Hundebankeren:Næmmen...gikk du tom for gode argumenter SÅ fort?

Jaja...god helg.

God helg til deg også - selv skal jeg bruke deler av helga på å "skyte" gaupe og ulv. :) 

canisminor:Flir. Når en hund er kommet til sluttsekvensen i jakta og har byttet i kjeften tror jeg neppe at det er noe som kan forhindre den fra å avlive byttet. Men jeg er svært interessert i forslag om hvordan det i praksis kan forhindres :)

Kommander apport. Det fungerer utmerket.

hildur:canisminor:Flir. Når en hund er kommet til sluttsekvensen i jakta og har byttet i kjeften tror jeg neppe at det er noe som kan forhindre den fra å avlive byttet. Men jeg er svært interessert i forslag om hvordan det i praksis kan forhindres :)

Kommander apport. Det fungerer utmerket.

canisminor:

Også på hunder med et sterkt jaktinnstinkt?

Det har ihvertfall fungert på vorsteher.

canisminor:

 

hildur:canisminor:Flir. Når en hund er kommet til sluttsekvensen i jakta og har byttet i kjeften tror jeg neppe at det er noe som kan forhindre den fra å avlive byttet. Men jeg er svært interessert i forslag om hvordan det i praksis kan forhindres :)

 

Kommander apport. Det fungerer utmerket.

Også på hunder med et sterkt jaktinnstinkt? Jeg minns da grangivelig at da noen jaktbikkjer rev i stykker noen av naboens sauer var hundeeieren tilstede og brølte det han var kar om. Nå kan det selvfølgelig hende at han i farta glemte å kommandere apport og at det var derfor bikkjene fortsatte jakta uten å åpne ørene for eierens forbannelser. Trolig kan det ha vært noe slikt.

 

dobbel igjen

Om trådstarter skulle gidde kikke innom igjen så gjør jeg det på denne måten

- bruker gjerne ett av hundens måltider til daglig trening(forer rått, så det er utrolig smakelig godis, men selv tørrfor vil gjerne fungere når man trener hjemme) Bruker også mye lek osv, men til innlæring er godbiter mest effektivt. Jeg ser ikke det etiske problemet med "sulten" hund, forutsatt at man gjør det med vett (dvs at hunden er sulten som før et vanlig måltid - eller er det uetisk å ikke ha maten stående fremme kontinuerlig? ;))

- selvsagt går godis til trening med  i den totale mengden mat (kalorier) hunden får i seg daglig, så om vi trener mye innlæring med godbit blir det mindre i dagens øvrige måltider, unntaket må være om du har en hund som ikke spiser nok og alt du kan få i den er en bonus. Valpen min spiser kanskje 100g om dagen - noen dager får han 100% av det under trening (fordelt på flere økter/måltider) og noen ganger så lite som 30% (frokost eller kvelds er de typiske måltidene jeg bruker til trening om jeg har liten tid en dag).

- får man utfordringer pga miljøet rundt seg så returner til badet og får flyt på øvelsene der! Trening med mer forstyrrelser venter du med til hunden kan øvelsen godt, da blir ikke tingene rundt så viktige heller (når du først kommer de ut)

Jeg skal innrømme at siden jeg har valp i hus har jeg nesten alltid en klikker (ja, vi har et ord jeg kan bruke i stedet, men jeg vennet meg kjapt til en klikker i lomma så stort sett har jeg det) og en sokk (=leke til drakamp) i lomma for å fange ting som dukker opp i løpet av dagen. Ofte har jeg litt kattetørrfor i ei lomme, også, fra da de stakkars kattene fremdeles spiste sånt. Greit nok som godbiter en sjelden gang, f.eks om jeg klikker for være-i-ro situasjoner, der lek ikke er den beste belønningen.

Nå brukte jeg (som vanlig) et eksempel jeg har opplevd.

Og siden besøkshunden var en ulydig sak på 8-9 mnd. som eieren hadde misslyktes totalt med dressuren på, så kunne ikke hunden sitt eget navn engang og var så vant til fy og nei og høy stemme, ørenapp og hele pakka. At brannslukning neppe hadde fungert om jeg hadde forsøkt.

Men det var altså ikke jeg som handlet i den situasjonen. Det var sjefsugla:)

De andre voksne tispene stod bare å "kopte" i situasjenen, men ugla resolutt fikk hunden vekk fra katten. Og ila henne "meldeplikt" i dagene etter dette. Dvs. besøkshunden måtte be ugla om tillatelse:) før hun handlet på egenhånd.

Dette var en unghund som hadde fått eierens egen katt til å forlate heimen. Så hun hadde ærfaring i å herpe katt. Og så fort sjefen hadde nedlagt forbud mot herping av vår katt kom de andre tispene på banen og skulle "vise" hvordan man "koser" selveide puser:) og gir de fritt leide osv.

Katten var klemt opp i et hjørne mellom veggen og trappen da hunden skulle kaste seg over den/ var i ferd med å ta den. Og om sjefen klarte seg med bare lyd som i brannslukning eller om hun også var nær den andre vet jeg ikke. Sånne ting går stort sett veldig fort.

Jerko er i utgangspunktet svært vennligsinnet mot katter. Når det er lyst ute er det ingen problemer. Men om en katt lurer seg nær huset på kveldstid etter at mørkret har senket seg og jerko er ute er det fare på ferde, så lenge den ikke setter seg i brå bevegelse går det greit. Men om den gjør det i nærheten av å pelsen kobles instinktene inn for fult og det har nesten gått galt for katter noen ganger, men jeg har brølt før han har gått totalt i svart og det har reddet kattene. Om han først får den i kjeften er det kort prosess, så det hadde vært meningsløst for meg å begynne å røske tak i bikkja når den har nådd dette moduset. Da hadde det vært en katte mindre, og den hadde død en kjapp død.

Selv om det kan skje går jeg ikke med bikkja i bånd når den beveger seg på eiendommen på kveldstid. Kall meg gjerne hjerteløs, men slik er realitetene.

Hundebankeren: 

Jeg tror at av de hundeeierne som sliter med å skape dette mentale "båndet" med hunden sin, veldig ofte er hundeeieren som har valgt å ikke bruke korreks, men heller ignorering i sitt forhold til hunden.

Nettopp !  Og dette er egentlig kjernen i mange av diskusjonene.  Hvis man kun skal avlede, overse og ignorere - altså at intet skal korrigeres - men kun ønsket atferd skal gis oppmerksomhet, så blir det veldig vanskelig for hunden å forholde seg til hundeeier.  Hundeeier blir ikke tydelig nok.

Og da tror jeg at jeg faktisk skal takke for meg på canis - i hvert fall for en god stund.

jarvi:

Og da tror jeg at jeg faktisk skal takke for meg på canis - i hvert fall for en god stund.

Takk for mange hyggelige diskusjoner til så lenge da, så får du stikke innom igjen om og når lysten og motivasjonen tar deg. Vi er nok ikke enig i alt, men en del av det du har bidratt med har jeg ingen problemer med å stille meg bak:) 

En behøver noen motpoler på slike fora som dette, ellers ender det med at en slutter å reflektere over ting og tang.