Jo, det har seg sånn at frøkna har blitt litt redd for gangen. Etter at vi har vært ute, så har jeg gått inn på badet som er ved siden av gangen. Jeg pleier å henge klærne til tørk der, og så har jeg liksom slått klærne mot veggen for å få av snøen. Synet og lyden av dette har hun blitt redd, samtidig som hun har koblet det opp til selve gangen siden det var der hun var når jeg banket av klærne.  Jeg koblet ikke med det samme at hun faktisk var redd, så hun rakk å være der mange ganger nok til å utvikle en sterk negativ assosiasjon til det. (HUn har aldri før vært lydredd eller redd for ting som beveger seg, så jeg tenkte ikke over det i det hele tatt.. )

Prøvde å søke litt her inne, men fant ikke noe fremgangsmåte på det når hunden er redd for et spesifikt sted. Hun er også redd for lyden, så hvis jeg skal riste håndklær eller andre plagg når jeg skal henge opp klesvask, så løper hun å gjemmer seg. Har selvfølgelig begynt å sette henne inn på soverommet når jeg skal henge opp klær, og slipper henne alltid helt inn i stuen før jeg går på badet og kler av meg uteklærne slik at hun ikke skal høre lyden mer. 

Ellers kan hun godt gå ut i gangen, og kan ligge der å sove til vanlig, men når vi er der begge to,  så vil hun ikke spise eller leke, og demper masse. Hvis jeg legger godbiter der som en del av et søk, så går det også bra. Så hun er liksom redd for meg når jeg er i gangen, og det er veldig trist. 

Så hvordan går man fram for å gjøre noe med dette?

Red. I forhold til gangen så kan jeg jo bare la være å gjøre noe der i det hele tatt, og så går det kanskje over av seg selv. Samme med tøyet. Jeg kan jo bare skjerme henne for det og så går det kanskje over? 

Så det er liksom ikke at jeg absolutt må trene det bort. Men har ikke noe erfaring med redsel fra før av, så tenkte det kunne være lurt å høre likevel.  

Jeg kan kun fortelle om mine erfaringer, om det er riktig eller ei får noen andre bestemme;)

Laika er veldig lydredd og kan reagere med redsel på mye typisk normale ting.

Feks så klarte jeg en gang å skremme henne når jeg delte opp en frossen VH-pølse. Jeg hadde en skarp kniv halvveis igjennom, og dunket hele greia i benken for å komme gjennom. 
Et par smell fikk jeg gjort før jeg så at hun ble livredd. Men det var nok til at hun nå blir veldig nærvøs når jeg skal dele opp litt store ting på kjøkkenet. Hun kan også på "dårlige" dager, bli redd hvis jeg finner frem en kniv for å feks kutte en baguette..

Hun blir mye værre hvis jeg begynner å snakke til henne, berolige etc. Så for oss så funker det best å late som ingenting. Jeg må jo bruke kniver på kjøkkenet liksom.. 
Jeg kan endelig kutte brød uten at hun løper og gjemmer seg i gangen. Men jeg banker ikke frossne VH-pølser i kjøkkenbenken lenger;) Det er tross alt ikke nødvendig.
Hvis jeg gjør noe (som ikke er livsviktig), som jeg ser at bikkja blir skikkelig redd av, så finner jeg enten en annen måte å gjøre det på, eller så tar jeg en liten pause.

Hos oss henger også graden av reaksjon sammen med stress. Vi har hatt stressmomenter i hverdagen hennes, som nå har minsket drastisk i mengde, og vi merker absolutt en endring.
Så det kan også være noe å tenke på. Er det noe som er "galt" om dagen? Løpetid på gang? Mye stress med ett eller annet? Bare et forslag=)

En måte å jobbe med redsel på er jo først og fremst å skjerme hunden totalt fra det hun blir redd for. Så må man begynne på et nivå, hvor hun ikke reagerer.

Når det er blitt såpass at hun er redd for å være sammen med deg i gangen, så er kanskje det nivået å begynne på? At dere da begynner i rommet før gangen, om hun ikke reagerer der? Og så ville jeg jobbet meg nærmere gangen, sålenge jeg så at hunden ikke reagerte negativt.

Samtidig må en jo da skjerme hunden så godt som mulig, hvis ikke så går treningen mye treigere. Man kan jo også tenke på om det er en annen måte å banke av klæra på, som ikke lager like mye lyd? 

Hvis en ikke synes den måten å jobbe på har noe for seg, så ville jeg prøvd å late som ingenting når dere må være i gangen sammen. Bare kle på seg og hunden, uten noe mikkmakk, og så gå ut. Kanskje bruke så lite tid i gangen som mulig, og hvis du må banke snø av klæra, ville jeg gjort det på utsiden før dere går inn, bare børstet av klæra forsiktig med hendene. (eventuelt overlevd litt vann på gulvet, klær som tørker litt seinere;) )

Laika synes forresten ikke klesvask er det spor skummelt og vil helst snuse på det jeg rister for å henge opp. Bryr seg ikke om å få en dask av et håndkle på snuten. Merkelig hvordan hunden kan være livredd for noe og ikke det spor redd for noe annet. Fasinerende egentlig;D

Tusen takk for langt og godt svar :) 

Hun har alltid mye rart for seg, men vi har begynt å jobbe mye mer fokusert og systematisk med å holde stresset så lavt som til en hver tid overhodet mulig. Det har så langt gitt gode resultater.

Hmja. Gradvis tilnærming er fint det.

Det som er rart er at det ser ut til å gå opp og ned. Jeg skrev denne tråden på grunn av den lille situasjonen vi hadde når vi stod og skulle kle på oss tidligere idag. Hun ventet i gangen mens jeg gikk inn på badet og hentet vottene mine. Da jeg kom ut av badet brøt hun sitten jeg hadde kommandert henne i. SÅ jeg kommanderte henne på nytt, og la ikke merke til noe annerledes. Jeg lot som jeg gjorde akkurat det samme på nytt, gikk forbi henne og inn på badet for å hente "vottene", og gikk forbi henne ut igjen. Den gangen ble hun sittende, så jeg klikket og gikk for å belønne henne. Hvorpå hun snur seg bort og blir sittende kjempestakkarslig å stirre på gulvet bak seg. 

Jeg ble veldig overrasket, for det har liksom gått helt fint lenge.  Når jeg da sa værsågod, og presenterte godbitene for henne på nytt, så løp hun inn i stuen og gjemte seg. 

Å, det er så ekkelt.

Så neste gang vi skulle ut, så kledte jeg på henne i stua, og lukket opp alle dørene helt ut, og kommanderte henne i sitt inne i stua, og gikk ut og ropte på henne. På den måten løp hun forbi alle de "skumle" rommene.

Haha, huff.

tror jeg skal skjerme henne en god stund (pauser gjør underverker) og så begynne med lette øvelser i stua og så gå gradvis lenger og lenger mot gangen.

godt at du delte Randi:) 

det er ikke noen god følelse når hunden tydelig blir livredd av noe en gjør. 

vi hadde en periode, på sikkert 6månder +, hvor Laika var fullstendig dritredd for lyden av klikkeren!
frem til da hadde vi brukt den mye i treningen vår, og det fungerte kjempebra.
jeg er fremdeles usikker på hva som skjedde den gangen vi trente og et eller annet gikk galt.
jeg prøvde å shape henne til å lukke skuffer og det gikk ganske bra. men så plutselig fikk hun panikk i blikket, tok godbiten i munnen og løp og gjemte seg i gangen når jeg klikket.
dum som jeg var så prøvde jeg igjen. denne gangen tok hun ikke godbiten en gang, men så skikkelig redd ut med en gang jeg klikket, og så gjemte hun seg.

etter dette lot jeg det gå et par dager før jeg prøvde klikkeren igjen, og da jeg fikk samme reaksjon la vi alt av trening med klikker, og mye av treningen i det hele tatt, på hylla i flere månder. 
Vi senket skuldrene, fant ut at det blir vel hund utav bikkja uten all denne treningen også, og lot bare ting humpe og gå.

når vi omsider begynte å trene igjen, så brukte jeg først kun "bra" som markør. men jeg merket fort at dette var noe jeg ikke var like flink til å verken time, ha likt tonefall på eller bruke opp i hverdagen. så treningen gikk ikke like fremover som jeg skulle ønske.

siden det å trene gikk greit, så fant jeg ut at jeg skulle teste med å bruke en kulepenn-trykke-lyd som markør, og dette slo an. virket som hun husket hvordan det hadde funket før hun ble redd for lyden, og vips så raste vi fremover på det vi trente på.
etter noen treningsrunder med kulepenn tok jeg frem klikkeren igjen, passet på at hun ikke så den fysisk, og latet som ingenting når jeg plutselig hadde noe som laget mye høyere lyd; og hunden gjore ikke en mine!! hurra meg rundt! da vart mor glad;D

nå kan vi igjen kose oss, trene med klikker og shape, som er det jeg føler passer best for oss.

så som du sier, pauser kan virkelig gjøre underverker! 

sorry for wall of text, jeg klarer ikke holde meg:o

Har du ingen som kan hjelpe deg med å¨trene på dette? At de bråker og står på i gangen mens du sitter og gir godbiter mens hunden er rolig, ikke kaver seg opp? Ev. at du kan kave og holde på mens noen gir godbiter når hunden er rolig? Ev. kutt ut å analysere hunden, gjør det du skal i gangen med klasking av våte klær osv, og skryt av pelsen når den faktisk er rolig, ikke redd??

Hmmmm, glad jeg har hannhund, de kan bli redde og, men det er som regel bare å "fortelle" dem at det ikke er noe å være redd for... Misforstå meg rett, ikke bra at de er redd for noe altså... Men de tispene jeg har vært borti, har hatt endel mer "issues" iforhold til ting og tang.... Vi damer er visst litt mer sammensatte enn mannfolka;)

skjønner deg godt, RandiogLaika :) 

Har også hatt flere sånne ting som bare har gått seg til etter noen ukers pause. Akkurat som det modnes inni hodet deres, også bare går det helt fint når man prøver etter en stund. Hehe. 


Nei, jeg bor alene, så jeg har ikke noen som kan hjelpe meg med det.