|
Du kom til oss for mange år siden, bare 10 uker gammel. En hårete, rampete liten bajas. Alt som kom innen din "radius" satt du ditt spor på ennten ved tygging eller av og til markering. Du hadde flott lang tricolor pels, en nydelig liten svart snute og de søteste brune øyne en hund kan ha! Er nok sikkert derfor at alle dine spillopper bare ble ledd bort av oss. Du fulgte oss til bussen, og lekte me oss etter skoletid. På natten sov du trygt utenfor soveromsdørene vår, og passet på at ingen fikk komme inn. Du vokste opp sammen med oss, og jeg og du ble voksen sammen. Egentlig så skulle vi ikke ha deg, men du ble sendt tilbake fra den første kjøperen og da kunne vi ikke si nei ;) Du var min beste venn, selv om du også forårsaket noen tårer og gjorde meg ganske overgitt. Men det er vel slik det er å ha en bestevenn <3 Tiden gikk og vi flyttet hjemmefra, men du satt alltid klar ved døren og ventet på oss da vi kom hjem. Så glad, virket som om du var i himmelen. Du godtok nye hunder og du godtok kjærester... Men nå er det jo sånn en gang at alle blir gammel, og alle må forlate oss. Desverre... Tiden gikk, du ble stadig stivere og vi merket at du var trøttere. Ikke like livlig som før, men fortsatt frisk! Men hvordan kunne du? At det går an! En helt vanlig dag tok du, min beste venn og hoppet av verandaen fra andre etage... Du skulle sikkert bare jage en katt, slik som du elsker å gjøre. Det hele endte med knust hofte og røket leddbånd i framfoten! Vi gjorde alt vi kunne for å få deg frisk igjen, men måtte jo tilslutt innse at du fortjente å slippe. Vi fikk en siste helg med deg, der vi pleide deg som et lite barn. Ga deg alt du ville. Så ble det mandag.... Din tid var over... Takk for den du var, og du lever for altid i hjertet mitt <3
Søv godt lille Tico <3 2000-2011
|