Heihei! :) Jeg har en golden retriever hann på 3 og ett halvt år. Problemet med han er at han er veldig aggressiv på andre hannhunder. Hver gang vi møter en annen hannhund når vi går på tur drar han og bjeffer og knurrer. Han er veldig stor og sterk også så jeg begynner å bli ganske lei.

Jeg liker veldig godt å slippe han løs i skogen og slike steder, for han blir så glad da. men jeg kan jo egentlig ikke slippe han lenger, i tilfelle det kommer en annen hund :(

Har prøvd å trene med han i lang tid nå, på å få kontakt med han når det kommer en annen hannhund, men det nytter bare ikke. Gikk på ett grunnkurs for en tid tilbake og der sa de jeg skulle snu å gå andre veien helt til jeg får kontakt, men han greier bare ikke å konsentrere seg om andre ting enn den hunden som kommer.

Vi vurderer nå å kastrere han.. Hva mener dere om det?? Noen som har erfaring med noe sånt?? Vil han i alle fall bli litt roligere??

Han er en veldig snill og grei hund på alle andre måter! Han er bare veldig sint på andre hannhunder :( Kanskje livet hans blir bedre om vi kastrerer han???

Hilsen Kine (15 år)

Har dere prøvd passeringskurs? Evt. å få en hundetrener til å hjelpe dere med en treningsplan for akkurat dette problemet?

Dersom det er kun hannhunder så KAN det være at kastrering kan hjelpe, men isåfall ville jeg prøvd kjemisk kastrering med chip først. Hvis ikke det funker så er det sannsynlig at kastrering ikke hjelper, og det går over.

Hvor mye har dere sosialisert han med andre hannhunder? En gradvis tilnærming til andre hanner kan jo være en ide. En venn av meg har en hund som ikke er så glad i andre hanner, han får nå sosialisere seg av og til med min hannvalp (som går fint enn så lenge), så skal vi se om han etter hvert reagerer likt når min hanne begynner å bli mer kjønnsmoden. Kan jo hende at han kjenner han igjen og skjønner at hannhunder ikke er så krise allikevel siden han har positive opplevelser fra denne hannen....

Jeg synes ingenting om kastrering som løsningen på bråking på andre hunder. Du har ingen mulighet til å vite om det vi ha noen virkning i det hele tatt, eller om det blir verre, eller om det vil gjøre det lettere å trene. For det er uansett TRENING som er det som vil hjelpe.

Min bråker en del på andre hunder, ble kastrert i fjor sommer, men ikke derfor. Vi trener fortsatt, og treningen er det som funker.
Det som er alfa og omega når du skal trene på sånt er at du trener med nok avstand. Og det betyr at du må være så langt borte at hunden ikke klikker eller er så fiksert at du ikke når inn i det hele tatt. Om mulig, så kan du jo gå lengre bort, om dere ser en hund som ikke kommer rett mot dere (om hunden henger seg opp og bare går og glaner bak seg om du snur og går andre veien). Prøv å unngå situasjoner der hunden utaggerer. Om det betyr at du må ta noen avstikkere mens dere holder på å trene, så gjør ikke det noe. Det tar ofte en liten stund før hunden skjønner at det kan lønne seg å være kontaktbar. Kan være lurt å trene kontaktord uten forstyrrelser, og så trappe opp, før du prøver deg med hund (med nok avstand).

I min hverdag så er alle møter med andre hunder potensiell trening, men om det viser seg helt klart at det ikke går, så bare prøver vi å komme oss forbi med minst mulig bråk. Ikke prøv å trene når hunden har låst seg. Det funker ikke.


Jeg ville heller fått hjelp og trent enn å kastrere for å tro at det hjelper. Trene må man uansett for å få gjort noe med dette.

IdaogSjoko:

Hvor mye har dere sosialisert han med andre hannhunder? En gradvis tilnærming til andre hanner kan jo være en ide. En venn av meg har en hund som ikke er så glad i andre hanner, han får nå sosialisere seg av og til med min hannvalp (som går fint enn så lenge), så skal vi se om han etter hvert reagerer likt når min hanne begynner å bli mer kjønnsmoden. Kan jo hende at han kjenner han igjen og skjønner at hannhunder ikke er så krise allikevel siden han har positive opplevelser fra denne hannen....

Mange hannhunder som ikke tåler andre hanner, tåler likevel de som de har kjent fra de var valper...Min hund er heller ikke så glad i andre hanner. Men han har to bestekompiser. Den ene har han kjent fra begge var valper, den andre har han kjent fra den andre hunden var valp og han selv var rundt 1 år.  Hunder er ikke særlig flink på å generalisere, så det blir litt ønsketenkning å tro at hunden skal koble fra den ene hannhunden han går overens med, til å tenke at nå er alle hannhunder greie. Hunden til vennen din kommer nok til å fortsette å være venn med valpen når den har blitt kjønnsmoden, det betyr desverre ikke at han kommer til å bli venn med andre kjønnsmodne hanner fordi han er venn med din. Skal min bli kjent med nye hanner må det være veldig forsiktig tilnærming til disse. Kan tenke meg at han kan klare å bli venner med en hannhund, men da må han bli veldig trygg på denne først... Det er vanskelig å finne hanner man kan "øve" med, mange har samme problemet, og mange har ikke godt nok språk til at de klarer å "roe" ned en usikker hund, selv om de selv går godt med andre hannhunder. Noen ganger må man nesten bare godta at dette med hunder av samme kjønn ikke funker så godt for akkurat ens egen hund. Da blir det viktigste å sørge for at en har god innkalling på hunden, og god passering slik at det ikke blir et problem når man går tur. Min hannhund går ikke med fremmede hannhunder, men han utagerer ikke, og lar dem være i fred så lenge de lar han være i fred. Har man en hund som er slik TS beskriver så er det mye trening som skal til før man når dit. Jeg tror kanskje ikke målet trenger å være at han skal komme overens med alle andre hannhunder, men at man lærer hunden at andre hanner er ikke dennes "bisness", har god innkalling og god dressur.

Kastrering har neppe noen effekt nå som hunden er 3år og adferden er befestet. Lær hunden din å gå fot med kontakt. Hvis hunden din klarer det ordentlig uten forstyrrelser introduser andre hunder på lang avstand 50-100m først) Etterhvert som hunden klarer å holde fokus på deg beveger den andre ekvipasjen seg nærmere. 25-50. Fortsett slik til hunden skjønner at fokus på deg gir belønning NOK. Dette er og vil bli tidkrevende. Raske "humane" løsninger finnes ikke er jeg redd.

Det er ikke sikkert at dere vil klare å fjerne denne adferden 100% da adferden sannsynligvis er godt befestet. Inntil du har kontroll på dyret unngå situasjoner der dere møter andre hannhunder.

Lykke til

Nå er det også forskjell på agresjon og om hunden er usikker. Er hunden usikker, ville jeg hvertfall ikke kastrert.

Men siden hunden er blitt 3 år, så er nok dette en adferd som er innlært og tror ikke som de fleste andre skriver her, at det hjelper å kastrere.

For å få bukt med problemet, ville jeg kontaktet en adferdskonsulent. F.eks. Nina Haaland, Hund i Fokus for å få hjelp til å trene bort dette.

IdaogSjoko:
Vel, sosialisering kan være trening det også. Så hvis hunden ikke har utpreget samkjønsaggresjon, så kan det være en utvei med riktig sosialisering og trening i forhold til dette. Men hvis adferden har befestet seg kraftig kan det jo være en ide å avlede i vanskelige passeringsituasjoner. Men la hunden sosialiseres med ønskelige hannhunder bør være noe en kan få til å trene på.

IdaogSjoko:
Vel, sosialisering kan være trening det også. Så hvis hunden ikke har utpreget samkjønsaggresjon, så kan det være en utvei med riktig sosialisering og trening i forhold til dette. Men hvis adferden har befestet seg kraftig kan det jo være en ide å avlede i vanskelige passeringsituasjoner. Men la hunden sosialiseres med ønskelige hannhunder bør være noe en kan få til å trene på.

Klart det er bra! Nå vet jeg ikke hvor langt det er gått med denne hunden, og hvis eier finner noen gode hannhunder som hennes hund er trygg på og som kan være til hjelp ifht mindre aggresjon mot andre hannhunder så er det supert. Mente ikke å virke negativ til sosialisering med innlegget. Ville bare påpeke at selv om hunden blir venner med noen hanner, så betyr ikke det at den klarer å generalisere det til å gjelde alle.... Men klarer man å finne nok hannhundvenner som er trygge og gode hunder og som kan lære din hund noe så kan det jo være en vei å gå.

Ser de fleste er imot kastrering her. Men hva med kjemisk kastrering med chip? Prøvde vanlig kjemisk kastrering for en stund siden, men husker ikke at han forandret seg så mye , men har det en annen virkning med chip?? Hvis de reagerer på akkurat samme måte med det som hvis han kastreres så kan vi jo prøve det? Hva koster det ca.???

Takker såå mye for alle svar altså! :D

GlaidegTeddy!<3:

Ser de fleste er imot kastrering her. Men hva med kjemisk kastrering med chip? Prøvde vanlig kjemisk kastrering for en stund siden, men husker ikke at han forandret seg så mye , men har det en annen virkning med chip?? Hvis de reagerer på akkurat samme måte med det som hvis han kastreres så kan vi jo prøve det? Hva koster det ca.???

Takker såå mye for alle svar altså! :D

Ja trening er nok sikkert beste måten, men siden jeg har prøvd å trene på det så lenge nå, og hvert på kurs, føler jeg nesten at det ikke kommer til å bli bedre. Og nå i det sisste har han begynt å gå til angrep og, men det har heldigvis gått bra. litt utrolig egentlig, for for litt siden gikk han til angrep på en liten chihuahua (den var også like sint), men det skjedde heldigvis ingenting og alt gikk bra. Så etter det er jeg blitt litt bekymret... :( men tror i alle fall jeg skal prøve å gå på et kurs til før jeg gjør noe annet ;)

Men om han har muligheten til å gå til angrep så trener du ALT for nær.
Den typen trening det er snakk om her tar lang tid. Mest sannsynlig veldig lang tid. Og det første du kan begynne med er å slutte å la ham komme bort til andre hunder når du ikke vet hva han kan finne på.
Vet ikke hvordan dere pleier å gjøre det, men om man har en hund som lager bråk, så må man slutte å hilse i bånd (om dere gjør det). Og så kan det lønne seg veldig å trene mye på kontakt, og øve på å få kontakt og gå med kontakt med økende forstyrrelser.

Min hadde bitt veldig mange av hundene vi møter, om han hadde fått hilse i bånd. Så han får ikke hilse på hvemsomhelst, for alles del. Han lager stort sett ikke merker, og aldri skader, men det er jo ikke greit av den grunn. Jeg må bare ta hensyn til hvordan han er, og trene så han kan fungere i verden, og i mitt hundehold. Han er heldigvis bare 15-16 kg, og ingen problemer å fysisk kontrollere. Skjønner at det er verre med en større hund.

Vet ikke hvorfor din gjør som han gjør, eller nøyaktig hvordan dere gjør ting, men uansett er kindereggmetoden bra.
Denne tråden er også verdt å lese.


Men i første omgang, øv på å ikke reagere på avstand, og for guds skyld, ikke slipp hunden borti fremmede hunder du ikke vet hva han synes om, hvis han ikke er tilregnelig. Det er ingen hunder som MÅ hilse i bånd. Det er en mye bedre egenskap å kunne oppføre seg og ikke bry seg med hva andre driver med.



Red: faktisk legge til link kan jo være lurt...

Jeg har en hannhund som ble kastrert 4 år gammel. Hans hormoner var helt ute å kjøre. Kastreringen gjorde så det faktisk var mulig å begynne å trene med han i forhold til andre hunder, han ble mer kontaktbar og ble mer som en normal hannhund. MEN, kastrering var ikke løsningen med tanke på hannhundaggresivitet, det måte vi trene på i lang tid etterpå. Adferden var såpass befestet, og den dag i dag kan han finne på å utagere en sjelden gang, og om 12 dager fyller han 14 år....

Så trening, trening og atter trening vil jeg si er nøkkelordet. Ofte når man sier at man har jo trent og det ikke ahr fungert, så kan det faktisk være en liten detalj eller to som man faktisk gjør feil og som er med på å opprettholde adferden...

Skjønner at eg bare må trene enda mer, og bare vere tålmodig.. eg blir bare helt fortvilet når han hver gang klikker totalt når han ser en hund.. men akkurat no føler jeg at jeg virkelig at jeg skal begynne å ta skikkelig tak i det.

Har hatt veldig lyst å begynne på agility kurs lenge, siden jeg synest dette er veldig artig..men jeg må nok vente en stund til.. til jeg har litt mer kontroll og kontakt ;)

GlaidegTeddy!<3:

Har hatt veldig lyst å begynne på agility kurs lenge, siden jeg synest dette er veldig artig..men jeg må nok vente en stund til.. til jeg har litt mer kontroll og kontakt ;)

Neida, du må jo lære inn hinderene før du kan gå ei bane og denne innlæringen bedrer kontrollen og kontakten mellom dere. Så å gå agilitykurs går helt fint det, så lenge det gjøres på deres premisser. Har aldri vært på ag kurs med flere hunder tilstede under innlæringen av hinderne.

GlaidegTeddy!<3:

Skjønner at eg bare må trene enda mer, og bare vere tålmodig.. eg blir bare helt fortvilet når han hver gang klikker totalt når han ser en hund.. men akkurat no føler jeg at jeg virkelig at jeg skal begynne å ta skikkelig tak i det.

Har hatt veldig lyst å begynne på agility kurs lenge, siden jeg synest dette er veldig artig..men jeg må nok vente en stund til.. til jeg har litt mer kontroll og kontakt ;)

Det er akkurat det der som er veldig rart. For han har alltid vert så snill når han løper løs, vert god venn med alle.. men no i siste har han vert sint da også.. veldig dumt :( ... men skal bare trene og trene, så håper jeg det blir bedre og bedre :)

En ting... noen som har noen forslag til treningsgodbiter jeg kan bruke???? Kanskje det går an å lage noe??? Han er ikke så veeeldig innpå godbiter egentlig..

OleBrumm:

 

IdaogSjoko:
Vel, sosialisering kan være trening det også. Så hvis hunden ikke har utpreget samkjønsaggresjon, så kan det være en utvei med riktig sosialisering og trening i forhold til dette. Men hvis adferden har befestet seg kraftig kan det jo være en ide å avlede i vanskelige passeringsituasjoner. Men la hunden sosialiseres med ønskelige hannhunder bør være noe en kan få til å trene på.

Klart det er bra! Nå vet jeg ikke hvor langt det er gått med denne hunden, og hvis eier finner noen gode hannhunder som hennes hund er trygg på og som kan være til hjelp ifht mindre aggresjon mot andre hannhunder så er det supert. Mente ikke å virke negativ til sosialisering med innlegget. Ville bare påpeke at selv om hunden blir venner med noen hanner, så betyr ikke det at den klarer å generalisere det til å gjelde alle.... Men klarer man å finne nok hannhundvenner som er trygge og gode hunder og som kan lære din hund noe så kan det jo være en vei å gå.

De fleste hunder kan lære seg å passere uansett nivå på aggresjonen, men det er krevende og ikke alle kommer i mål. Det gjelder å finne metoder og "triks" som fungerer for akkurat deg og din hund. Men det er som regel en god begynnelse å ha realistiske målsetninger. 

GlaidegTeddy!<3:

En ting... noen som har noen forslag til treningsgodbiter jeg kan bruke???? Kanskje det går an å lage noe??? Han er ikke så veeeldig innpå godbiter egentlig..

Søk på godbiter på forumet så får du masse tips. Du har helt sikkert masse i kjøleskapet som kan brukes. Ostebiter, kjøttkaker, pølse, vafler, pannekakerester, fiskekaker... bare fantasien setter grenser. :)

Min hannhund, en liten Chinese crested, 3 år, som var veldig grei med de fleste hunder som valp, og før han ble kjønnsmoden. han lekte med alle, og alt var greit. Men så kom han i puberteten, og endret adferd veldig drastisk da. Nå liker han ikke hannhunder, så sant de ikke er kastrerte.

Vi valgte å kastrere han, og jeg føler han har roet seg noe. Men jeg angrer på at vi ikke gjorde det før han ble kjønnsmoden, så ville vi kanskje sluppet dette her.

Mye meninger om å kastrere eller ei her, ser jeg, og nå er jo også hundene din voksen, og har allerede lært seg å ikke like hanner.. Så jeg vet ikke det rette svaret på hva som er best.

Men det jeg merker går bedre med vår er at etter vi sluttet å slippe han bort til andre hanner overhode, og han stoler nå på oss, at vi ikke vil true han bort i slike treff lenger, så er han mye roligere.. nå ignorerer han som oftest fremmede hunder, og bare går elegant forbi. Om det er pga den tryggheten vi dermed har innlært han, eller om han nå er mindre interresert i dem, er jo ikke så godt å si.. men treffer vi på hanner brått, eller de løper mot han, blir han like sinna som før. Dermed tror jeg at skjerming mot slike møter fungerer best, slik at han ikke stadig "øver" på dårlig adferd.

Vet fra tidligere hundehold hvor slitsomt det kan være med en så stor sterk hund du har, å gå tur, og skulle klare å holde han igjen.. Tror riktig halsbånd må være en enkel god hjelp.. Husker med labradoren vi hadde på 80 tallet at vi hadde strupebånd på, og flyttet dette opp til rett bak ørene når vi fikk se andre hanner før ham.. og dermed ble han ikke så sterk, og klarte ikke å ta over situasjonen. Men ser jo nå at det har kommet masse flotte halsbånd som kanskje gjør den nytten hele tiden. 

Mine tips er .. godt halsbånd, og ikke slipp han bort til hannhunder overhode, slik at han ikke får øvet på sine dårlige adferd.  Og kastrering kan hjelpe noe, tror jeg. Men det er en stor operasjon.. så skal dere det, så sett av noen dager av ferien f.eks, for godt stell av pasienten etterpå.. Vår ble veldig redd skjermen, og hadde veldig vondt den første tiden.

Men tror vi også burde gått på noe kurs for å få bort hele den gale adferden..om det lar seg gjøre.

Lykke til!

Mvh Marte

IdaogSjoko:

Hvor mye har dere sosialisert han med andre hannhunder? En gradvis tilnærming til andre hanner kan jo være en ide. En venn av meg har en hund som ikke er så glad i andre hanner, han får nå sosialisere seg av og til med min hannvalp (som går fint enn så lenge), så skal vi se om han etter hvert reagerer likt når min hanne begynner å bli mer kjønnsmoden. Kan jo hende at han kjenner han igjen og skjønner at hannhunder ikke er så krise allikevel siden han har positive opplevelser fra denne hannen....

Din hund er EN hannhund. Den er valp nå, og da går det jo bra. Men om den aksepterer den som voksen, er ikke sikkert. Og om den gjør det, er det fordi den kjenner den godt fra før. Det gjelder ikke alle andre hannhunder. Så den kan fungere greit med din når den blir voksen, men likevel ikke være blid på andre hanner.

Når det gjelder aggresjon, så er testosteron også en trigger der. Senker dere testosteronnivået, skal det mer til før aggresjon utløses pga hormoner.

Min hannhund er ikke heller noe glad i andre hannhunder, unntatt de han kjenner. De går det helt greit med. Tror det er ganske vanlig at hannhunder reagerer på andre hanner. Har du (som jeg) en stor hund, merkes det jo bedre, kan du vel si.

Sosialisering hjelper nok, men om vi venner han til noen hannhunder, og det går greit, går det ikkke nødvendigvis greit med border collien i byggefeltet et stykke unna. Vår hund får masse trening med å være i byen hver lørdag, der det er masse hunder . Noen reagerer han på, andre ikke.