Pokker!! Nå hadde jeg skrevet et langt innlegg og så ble det borte da jeg skulle poste det,

Da får det bli den korte varianten.

Vet at slikking og gjesping er dempende signaler. Men dyret gjør det hele tiden. Så fort han blir løftet gjespes det, så fort han blir klappet slikkes det.

Har vært sånn fra dag èn. Veldig sosial og glad i folk, hopper gjerne på dem også. Men om noen så mye som rekker ut en finger, spretter han tilbake og fortsetter å være glad utenfor rekkevidde. Han er sånn med oss som bor her òg, men jeg kan ta ham inntil meg, hvis jeg får tak ham, uten altfor store protester.

Virker litt som om han får panikk om noen tar tak i ham og holder, hvis han er på gulvet. Men jeg skjønner ikke hvorfor. I og med at han var sånn fra dag èn, må det jo enten være noe som har skjedd før jeg fikk ham, eller så er han bare sånn.

Han kan motta litt kos om han ligger rolig i sofaen og en sjelden gang på fanget.

Jeg har prøvd å la være å ta tak i ham/holde ham, uten at det gjorder det noe bedre. Jeg har prøvd å holde/kose med ham mens han får noe godt, så han skal assosisere det med noe hyggelig, uten at det hjalp. Nå er vi der at jeg bare holder /koser uten noen form for dill, men syns ikke at det har hjulpet noe spesielt heller. Har heller ikke blitt verre, da.

Han er håndterbar. Virker som han tenker litt sånn:"Det er andre ting jeg heller kunne tenkt å gjøre fremfor å bli kost/løftet, men de er vel snart ferdig".

Nå ble ikke dette så detaljert som det jeg egentlig hadde skrevet, men håper det virker forståelig.

Noen som har/har hatt en sånn raring? Noen råd og tips?

Det virker jo som valpen ikke er helt komfortabel med å bli løftet og klappet ennå, du skriver at valpen godtar kos hvis han ligger i fanget/sofaen?
Det sier meg at den er mest komfortabel med kos på sine egne premisser.
Mi var ikke kosen i det hele tatt før hun var 6 mnd.
Bare fortsett å kos når valpen vil det, ikke press den ved å holde den fast og gi godbit, hvis den demper da så vil den ikke og bør ikke presses til det.
Ta det i valpens tempo så ordner det seg nok :)

Takk for svar. Men dette er ingen valp. Han er snart 2 år gammel.

Me&You:

Takk for svar. Men dette er ingen valp. Han er snart 2 år gammel.

 

Ups, var sikker på jeg leste valpen ett sted inni der :)
Mulig det bare ikke er en kosehund? Kun når den vil liksom.
Kan ikke råde deg til annet enn å ta det på hundens premisser og fortsett å jobb for å gjøre kos positivt uten å presse.

Den har ikke vondt noen steder og at det er derfor den gjør det?

Me&You:

Pokker!! Nå hadde jeg skrevet et langt innlegg og så ble det borte da jeg skulle poste det,

Da får det bli den korte varianten.

Vet at slikking og gjesping er dempende signaler. Men dyret gjør det hele tiden. Så fort han blir løftet gjespes det, så fort han blir klappet slikkes det.

Har vært sånn fra dag èn. Veldig sosial og glad i folk, hopper gjerne på dem også. Men om noen så mye som rekker ut en finger, spretter han tilbake og fortsetter å være glad utenfor rekkevidde. Han er sånn med oss som bor her òg, men jeg kan ta ham inntil meg, hvis jeg får tak ham, uten altfor store protester.

Virker litt som om han får panikk om noen tar tak i ham og holder, hvis han er på gulvet. Men jeg skjønner ikke hvorfor. I og med at han var sånn fra dag èn, må det jo enten være noe som har skjedd før jeg fikk ham, eller så er han bare sånn.

Han kan motta litt kos om han ligger rolig i sofaen og en sjelden gang på fanget.

Jeg har prøvd å la være å ta tak i ham/holde ham, uten at det gjorder det noe bedre. Jeg har prøvd å holde/kose med ham mens han får noe godt, så han skal assosisere det med noe hyggelig, uten at det hjalp. Nå er vi der at jeg bare holder /koser uten noen form for dill, men syns ikke at det har hjulpet noe spesielt heller. Har heller ikke blitt verre, da.

Han er håndterbar. Virker som han tenker litt sånn:"Det er andre ting jeg heller kunne tenkt å gjøre fremfor å bli kost/løftet, men de er vel snart ferdig".

Nå ble ikke dette så detaljert som det jeg egentlig hadde skrevet, men håper det virker forståelig.

Noen som har/har hatt en sånn raring? Noen råd og tips?

Jeg tror du skal prøve mer av det jeg har uthevet. La være å "forfølge", la være å prøve og "få tak i ham" osv. Lat som om du er opptatt med alt mulig eller hva som helst og belønn hunden når den viser interesse eller vil ha kontakt. Uten å ta tak i, løfte eller holde fast. Lat som om hunden er stor og ca 45 kg. Slikking og gjesping er signaler om at hunden føler seg "overkjørt."

Tore:

 

Me&You:

 

Pokker!! Nå hadde jeg skrevet et langt innlegg og så ble det borte da jeg skulle poste det,

Da får det bli den korte varianten.

Vet at slikking og gjesping er dempende signaler. Men dyret gjør det hele tiden. Så fort han blir løftet gjespes det, så fort han blir klappet slikkes det.

Har vært sånn fra dag èn. Veldig sosial og glad i folk, hopper gjerne på dem også. Men om noen så mye som rekker ut en finger, spretter han tilbake og fortsetter å være glad utenfor rekkevidde. Han er sånn med oss som bor her òg, men jeg kan ta ham inntil meg, hvis jeg får tak ham, uten altfor store protester.

Virker litt som om han får panikk om noen tar tak i ham og holder, hvis han er på gulvet. Men jeg skjønner ikke hvorfor. I og med at han var sånn fra dag èn, må det jo enten være noe som har skjedd før jeg fikk ham, eller så er han bare sånn.

Han kan motta litt kos om han ligger rolig i sofaen og en sjelden gang på fanget.

Jeg har prøvd å la være å ta tak i ham/holde ham, uten at det gjorder det noe bedre. Jeg har prøvd å holde/kose med ham mens han får noe godt, så han skal assosisere det med noe hyggelig, uten at det hjalp. Nå er vi der at jeg bare holder /koser uten noen form for dill, men syns ikke at det har hjulpet noe spesielt heller. Har heller ikke blitt verre, da.

Han er håndterbar. Virker som han tenker litt sånn:"Det er andre ting jeg heller kunne tenkt å gjøre fremfor å bli kost/løftet, men de er vel snart ferdig".

Nå ble ikke dette så detaljert som det jeg egentlig hadde skrevet, men håper det virker forståelig.

Noen som har/har hatt en sånn raring? Noen råd og tips?

 

 

Jeg tror du skal prøve mer av det jeg har uthevet. La være å "forfølge", la være å prøve og "få tak i ham" osv. Lat som om du er opptatt med alt mulig eller hva som helst og belønn hunden når den viser interesse eller vil ha kontakt. Uten å ta tak i, løfte eller holde fast. Lat som om hunden er stor og ca 45 kg. Slikking og gjesping er signaler om at hunden føler seg "overkjørt."

Det har jeg som sagt prøvd over en periode på ca 2,5-3 mnd.

Han tar kontakt, hele tiden, faktisk. Sitter man i sofaen spaserer han over oss eller sitter ved siden av å maser om at noe skal skje. Han kan ligge rolig også, altså. Da kan han ligge strøken inntil meg. Han kan sette seg inntil benet vårt når vi sitter og han er på gulvet og da går det greit å klappe litt på ham, før han legger seg ned, eller begynner å sleike. Sitter vi på kjøkkenet, vil han gjerne på fanget, men begynner vi med kos vil han videre til neste stol. Han innbyr til kontakt hele tiden, men så fort det er hender inne i bildet, hoppes det unna eller sleikes og gjespes.

Som de ovenfor sier, bare prøv å "overse" den og la den ta kontakt på eget iniativ. Familien har en omplasseringshund som er i nesten samme situasjonen. Vi får bare håpe på det bli bedre. 

Min erfaring på slikt som dette stammer også fra en omplasseringshund, som i en alder av 6 mnd fikk nærmest panikk av å bli holdt fast på noe slags vis. Man hadde ikke holdepunkter for at hunden var blitt mishandlet på noe vis ellers, men antok at "noe" måtte ha skjedd når det gjaldt å bli løftet eller holdt fast. Ble med trening håndterbar ganske kjapt, men noe ønske om, eller initiativ til fysisk nærhet fra hennes side var det ikke snakk om. 

Imidlertid endret dette seg radikalt helt av seg selv rundt 3 år - dvs tiden for sosial modenhet. Det startet med at hun inkluderte meg i vaskeritualet sitt når hun "tok kvelden". La seg over fanget mitt og slikket hender. Boret deretter hodet sitt inn i armkroken min (o, hundelykke!), og jeg tror jeg begrep at det var nå jeg skulle liksomvaske henne, -kløing og klapping. Så vasket hun seg selv all over, og gikk "til køys" for natta. Etterhvert utvidet dette seg til at hun søkte nærhet på flere områder, og fungerte etterhvert helt normalt.

Kanskje kan dette komme til skje med din hund også om et års tid?

Men en ting forsvant aldri. Man kunne massere henne, ta tak i, klø, liksomtråkke ganske hardt når hun "spilte død"  uten den minste redsel, men om man i distraksjon kom til å fingre veldig lett på pels-tuppene, så gikk "alarmen". Jeg har tenkt at dette kunne skyldes et alminnelig nevrologisk fenomen, som hos mennesker dempes utover spebarnsalderen, men som kan være vedvarende hos folk med f.eks cerebral parese, som er en sentralnervøs skade.

Jeg funderer derfor på om denne refleksen ikke har vært hemmet i denne hunden, og dermed at slik forsiktig pelskosing i valpealderen har ført til at hun ville holde seg unna fysisk nærhet senere ?