Jeg har en engelsk Staffordshire Bullterrier på 1 år og 1 mnd. Frem til han var ca 8 mnd, var han bare glad i alle andre hunder vi møtte, og ville leke med alle, han ble godt sosialisert med en gang han kom i hus. Men nå vil han fortsatt hilse på alle hunder vi ser, men hvis det er en hannhund begynner han å knurre og flekke tenner, har ikke bitt noen enda, men jeg vil ikke ha en hund som jeg må passe på hvem han hilser på og aldri kan gå løs i "frykt" for å møte andre hunder. For jeg vet at jeg ikke ville likt hvis en løs hund kom bort til oss å begynte å tulle.

Det skal skal sies at vi møtte en veldig dominerende hund når han var mindre, og det var med nettopp denne hunden det startet. Så var det på noen flere hunder etterhvert, og når er det så og si alle hannhunder. Med noen ser det ut som det skal gå helt fint, de hilser og snuser på hverandre, men plutselig begynner han, og jeg synes det er vanskelig å se når det plutselig "klikker" for han. Jeg synes det også er litt trist å se at han ikke går overens med andre hunder som han lekte sammen med for bare noen mnd siden.

Er det noen som har erfaring med dette, eller som har noen tips om hva jeg kan gjøre? Han er ikke noe aggresiv ellers, eller dominerende. Er egentlig bare en kosehund, men lurer på om han kanskje er litt usikker. Tror det også kan være noe som kommer med alderen, men jeg ønsker å få dette bort så fort som mulig, og iallefall at det ikke blir vedvarende.

Tips! Anyone?

når hannhunder begynner å bli 1 år gamle begynner ofte problemer å dukke opp, men de vil gi seg når hunden blir 2-2,5 år og er blitt voksen.

Personlig så synes jeg ikke at samkjønnsaggresjon er noe man skal bare "regne med" går vekk når hunden blir voksen. Spesielt når rasen din er mer eller mindre kjent for å ha dette problemet.

Hvis du bor i nærheten av en hundeskole eller hundeklubb, ville jeg snakket med de og hørt om de hadde noe kurs eller noen som hadde kunnskap om dette, og fått hjelp på den måten.

For utrente øyne er det nok ikke så enkelt å se om en hund er usikker eller aggressiv, og alderen hans gjør vel at det er lurt å ta ordentlig tak i dette nå, før det setter seg permanent!

Det er sikkert mange gode råd å få på et nettforum, men når man da skal forstå disse og gjennomføre de selv, uten noe slags overvåkning og hjelp om man gjør noe galt, så synes jeg det er litt risky=P

fått konsekvensen av at du lot han omgås for mye og for lenge med andre hunder, etter kjønnsmodningen. Med en rase som da er disponert for samkjønnsaggresjon er det vel bare å innse at tiden for lek med andre hanner er over?

Finne noen gode tispevenner og beholde båndet på.

Tror ikke du skal påregne noen "løsning" på dette problemet. Annet enn at du kan håpe han blir dyktig på å ignorere andre hunder. Når du slutter å la han leke med andre enn de utvalgte "veninnene".

Tror jeg har lest et innlegg her inne (eller et annet sted?) om en som fikk staffen sin til å "like" andre hannhunder ved å ikke la han ta kontakt med de i det hele tatt og heller rose for å holde kontakten med eieren, og tilslutt ble den okei i nærheten av andre hannhunder. Nå husker jeg ikke heeelt fremgangsmåten, men skal si ifra om jeg finner den siden igjen.

Men nå er jo staffene kjent for dette med samkjønnsagressjonen da, noe man bør være klar over når man får seg en. Så du bør kanskje forberede deg på at det er slik det kommer til å være.

Min hanne er 3,5år og begynte å bli sur på enkelte hanner i 1,5 årsalderen,og det er ikke blitt bedre,snarere tvert imot! Han er ikke sur på tisper,små hanner og hannene i gata som han kjenner godt, men de fleste andre hannene over en viss størrelse, skal han yppe seg veldig overfor. Riktignok tror jeg han har det mest i kjeften, men det er ikke noe morro med en så svær hund som høres ut som han vil kverke de andre hannhundene han møter. For å være ærlig prøver jeg å unngå konfrontasjoner mest mulig.