Hvis et av barna våre gråter blir hunden vår veldig urolig og vil fortest mulig bort til barnet for å slikke tårene. Er det bare fordi salt smaker godt eller er det faktisk et reelt ønske om å trøste, og en uro over at en i flokken ikke har det bra? Synes dette er veldig interessant. Det virker faktisk som en form for empati, men hva sier atferdsanalytikerne?

Jeg tror ikke hunder kan føle empati overhodet. Men å lese menneskers kroppsspråk detaljert og oppfatte når noe er utenom det vanlige eller galt, DET er de gode til!

De kjenner lukten av tårene lang vei, og siden dette er noe uvanlig og lydene som følger av gråt er også svært uvanlige å høre fra oss, blir en hund vanligvis noe "forstyrret" av det og forsøker å få kontakt. De vet nok at noe er galt. Men empati...? Nei.

Det er gjort studier på dyr og følelser og det er avdekket av dyr har et temmelig likt følelsesliv som oss mennesker...

"Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men nå konstateteres det iallefall i en undersøkelse fra Otago University i New Zealand at hunder kan forstå menneskelige følelser.

 90 hunder har vært med i testen og forsker Ted Ruffman sier i rapporten sin at hundenes reaksjoner viser at de merker forskjellen på en glad og en sint person og at de skiller latter fra gråt.

Ruffmann nevner blant annet at hundene reagerte da de fikk se og høre et gråtende barn på video. De forsøkte å finne babyen bak TV-skjermen og viste tydelig bekymring."

«Nyere hjerneforskning har vist at følelsene, som man før trodde oppsto i hjernebarken, i stedet har sitt hovedsete i de utviklingsmessig sett eldste delene av hjernen. Følelser som for eksempel sult, frykt, smerte, tilfredshet, glede og raseri er dermed neppe bare menneskelige egenskaper, men egenskaper vi har felles med dyr».

http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/280388

http://www.forskning.no/artikler/2009/november/233931

Her er en fin artikkel om dyr og følelser fra illustrert vitenskap, den er gratis, men du må logge inn : http://illvit.no/naturen/dyr-planter/dyr-er-styrt-av-folelser

Det ligger masse informasjon om dette på nettet! her har jeg lagt ved noen artikkler.... 

MonaO:

Jeg tror ikke hunder kan føle empati overhodet. Men å lese menneskers kroppsspråk detaljert og oppfatte når noe er utenom det vanlige eller galt, DET er de gode til!

De kjenner lukten av tårene lang vei, og siden dette er noe uvanlig og lydene som følger av gråt er også svært uvanlige å høre fra oss, blir en hund vanligvis noe "forstyrret" av det og forsøker å få kontakt. De vet nok at noe er galt. Men empati...? Nei.

jeg kunne ikke vært mer uenig!

Ja, jeg er nok mer på linje med Diggidog her. Takk for interessante lenker!

Var generelt ikke så opptatt av hva hundeeiere tror om saken, men mer hva atferdsspesialistene/biologene/zoologene osv. har funnet ut. Og denne vitenskapen er jo i endring. For noen år siden ble det jo konkludert med at fisk kan føle smerte for eksempel og at man kanskje har undervurdert dyrs evner til å kjenne igjen og forstå følelser. Samtidig opplever dyr med nødvendighet følelser på en annen måte enn mennesker, bare det å ikke ha evnen til å sette ord på følelsene gjør jo at opplevelsen blir annerledes.

diggidog:

"Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men nå konstateteres det iallefall i en undersøkelse fra Otago University i New Zealand at hunder kan forstå menneskelige følelser.

Det står at de kan forstå dem, ikke at de føler dem selv, da....?

At en hund forstår at noe er annerledes og ikke helt som normalt (og derfor reagerer), er det ingen tvil om. De leser lett kroppsspråk og ansiktsuttrykk på oss mennesker. Hvis f.eks. et menneske er oppbragt og gråter og kryper sammen fordi man er lei meg, så reagerer en hund fordi vi oppfører oss unormalt og annerledes enn vanlig. Det er noe alle vet. Men det betyr ikke at hunder føler på samme måte, eller kan føle empati med oss! (som tråden spurte om)

MonaO:

 

diggidog:

 

"Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men nå konstateteres det iallefall i en undersøkelse fra Otago University i New Zealand at hunder kan forstå menneskelige følelser.

 

 

Det står at de kan forstå dem, ikke at de føler dem selv, da....?

At en hund forstår at noe er annerledes og ikke helt som normalt (og derfor reagerer), er det ingen tvil om. De leser lett kroppsspråk og ansiktsuttrykk på oss mennesker. Hvis f.eks. et menneske er oppbragt og gråter og kryper sammen fordi man er lei meg, så reagerer en hund fordi vi oppfører oss unormalt og annerledes enn vanlig. Det er noe alle vet. Men det betyr ikke at hunder føler på samme måte, eller kan føle empati med oss! (som tråden spurte om)

Nyere hjerneforskning har vist at følelsene, som man før trodde oppsto i hjernebarken, i stedet har sitt hovedsete i de utviklingsmessig sett eldste delene av hjernen. Følelser som for eksempel sult, frykt, smerte, tilfredshet, glede og raseri er dermed neppe bare menneskelige egenskaper, men egenskaper vi har felles med dyr»

Som sagt....det er den senere tiden gjort en del forskning som viser at mennesker og dyr har svært mye til felles...også når det kommer til vårt følelsesliv.....I en av artikklene nevnes også dette med empati..

Men altså....har du som hundeeier aldri opplevd å være trist og lei deg, og oppleve at hunden din kommer og ser på deg med store øyne og legger seg inntill deg og trøster? selv om man ikke hyler og gråter... ? Jeg har opplevd dette flere ganger, og har da ivertfall ikke vært så mye i tvil om at hunden min vil trøste. :)

Når mopsen vår var unghund var han et helvette å ha med å gjøre. Til den dagen jeg fikk nyrestein. Så grei som han var den dagen har han aldri noensinne vært. Måtte ta han med på legevakten siden jeg var alene og hadde ikke båndet hans for sambo hadde det i bilen og han satt seriøst utenfor legevakten og stirret helt alene uten bånd kun med vann å drikke i 15 minutter før min samboer kom. Han flyttet seg ikke av flekken. Så de må jo ha en eller annen følelse av hvordan vi har det!!! Det overbeviste ihvertfall meg. Han var virkelig GAL til vanlig da liksom. 

har de det!

Men de er vel litt som mennesker? Det er ikke noe de er født med. Eller nødvendigvis så utpreget i ungdommen:)

Zapp:

har de det!

Men de er vel litt som mennesker? Det er ikke noe de er født med. Eller nødvendigvis så utpreget i ungdommen:)

Og for noen mennesker utpreger det seg ikke i voksen alder engang,i motsetning til hunder.

Om hunder evner å vise empati, er vel mer usikkert. Empati er avansert kognitiv og  emosjonell utveksling, og innebærer forståelse for den andres tanker og føleser, og evnene til å sette seg inn i disse, knyttet til en eksplisitt situasjon. Det som imidlertid er hevet over enhver tvil.. er at hunder har evnen til sympati. Altså å vise velvilje, omsorg eller synes synd på noen..også mennesker :)

Men på den annen side.. vi oppdager jo stadig nye sider og evner hos våre firbeinte venner.. så man skal ikke avskrive det helt :)

empati er laget av mennesker og gitt sitt innhold av mennesker så jeg tror ikke hunder har den menneskelige empati, men den har sin versjon av empati, dyrets / hundens empati. I tillegg er jo hunden gjennom lang tid på mange måter "skreddersydd" for å passe / gå godt sammen med mennesker og den har i den forstand sosiale egenskaper som passer oss.

Hunden er en observatør og den er en tilpasningens mester, den er utrolig dyktig til å få oss til å føle oss vel og slikt sett også utrolig god til å gi oss de "sannheter" VI ønsker

Jeg har opplevd mye som viser at hundene er veldig følsomme de også... selvfølgelig. 
En firbent venn av meg mistet "skyggen" sin (En Border Collie som fulgte ham overalt)... Eierene ville at jeg skulle komme ned og ta med meg hunden på tur, fordi de vet at hunden alltid blir gla når jeg kommer. Men før vi gikk ut, satt jeg sammen med eieren og gråt, for det var så forferdelig trist. Tidligere på dagen hadde hunden vist ryggen til eierene, og ville ikke ha noe med de å gjøre. Men da, så han på meg... Han ville sitte på fanget mitt, og det fikk han... Og jeg merka han gråt han også. Han bare skreik... Off så tårene rann...

Denne Border Collien var nydelig på alle måter, selv om den ikke var like begeistret for påtrengende barn.
Jeg har ALDRI hatt plager med ryggen min før, mtp skikkelig smerte, men en helg overnattet jeg på en gård hvor denne BC bodde. Vi var ikke særlig gode venner da, og det tok lang tid før hun godtok meg. Jeg satt på gulvet, og skulle reise meg, da ryggen min låste seg, og tårene rann... Off, det gjor så vondt. Jeg gråt ikke høylytt, men plutselig sto BC´en der og skakka hodet. Hun skjønte nok at ting ikke var som det skulle.... 

Jeg har en datter som er ung ungdom og en hund som er ditto og begge viser en usedvanlig evne til empati. Tror nok evnen er medfødt - den var tydelig i svært tidlig alder - kanskje unntatt tidlig valpestadium:-)

Enig i at hunders følelser ikke er identiske med menneskers. Men at hunder har evnen til å tolke menneskers følelser - om enn på sin måte - og at de regarerer når noen er lei seg - er ganske åpenbart. Nåtidens forskere kaller det empati. Den jevne hundeeier kan godt få kalle det noe annet.

følelser er følelser. jeg mener er man lei seg så er man lei seg???

mennesker bare viser følesler for mye mer unødvendige ting enn dyr gjør, vi er mer kompliserte..

men å være sinna er og være sinna uansett grunn og uansett om du er menneske eller dyr ? 

Slik jeg ser det er empati evnen til å sette seg inn i en annens situasjon og oppleve situasjonen som sin egen. Det vet jeg ikke om hunden klarer. Det vet jeg heller ikke om jeg klarer i forhold til en hund.

Jeg klarer ikke helt se for meg at hunden setter seg inn i at jeg hadde det kjipt på jobb i dag, eller at det å kræsje bilen gjør at jeg er i dårlig humør. Jeg kan heller ikke helt se for meg at jeg kan sette meg inn i situasjonen for hunden - og oppleve den som min egen - at det er så fryktelig dårlig gjort at han ikke får spise en bæsjeklump vi møter på tur.

Jeg er derimot overbevist om at en hund kan oppfatte at du ikke har det bra, og ville trøste deg. Skjønne at noe ikke gikk som det skulle, og det er kjipt. På samme måte som jeg kan forstå at det er kjipt for bikkja at han ikke får spise bæsj eller lukte på enhver tisseflekk han finner....

Konklusjonen er vel at jeg tror hunder har sympati, men ikke empati, og at vi mennesker også stort sett kun har sympati i forhold til hunder. Og det blåser jeg i - jeg har intet krav om at hunden skal kunne sette seg inn i min situasjon, han er uansett den som trøster meg først om jeg ikke har det så bra. Mennesker derimot må ofte først ha empati for å kunne ha sympati.

VentNåLitt:

 

Jeg er derimot overbevist om at en hund kan oppfatte at du ikke har det bra, og ville trøste deg. Skjønne at noe ikke gikk som det skulle, og det er kjipt. På samme måte som jeg kan forstå at det er kjipt for bikkja at han ikke får spise bæsj eller lukte på enhver tisseflekk han finner....

 

Det er klart hunden har behov for omsorg og nærhet osv. og når den eksempelvis observerer at vi er litt ut av lage vil den ofte søke tett inntil, den vil vise sin støtte på sitt vis etc., fordi det er dannet noen bånd mellom hund og eier / flokk. Grunnet sine sanser vil den også kunne merke endringer før vi gjør det, den senser ofte kropslige endringer på ett tidlig stadie. Når vi eksempelvis er psykisk nedbrutt gjør også det noe med vår fysiologi, slik at hunden har flere ting og gå etter, ikke bare observerbar atferd. Og kanskje har hunden erfart at når eier har det slik vil eier endre atferd, en endring som hunden egentlig ikke er like godt tjent med som "normaltilstanden". Det vil nok med tiden via forskning komme fram flere oppdagelser omkring slike "fenomen". Jeg tror dette er langt mer sammensatt en vi til nå har vært klar over.

Empati er jeg som andre ikke helt sikker på om de føler. Men sympati er det ingen tvil om. Jeg har en lidelse som gjør at jeg enkelte dager ikke orker så mye på dagtid, dvs jeg holder senga til guttene mine kommer hjem, og hunden får 1-2 korte lufteturer. Det han gjør disse dagene er å legge seg sammen med meg, så tett inntil som mulig, ingen masing om turer eller annen aktivitet. På bedre dager er jeg oppegående men klarer ikke å gjøre mer enn nødvendig, da kan han be om luftetur, men virker tilfreds med korte turer, og på dager jeg er i fin form maser han både om turer og sier klart i fra når han syns ting blir litt kjedelig. Så at han tar hensyn til min tilstand er ingen tvil om.

Leser forøvrig en bok om dyrenes følelsesliv av Marc Bekoff. Veldig spennende bok, blir så klart en del spekulasjoner men også litt mer "kald vitenskap" bak. Forteller også at våres intuisjon har ofte rett når vi skal fortelle noe om hva dyr føler. Og som sagt over her, at følelser kommer fra urdelen av hjernen, og derfor er det stor sannsynlighet for at dyr har mange av de samme følelsene som oss. Men hvordan og hva de føler i enkelte situasjoner kan være like forskjellig som det er mellom oss mennesker. Ikke alle blir glad om Man.U vinner, andre som meg kunne ikke brydd oss mindre.