Hun er vel hormonell av seg... Kanskje kommer det en løpetid snart; da kan de bli litt annerledes enn det de har pleid å være. Jeg ville oversett begge tingene; altså ikke kjeftet, men bedt om en annen adferd.

Typ: prøve å jokke; be om et triks/noe hun kan og belønn dette. Knurre på fremmede: la henne slippe å møte fremmede en periode. Om hun MÅ hilse på fremmede; vær obs på at det kan komme et knurr (og vær lykkelig for at hun ønsker avstand til den fremmede med lyd og ikke med at hun biter først) og da heller overse det-men respekter det- og finn på noe hun kan gjøre i steden for og som du kan belønne.

Er helt vanlig unghund/hormonhund-adferd du beskriver :)

Valdresen:
Dette du beskriver er helt klart en dominant adferd, hun prøver å overta sjefsrollen i flokken fordi du ikke er sterk nok leder. Les dogbreederinfo.com, der står det mange gode tips!

Nei.

Kakespade:
Nei, det tror jeg ikke noe på. Jeg er kanskje ikke en sterk leder men jeg tror ikke det er grunnen. Vet ikke helt hva du mener i dette tilfellet, men de fleste som prater om dominante hunder og slikt mener vel at man må sette henne på plass, med kjefting, nakking osv? Det er hverfall ikke slik jeg oppdrar hunden min:)

Det tror jeg du gjør rett i også :) For meg høres hun hormonell og muligens litt lett gira ut, og jeg tror at det kan være fint å lage positive assosiasjoner til fremmede (uten at hun nødvendigvis blir sånn hilsegæren. Kanskje prøvd sladretrening/kindereggmetoden?), og avledet henne før hun fikk sjansen til å begynne med jokking.

I mine øyne kan man forøvrig fint være en være en sterk og tydelig leder uten å nakkeristing og kjefting. Ingen av mine menneskeledere har oppført seg sånn mot meg, de har heller vært veiledere som har latt meg lære, og de har latt meg utvikle meg på mine premisser, innenfor rammene de setter for meg. Heldigvis er de ferreste ledere diktatorer, og det er sånn jeg tror det er best å være ovenfor hunden også. Altså at man er tydelig, uten å være urimelig.