Pelskåpa:

 

Hundebankeren:

 

 

Og kjønnsfrosk; født sånn eller blitt sånn?

 

 

DET har vel mye med hormoner å gjøre. Noen har ekstrem produksjon ELLER høy følsomhet for kjønnshormoner.

Selvfølgelig.

Men jeg er fortsatt overbevist om at MYE av adferden kan dempes/roes ned ved hjelp av rigid grensesetting.

Jeg har en hormonbombe av dimensjoner. En diger riesen i verste unghundsalder som garantert tror at verden er hans egen lille østers. Han kan fortape seg helt i en tisseflekk om han får lov, snuser alle levende vesener både foran og bak om han får lov, slikker på skittentøyet om han får lov og så videre. Poenget er at han ikke får lov. Når vi er på tur, så får han et kjapt "kom"  og hvis han ikke kommer, så drar jeg i båndet til han kommer. Båndet er to meter langt, så han får akkurat de sekundene jeg bruker på de fire meterne fra han er helt foran til helt bak meg å snuse på, og ferdig med det. Når han så forlater flekken, så er det såklart et tydelig "braaaa" i belønning, og hunden dilter fornøyd videre. Når han er løs og det er avislesetid så får han styre selv, og kan nok bli stående og snuse og slikke og kose seg, men fri er fri, så det bryr jeg meg ikke om, så lenge han kommer når jeg roper. Gjør  han ikke det så drar jeg han inn etter langlinen hvis den er på, eller går bort og henter han prompte. Det er  JEG som styrer  av- og påknappen hans. Hjernevask er en god ting.

Og når det gjelder kastrering så er det ikke en gang et tema. Det er en grunn til at jeg valgte en høyaktivitetshannhund fra en nøye utvalgt oppdretter. Jeg VIL ha drifter og hormoner, det er nemlig der turbomoteren ligger. Men som med racerbiler, så krever de en følsom fot på gasspedalen, hurtige girskift og ikke minst gode velfungerende bremser. Du kan ikke bare sette den i "Drive", koble inn crusiekontrollen og lytte til musikk eller preike i mobilen ...

Kommentar til tråden som utviklet seg til en del påstander om de som trener positivt. Jeg prøver å trene så positivt som jeg klarer, men dæsken - jeg har klare grenser!

Slikking på tisseflekker visste jeg ikke at det gikk an å irritere seg over. Er ikke det normalt for svært mange hunder? Det er en måte å få inn duftene inn med både lukt- og smaksløkene. Det er da ikke verre enn å bestemme grensene? Og akseptere at hunder har andre interesser enn oss tobeinte.

Sitter på jobb og måtte faktisk le høyt av trådstarters beskrivelse av den siklende, tisseflekk-slikkende hunden sin :D hehehee... har en sånn type jeg også. Han var helt besatt. Når vi gikk tur var han som en vandrende zombie med hakkende tenner og et helt fjernt uttrykk i øyene. Med rennende sikkel og hvitt fråd rundt kjeften. Det var ikke en sjelden gang jeg hadde lyst å dra han med bak buskene og banke vett i hodet hans.

Helt til det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde tillatt han å drive på med denne adferden. Når man har en hormonell hannhund så syns jeg faktisk ikke det er særlig fint gjort mot han å la han få snuse i seg all den forbudte frukten som finnes i grøfta, når han uansett aldri skal få muligheten til å parre seg i hele sitt liv. Så jeg startet med å helt konsekvent nekte han all form for snusing, i grøfta, på andre hunder, på mennesker, andre dyr... Jobbet med dette i 6 mnd og nå har jeg endelig en hund som "fungerer" sammen med meg når vi er ute.