reagerer likefullt når jeg hører folk har bikkje i bur 16 timer i døgnet. Eller hester som ikke får gått på jorder fordi de står i for små bokser hele dagen.

Jeg er med andre ord uendelig enig i at folk bør lære å plukke kampene sine mer omhyggelig, kanskje sjekke litt etter før de hyler om mishandling. Men jeg er ikke enig i at det er trenden. Jeg mener en større problemstilling fortsatt er alle de som sier "jeg vil ikke blande meg i andres saker" og lukker øyene for lidelser.

Tammymor:

samsung:

Det har nok blitt altfor lett å rope dyremisshandling ja.

Det har blitt mye mer åpent for hvermansen å blande seg altfor mye inn i andres privat liv uten noen spesielle grunner.det holder kun med en mistanke.Det syns jeg er for slappt etter min mening.

Vi er alle forskjellig og faller ditt og datt ikke i smak hos andre så har det blitt altfor lett å slå ett tlf nmr for å sende myndighetene på døra for en videre sjekk.

Jeg kjenner noen som jobber i mattilsynet og jeg kan bekrefte att folk der ute til tider har veldig lite å gjøre på fritiden.de får inn bekymrings meldninger til tider som overhode ikke henger på grep.

 

Synes du virkelig at det er for slapt at noen kontakter mattilsynet ved en evt misstanke om missligehold til dyr? Er det ikke det beste for dyra? Ja,vi er alle forskjellige i vårt hundehold. Det er jeg enig i. Men har man alt på det rene,at dyra har et fullverdig og godt liv,så er det jo ikke noe og bekymre seg over. At du kjenner folk som jobber i mattilsynet og som derav kan bekrefte at bek-meldingene ikke henger på greip..vel,det kan nok forekomme. Det tviler jeg ikke på. Men ærlig talt: er det ikke bedre at de tar seg en tur for mye,enn en tur for lite? Er det ikke derfor man har mattilsyn?

Det kan være de kommer i ens ærend,uten noe som helst grunnlag. Det vet verken du eller jeg. Men en slik innstans skal ta alle hennvendelser alvorlig og seriøst. Det skulle bare mangle. Hvis ikke,mister de all tillit!

Om man føler seg urettferdig behandlet av denne innstansen,så er vi mennesker som kan snakke for oss. DET kan ikke dyra!

Joda.men jeg mener det får være en mellomting når det skrikes ut om dyremisshandling.

Det er liksom ikke grenser for hva som blir definert som dyremisshandling av enkelte om dagen.

Så enig med hva zapp skriver lenger opp.

Zapp:

Og selvsagt er det bra at man kan melde om alvorlige forhold. Og kjempebra at folk gjør det.

Men det hadde vært enda bedre om de som overbelaster matilsynet med ubegrunnede meldinger hadde GIDDET lese kriteriene for matilsynets aksjonsmuligheter først.

Det virker som om mange ikke forstår at en hver ubegrunnet melding opptar saksbehandlingstid og skyver de reelle sakene lengre bak i køen og behandlingstiden for de som virkelig trenger hjelp kan da bli for lang.

Graden av konflikter, missunnelse og vondt blod i oppdrettsmiljøet fører til at det settes ut en mengde usanne rykter om folks hundehold, som enkelte blåøyde valpekjøpere sluker rått og lar seg lure til å melde fra om.

Jeg glemmer ikke da en oppdretterbekjent fant en ukebladartikkel hvor det stod at hun avlet hunder i kjelleren på huset sitt. Hun var selvsagt ikke navngitt, men alle som kjente oppdretteren i reportasjen forstod hvem det var myntet på.

Og alle vi som hadde vært i huset der. Inklusive hun som løy i ukebladet visste at huset var kjellerløst. Det var ikke så mye som en liten krypkjeller under det huset liksom.

Så det trengs nok litt informasjon om hva man kan og burde anmelde. Og lettlurte unge dyre-elskere bør også vite at andrehåndsopplysninger ikke er noens bord å gjøre noe som helst med. For det er fryktelig mange som lar seg lure til å anmelde noen:) på bakgrunn av hva noen andre har fortalt.

Hvor FRYKTELIG mange det er som lar seg lure til og anmelde noen,det vet verken du eller jeg-) Og for alt det vi vet,så kan det være noe i det på bakgrunn i hva andre har fortalt. Ellers er jeg enig i noe av det du skriver-)

Jeg synes det er flott at det er lettere å tipse om mulig mishandling enn tidligere.

Og ja, det har nok ført til at det er lettere å rope dyremishandling (når det egentlig er naboklager, irritasjon, misunnelse og hevn det handler om).

Tidligere i vinter fikk mamma en telefon fra mattilsynet. De hadde fått en telefon fra borettslaget hennes om at mamma mishandlet hunden sin. Mishandlingen gikk ut på at bikkja klarte å låse opp verandadøra og stod der å bjeffa til mamma kom hjem fra jobb. Dette skjedde hele to ganger, mattilsynet fnyste litt av den bekymringsmeldinga, men de gjorde jobben sin og fulgte det opp i hvertfall. Og det er jo bra.

Pokoli: nja jeg synes folk blander seg mer idag jeg, enn før. Før var standarden at man ikke skulle blande seg inn i om naboen mishandlet barna og drakk, og hunden var ikke verdt det samme som i dag, så at den ikke fikk mat på ei uke som straff hadde ingen noe med. Før lukka man øynene for alt, men nå? Jo nå har man hvertfall en plass å ringe til hvis man har sterke indikasjoner på at noen mishandler eller vannskjøter dyr. For det om jeg ikke synes at mattilsynet er tilstrekkelig, men det er nå en annen diskusjon..

Om du ser i din egen krets at folk er nøytrale og tafatte, så gjelder det ikke alle andres omganskretser.

Spiderwoman: Ja, jeg vet at folk bryr seg mer nå enn før. Men jeg ser på det som en positiv ting, ikke et problem. At noen skrullinger tar helt av betyr ikke at det generelt er blitt for lett å rope om dyremishandling. Det betyr bare at det finnes skrullinger. De fleste sier ikke ifra før det er nødvendig, og mange tør ikke det engang. Så mitt svar er fortsatt nei til TS opprinnelige spørsmål :)

Synes absolutt at man skal melde fra hvis et dyr blir mishandlet!
Og er man usikker, så må man vel kunne si når man melder fra at "jeg er ikke sikker, men har observert sånn og sånn".
Men å rope og skrike ut om dyremishandling hvis man ikke er enig i hvordan folk holder dyrene sine (vanskelig å forklare hva jeg mener, men skal prøve...), som f.eks. at en person ikke vil bruke bur, mens en annen gjør det, en person lar hundene stå i hundegård tilsynelatende hele døgnet, dyrene får tilsynelatende ikke nok stimuli osv osv.
Jeg tror man innimellom er litt rask med å dømme folk ut fra hva en selv ville gjort/gjør.
Jeg føler selv at jeg har et godt hundehold, men jeg er langt fra den perfekte eier :)
Synes det er bra at folk bryr seg, og at man kan gi hverandre råd og tips, og det er kjempebra at man melder fra når det er behov for det!
Det jeg synes er helt sinnsykt er når oppdrettere slenger dritt og rykter om sine "konkurrenter".
Har hørt om flere som har fått mattilsynet på døra, og som har fått attest på at hundeholdet er bra...
Sløsing med knappe ressurser! Og utrolig ufint!

Jeg er helt klart ett offer for disse skrullingene, jeg er så "heldig" at jeg har en som nabo.

Mattilsynet har hvert her 2 ganger på 1 år og han har også anmeldtmeg til barnevernet.

I går da hundene stod i hundegården så begynte schæferen å bjeffe høylytt og ville ikke gi seg..

Da jeg etter en liten stund gikk ut for å sjekke å snakke til henne så jeg naboen (heretter tiltalt som den skrullingen han er) stå heltpå nabogrensa med sin hund i bånd som hadde gått inn på vårt område og nistirret på schæferen inni hundegården. Skrullingen stod også og stirret intens og rett på schæferen.

Da han så meg sa skrullingen at jeg måtte gjøre noe med hunden da han måtte få lov til å gå på egen tomt.

Jeg svarte: Det er merkelig at hun kun gjør det med deg og ikke de andre (som bor under i samme hus) når de går forbi. Men jeg får jo bare komme ut å snakke til henne da, ellers så får du jo bare ringe mattilsynet igjen.

Skrullingen: Ja det kan jeg jo, og jeg har forresten ikke nektet for at jeg har gjort det heller!

Jeg: Nei det har du ikke, men hvorfor har du gjort det?Jeg har fremdeles både unger og barn... holder det ike nå?

Skrullingen: Jeg gjør bare det enhver god nabo ville gjort!

Jeg: Ja jeg har jo hørt fra tidligere plasser hvor du har bodd hvilken god nabo du er..

Den andre naboen min sin svigerdatter har hvert nabo med han en annen plass tidliger, ingen likte han, blandet seg i og klaget på alt og alle. Det gikk så langt at han ble fryst ut og måtte flytte.

Jeg: og bare så du vet det så blir det snakket om deg og den hunden du hadde tidligere og hvordan du behandlet den, så kanskje du skal passe litt mer på hva du har under ditt eget teppe istedenfor å kikke etter dritt under mine!  

Skrullingen: Og hva er det de sier og hvem er det som sier det?

Jeg: det kan være det samme, du vet jo selv hva du har gjort og hvem som har sett det.

Skrullingen: Ja, jeg har mitt på det rene.

Jeg: Så fint for deg da, det har jeg også.

Skrullingen: Nei det har du ikke!

Jeg: Hva er det jeg har gjort eller gjør som er så feil da...

Skrullingen: tenk deg om, tenk deg godt om nå!

Jeg: Kom igjen da.. belær meg litt da.. hva er det jeg gjør som er så galt?

Skrullingen: Bare tenk deg om så finner du nok ut av det

Jeg: Ja vist.. jeg får gjøre det.. kos deg på DIN side du...

Jeg har i mnd oversett ham og ikke brydd meg det minste om han, men i går klarte jeg ikke mer! Og jeg regner med besøk framattilsynet igjen i løpet av de neste 14 dagene..

Som jeg sa til dem sist de var her så er det jo trist at de kaster bort  både min og deres tid og ikke minst  ressurser som de bedyrer de har så lite av!

Han har også hvert å plaget ungene mine til det stadige at jeg har måtte fortelle om det til rektor på ungenes skole der skrullingen jobber (!) som barne og ungdoms arbeider!

Han har hatt noen slag så det er sikkert ikke lett for ham heller, men kan du ikke oppføre deg så burde du jo ikke slippe ut blandt folk!

Den ene sønnen min er en stor og kraftig gutt for alderen (ikke tykk, men høy og kraftig bygd).

En dag han gikk forbi så hadde skrullingen sag til ham at han ikke måtte spise så mye mat for han var blitt så tykk i magen. Noe som resulterte i at min da 6.5 år gamle sønn ikke ville spise!

Jeg har bestemt meg for å gå til politiet til mandag for å høre hvilke alternativer jeg har og hva som kan gjøres.

Jeg har bodd her i 7 år og aldri hatt noen klager på hverken hund eller barn før han flyttet hit.

Vemmelig nabo å ha...
:(

Kizz:

Vemmelig nabo å ha...
:(

Og det sier jo mye om hvor mye peil han har på hund når han selv står og stirrer på hunden og lar hunden sin gjøre det samme, for å så bli overrasket over at  hunden bjeffer på dem og ike vil gi seg..

men han er selvfølgelig verdensmester på hund ifølge ham selv...sukk...

Det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre når man er vitne til noe man mener er mishandling. Enkelte oppdrar hundene sine med klyping i ører og nakke etc. Selv så jeg en som slo hunden sin over ryggen med lenken for å få den til å være "snill" og ikke bjeffe på andre hunder. En annen klyper hunden som beskrevet ovenfor. Så siden jeghar vært vitne til dette hos vedkommende, og siden den personen VET jeg har sett dette, så har vedkommende lagt meg for hat, og deretter satt ut rykter om at JEG har en aggressiv hund og at JEG er slem med hunden min. Alle som kjenner meg vet at dette ikke stemmer, men det er forferdelig å tenke på at noen kan tro på det vedkommende sier. For personen kjenner mange mennesker, og er en engel og SÅ grei. Selv har jeg en snill og god hund, som er litt bjeffete på andre hunder ved passering, og jeg er et godt menneske og tar god vare  på min hund. Så hva skal man gjøre? Denne personen virker truende når vi møtes. Med hele sin væremåte. I stedet er det jeg som er redd og må gjøre alt jeg kan for å unngå denne personen. Det er grusomt hvis folk tror på vedommende, uansett om mine nærmeste vet at det ikke er sant, og støtter meg.  Så man bør velge med omhu hva man tror på når man hører rykter.

Ja jeg synes det er for lett i mange tilfeller, 2 leiligheter i en av naborekkene her har en god gammeldags nabokrangel gående, begge har katt og den en hund også og mattilsynet har vært hos dem begge fordi de har klaget og motklaget på hverandre uten grunn.
Men midt oppi det hele så vil jeg skryte av mattlisynet som faktisk rykker ut, man hører jo stort sett bare at de ikke har tid, men alle disse uttrykkelsene sier noe annet.

Når det gjelder hund i bil så fikk jeg meg en vekker i sommer, vi kjørte til byen med vindu åpen i sølvgrå bil, har et termometer i bilen slik at vi og andre kan lett se hvor varmt det er. Det var 27 grader. Vi parkerte i skyggen av ett diget tre og gubben løp inn og skulle kjøpe 1 lyspære mens jeg satt i bilen.
Så kom en solstrip på ca 5 cm og lyste rett over termometeret og en på 5 cm som lyste inn i baksetet der bikkja satt. Så jeg fant ut jeg skulle følge med på klokka og termometeret. Hele resten av bilen var i skygge, bare 2 små solstriper, alle vindu helt åpne. På 9 minutter var tempen gått fra 27 grader til 41 grader. Unødig å si at begge bikkjene var tatt ut av bilen ettr 5 minutter og jeg sto å gapte å kikka på at det raste opover på gradestokken.

Nemi-XX:

Ja jeg synes det er for lett i mange tilfeller, 2 leiligheter i en av naborekkene her har en god gammeldags nabokrangel gående, begge har katt og den en hund også og mattilsynet har vært hos dem begge fordi de har klaget og motklaget på hverandre uten grunn.
Men midt oppi det hele så vil jeg skryte av mattlisynet som faktisk rykker ut, man hører jo stort sett bare at de ikke har tid, men alle disse uttrykkelsene sier noe annet.

Når det gjelder hund i bil så fikk jeg meg en vekker i sommer, vi kjørte til byen med vindu åpen i sølvgrå bil, har et termometer i bilen slik at vi og andre kan lett se hvor varmt det er. Det var 27 grader. Vi parkerte i skyggen av ett diget tre og gubben løp inn og skulle kjøpe 1 lyspære mens jeg satt i bilen.
Så kom en solstrip på ca 5 cm og lyste rett over termometeret og en på 5 cm som lyste inn i baksetet der bikkja satt. Så jeg fant ut jeg skulle følge med på klokka og termometeret. Hele resten av bilen var i skygge, bare 2 små solstriper, alle vindu helt åpne. På 9 minutter var tempen gått fra 27 grader til 41 grader. Unødig å si at begge bikkjene var tatt ut av bilen ettr 5 minutter og jeg sto å gapte å kikka på at det raste opover på gradestokken.

lurer:

om disse naboene bare hadde hatt peiling på ressursmangelen til mattilsynet. Slike ubegrunnede utrykninger betyr bortsløste penger. og dyr som virkelig hadde trengt hjelpen får ikke hjelp.

Enig, syns det er forkastelig av naboene, men det er jo godt å se at mattilsynet rykker ut. Det skulle kanskje vært noen "regler" ved siden av varselknappen, slik som hvis man vil rapportere ett bilde på fb feks, så må du legge klagen i en kategori som feks pornografisk innhold, rasistisk innhold osv.
Noe slikt litt mere spesifikt hos mattilsynet kunne gjort at at de silte ut de som trykket på knappen for "manglende lufting" og heller dro først til de som skrev "sultende dyr".
Knotete skrevet det her, men står å rydder hus så skriver i full fart ;)

Spiderwoman:Noen mennesker (kanskje mange?) er hysteriske, og det er de som misbruker mange ord, og ikke bare dyreplageri.

Virker som om verden har tatt helt av og mange lever i angst, grunnet for mye informasjon. Det er jo ikke måte på med forholdsregler som man skal ta for å leve noeneluende i "sikkerhet".

Over til dyreplageri så er det blitt veldig bastant med det ene og det andre, synes jeg:) Enten så gjør man slik og slik eller så er man ikke en god hundeeier, og det motsatte av en god hundeeier er visst dyreplager/mishandler.

I det man går fra å bruke ett dyr til det det er skapt til, et bruk vi trenger for å få hjula til å gå rundt i de 1000 hjem til å bli en leke man gir til barna, en gledesspreder, ett statussymbol tar man på seg ett helt annet moralsk ansvar spør du meg.

Veien fra ett ekstremt godt hundehold, ett meget godt, ett bra, ett forsvarlig, ett greit nok og til ett hundehold der hundenbare  overlever, har det trasig, og i værste fall lidelse og tortur er lang.

Spesielt når man vipper mellom forsvarlig, greit nok og ett hundehold der hunden bare overlever er meningene sterke og forskjellige.

Temaer som får gemyttene til å koke er særlig bur, aktivitet og foring.

Personlig syns jeg at mennesker som har hund ene og alene for sin egen gledes skyld ikke burde bruke bur. Har du en hund til jakt eller trekk stiller saken seg noe annerledes.

Pasifisering er det triste og vanligste følge ubetenksomt kjæledyrhold. Kaniner som knapt får leet seg etc. Hunder som ligger i bur hele natten, for så å få en tissetur før en ny økt i bur til eier kommer fra jobb sent på ettermiddagen. En ny tissetur og så sofasliting med familien på kveld. Resultat av ett ubetenksomt hundehold, ikke mishandling. Får jeg en dårlig følelse av det? Ja.

Man kan ikke se på ett hundeforums rop og skrik om mishandling som ett eksempel på hvordan samfunnet reagerer. Her er det mange unge med sterke følelser.

I samfunnet ellers er det skjelden noen som reagerer unødvendig, heller motsatt. Selv om jeg kjenner til en bonde som fikk beskyldning for å drive dyremishandling pga han ikke tok kuene inn når det regnet, til tross for at de hadde tak å gå under:D Noen uvitene sjeler finns det jo.