Hei alle sammen

Litt oppgitt skriver jeg nå innlegg etter å ha vurdert det lenge. Aggresjon er kanskje det emnet som er mest tatt opp her inne, men jeg finner ingenting som passer meg *helt*. Håper dere har tålmodighet med en ny tråd på dette emnet og at dere orker å bidra om dere kan..

Vi har overtatt en omplasseringstispe på 8 år. Fortiden er ganske ukjent selv om hun ikke er hittehund; det vi vet er at hun bodde på en gård med 3 andre store hannhunder. Jeg vet altså ingenting om hun har blitt angrepet av hunder før eller hva som kan ligge bak. Problemet er at hun går til angrep på alle andre hunder.

Litt om min bakgrunn først kanskje, siden det går fort; har vært glad i hunder hele livet, vokst opp med fuglehund men tok lite ansvar i hjemmet på den tiden - skaffet min egen staffevalp (tispe) for ca 2.5 år siden og leste meg da mye opp på hundespråk. I hovedsak fulgte jeg rådet om å la hundene ordne opp selv, og fikk en hund som i voksen alder er eksemplarisk på hundespråk og går overens med så godt som alle hunder (dog sikkert ikke hun jeg har nå som ikke liker noen  det har vi ikke prøvd da).. Denne hunden bor nå hos min eks så hun er ikke i samme hjem som min nåværende.

Den nåværende hunden er en stor hund på 45 kg. Hun er verdens beste ift. mennesker, hun elsker alle og logrer med hele kroppen når vi får besøk. Tålmodig med barn, "tåler alt", og mentalt virker hun svært selvsikker. Hun skvetter ikke av noen verdens ting omtrent. Hun har "litt" HD iflg. dyrlegen uten at jeg har fått noen grad, det skulle uansett ikke være noe hun merket noe til mente han, men forkalkninger i ryggen har hun også, og disse er grunnen til at hun går på Rimadyl.

Oppførselen hennes: Ved synet av andre hunder oppfører hun seg som en valp som blir holdt vekk fra å leke. Hun tripper utålmodig, heiser opp ørene, piper, ser tilbake på meg, tripper, trekker mot hunden evt. traver hvileløst dersom hun feks er løs på verandaen, maser på meg - som om hun ber om å få lov til å hilse. I begynnelsen tok jeg dette som hun var en sosial hund som savnet hundeselskap - hun har jo som nevnt bodd med andre hunder før og gjorde også dette på omplasseringsstedet.

Når hun får hilse snuser hun snute mot snute først, da går halen og busten i været, og så går hun til angrep. Dette skjer i løpet av ca ett sek. Jeg klarer ikke å se at den andre hunden gjør noe "frekt" eller annet på hundespråket, nei jeg ser ingen grunn til at hun skal oppføre seg sånn. Hun gir ingen advarsler, knurr eller forsøker å gå unna selv. At den andre hunden forsøker å gå unna blidgjør henne ikke.

Passerer vi på gata tripper hun ivrig og blir mer og mer fokusert jo nærmere vi kommer, piper og ser på meg og hunden - virker veldig nysgjerrig - men i det vi passerer forsøker hun å angripe.

Det jeg har beskrevet nå er hennes naturlige reaksjoner. Vi benytter sladremetoden og den fungerer veldig bra. Har jeg godis er det det hun er fokusert på og da kommer vi oss forbi det aller aller meste - ikke store hunder som gjør utfall men man skal da ikke forvente overjordiske egenskaper! Så hun har lært fort og vist stor fremgang. 

Jeg kan ikke se at hun har samkjønnsaggresjon, det virker som dette gjelder for alle hunder. Det gjelder også hvis den andre hunden har godt hundespråk eller er uinteressert.

Vi har en nabo med en hund på tilsvarende str som eieren er ekstremt flink med. Nesten en terapihund kan man kalle ham  Vi har forsøkt dem sammen, og min hund roet seg når hun gikk til angrep på den andre hunden og han "fant seg i det". Da kunne de leke og kose seg - men hun var sjefen og skulle ha kontroll over en pinne han fant osv.

De kan altså leke på denne måten eller løpe løse rundt meg og eieren, men kommer båndet på og vi skal gå tur sammen - da skal hun ta ham igjen. Og igjen - hun skal "ta" alle hunder.

Puhh... Takk til alle som har tålmodighet til å lese så langt. Såh, mitt ønske er at hun skal slutte å angripe bare for å etablere rang. Passering går faktisk veldig bra - det er ikke perfekt ennå men det føler jeg vi er på veldig rett spor på. Problemet mitt er at alle jeg har spurt hittil sier sånn "Du gjør alt riktig. Bare ha tålmodighet" og jeg skjønner jo at ting ikke er gjort på en dag, men jeg føler ikke vi trener på eller gjør noen fremskritt med hennes toleranse for andre hunder. Vi kan godt gå resten av livet og klare å passere andre hunder på gaten men jeg vil at hun skal kunne ha hundeselskap og leke og løpe litt. Merker hun vil leke mye med meg, på denne voldsomme hundelekemåten og ville foretrukket om hun fikk utløp for det med andre hunder.

Så - er det noen som kjenner igjen denne type atferd? Er jeg på villspor når jeg tror hun egentlig vil ha hundeselskap? Kan noen evt anbefale noen hundetrenere i Oslo-området som kan være gode på dette? Jeg vil ikke tro dette er fryktaggresjon da hun ikke på noe tidspunkt ønsker å skremme bort den andre hunden - hun vil gjerne komme så nærme dem som mulig, men så....

Er rådvill jeg :) Og dersom noen vil foreslå å gå i runde rundt, sitte på avstand, osv, så kan jeg si med en gang at det er dette vi gjør, hver dag, på hver eneste tur... Så da kan dere gjerne også si at jeg gjør "alt riktig" men akkurat nå føler jeg at det bedrer hennes forhold til møtesituasjoner, men ikke til hunder i seg selv. Da vil jeg gjerne ha trenertips så noen kan komme og se henne i aksjon! Det er kanskje det beste uansett?

Jeg har en liten puddelblanding som er veldig lik. Elsker alt av folk, og blir "glad" og tripper når hun ser andre hunder, men knurrer hvis vi skal hilse og vil absolutt ikke at den andre hunden skal snuse. Men hun angriper ikke. Vet at hun ble dårlig sosialisert med andre hunder før jeg fikk henne, så jeg regner det som usikkerhet.

Løste det ved å aldri hilse på andre hunder og ved å jobbe med fokus på meg. Siden hun nå vet at hun aldri kommer til å hilse uansett gidder hun stort sett ikke å reagere. Det er av og til hun reagerer fremdeles, men stort sett bare kikker hun og prøver ikke å dra meg bort til den andre hunden.

Er ingen grunn til at hunder skal hilse på vilt fremmede hunder på tur. Hun har tydeligvis ikke noe glede av det, og hvis du sørger for at alle andre behov blir møtt vil hun ikke lide på noen som helst måte. Så jeg ville sluttet helt med hilsing.

Ellers ville jeg tatt en nærmere kikk på BAT (Behaviour Adjustmet Training) og TACT (Touch associated clicker training). BAT vet jeg er en veldig god metode, TACT kjenner jeg ikke noe til personlig, men har hørt mye bra.

Vår dober hadde samme adferd, bortsett fra at han ikke viste noe tegn til å ville hilse; han spilte blind og døv... I det man passerte (uansett om det var en meter eller hundre meter mellom) gikk han til "angrep".  Han kunne også finne på å hive seg etter en hund man HADDE passert. Og det spilte INGEN trille om det var hann eller hunn, ung eller gammel, adferd til den møtende eller størrelse; kun valper under kjønnsmodning fikk gå i fred. Etter å ha knøvlet den andre hunden, kunne han fint leke med de i det uendelige.... Han var et sant hel...te på tur med andre ord. Jeg trodde først han heller ikke var fryktagressiv, men jeg endte opp med å endre mening da jeg måtte slippe han da det kom flere løse hunder mot oss

Historien: jeg gikk på tur med de to hundene i skogen, begge mine i bånd- den ene i vanlig bånd og denne omtalte doberen i sele festet til trekkbelte. På ryggen haddejeg min ett år gamle datter. Så kom det da en dame flagrende med 4 mellomschnauzere og to fuglehunder løse. Jeg ropte at jeg kom til å slippe mine og hun bare trakk på skuldrene. Jeg slapp begge og tenkte "nå smeller det".... Men tror du ikke beistet bare løp forbi og hverken så eller hørte de møtende hundene???!! FULLSTENDIG IGNORERING... Jeg var mildt sagt sjokkert...

Unasett hva jeg trente og hvordan jeg trente; møtesituasjoner forble et helvete uansett avstand. Kun på trening gikk det tålig bra; dvs at vi kunne være på trening å få noe fornuftig ut av det foruten det å tålerere andre hunder. Selv med sykkel eller barnevogn mellom seg og andre hunder; de skulle bare drepes... Så lenge man møtte en og en... Jeg var damen med de gale hundene for å si det mildt ;) Selv om den andre ikke gjorde mine til å forstå oppstandelsen....

Poenget; din kan fortsatt fint være fryktagressiv....

Du har riktig som du skriver, tålmodighet er nøkkelen. Men også timing. Den trippinga i forveien er hennes måte å kommuniasere med deg. Det at hun får "fortsette" med trippingen kan være utslagsgivende for at hun går til "angrep". Hvis du ber henne om å sitte eller korrigere(IKKE straff) så hun blir snappet ut av situasjonen og forholder seg rolig (som vel er målet) er du på god vei,  og det ser ut til at det er noe av det du praktiserer. Du må lede henne rolig og avbalansert, ikke forvent at hun skal gå til "angrep" da det som reglel bare gjør sjansen større..

Men! det at hun reiser bust ved "nese mot nese"-møte er helt vanlig, da det er en unaturlig måte for hunder å møtes på! Selv om det er sånn man i virkeligheten møter andre hunder på tur, så ligger det ikke naturlig for dem å møtes på den måten. Måten hunder hilser på hverandre er å snuse på hverandre og viser hvordan de er ved å vise fram halen eller rette opp brystkassa osv(det vet du jo nok) Det jeg vil fram til er at de bruker nesen. og gjerne vedsiden av hverandre, aldri hode mot hode da det betyr "kamp" for dem. Den første som viser baken er underdanig og har underkastet seg aktiviteten "hilsing".  Kan slenge på at hunder som ikke bruker nesen når de oppdager en annen hund er noe usosialisert, og bruker "menneske"måten altså øyne og ører for å finne ut hvem hunden er når de i realitetetn kan lukte dem flere meter unna ;) ganske så vanlig for små hunder som blir øset ned av menneskeliggjøring. Du kan prøve å stoppe opp og få henne mindre fiksert på hunden gjennom øyne men heller vente til hun får fatt på nesen. 

Du vet åpenbart masse om kroppspråket og kan mye om hvordan hunder seg i mellom snakker sammen, så prøv å forestill deg hvordan en hund ville møtt henne: uten aggressjon, uten forventninger, uten noe. De bare forteller at "nå får du roe deg ned" eller "dette aksepterer jeg ikke", gjennom kroppspråk. 

Så at du hadde prøvd å gå på tur med nabohunden. Hvordan gikk det for seg? Startet dere med å gå tur eller lekte de først? og hvordan var plasseringen av hundene? Siden rang er en så stor del av hunders liv og kommunikasjon, så må man ta hensyn til det. 
De skaper vennskap ved å gå vedsiden av hverandre med en fører i midten. Det skaper en flokk, og er mest ideelt å starte med før de får hilse og leke med hverandre. Hvis det er for utfordrende for deg å gå med begge to, så sørg hvertfall for å gå vedsiden av den andre eieren og ha hundene på yttersidene. Det er også spesielt viktig at alle går sammen på lik linje, de eneste som kan gå foran er deg og naboen. Hundene vet allerede at de går sammen med en annen hund. Dette gjør hilse og leke opplegget mye lettere etterpå, da de allerede har dannet en flokk og er underdanige deg og naboen. Det at nabohunden lot henne få ta pinner osv tyder på at han er aktivt underdanig og er vant til å bli dominert av eieren sin, noe hun ikke er.  

Hunden min på ni år har mye av de samme problemene, og jeg kjente meg umiddelbart igjen når du skrev det om tålmodighet, da det er veldig lett å bli frustrert og oppgitt over at visse ting tar lengre tid! :b 
men i det siste har metodene jeg "utfører" fungert kjempebra, og han klarer nå å gå bak eller forbi andre hunder uten at det skal være så alt for stor ståhei. Og med tanke på at han er dominant og usikker, kan det lett føre til agresjon, så min oppgave er å holde han i fokus og balanse, så alt går bra. 

Håper det ordner seg for deg (og det gjør det nok) man må bare være utrolig konsekvent og ikke gi opp på den treninga man har startet!) beklager utrolig langt svar! :b

Topphopp:

Kan slenge på at hunder som ikke bruker nesen når de oppdager en annen hund er noe usosialisert, og bruker "menneske"måten altså øyne og ører for å finne ut hvem hunden er når de i realitetetn kan lukte dem flere meter unna ;) ganske så vanlig for små hunder som blir øset ned av menneskeliggjøring.

Min utheving. Hva vil du frem til her? Relevans ifht TS sin hund på 45 kg?

Tusen takk for alle svar! Godt å se at folk kan kjenne seg igjen i dette. I veldig mye av det jeg har lest om hundetrening legges det så mye skyld på eierne hvis hunden utagerer og mange skriver at hunder er de "fødte problemløsere". Det er utrolig stor forskjell å se på staffejenta mi (el. tidligere "mi") hvor det faktisk stemmer, og denne hunden som er den som provoserer fram krangler.

Det stemmer nok sikkert at hun har blitt dårlig sosialisert. Jeg er lidenskapelig opptatt av omplassering men må innrømme at det er frustrerende å ikke vite hvordan hun har hatt det og hva ting kan skyldes. Jeg har vel også gått ut fra at hun var sosialisert fordi hun har bodd sammen med andre hunder. Men det er jo ikke sikkert hun noen gang har blitt kjent med nye hunder for det. Men hvertfall, svarer dere alle siden dere har vært så snille og svart meg

Mvjnz: Fant denne siden: http://ahimsadogtraining.com/blog/bat/ illustrerer det det du tenkte på? Det så absolutt greit ut, i dag belønner jeg henne for å se på meg. Men kan selvsagt fokusere mer på å belønne det som er "riktig hundespråk". Det var et veldig bra tips! Det er det jeg vel leter etter, hvordan kan jeg hjelpe henne å kommunisere riktig istedenfor å slåss!

Tror forresten jeg presiserte innlegget litt dårlig i min iver etter å forklare NØYAKTIG hvordan hun oppfører seg for jeg føler passering er under kontroll / på rett vei, det var mer dette å få henne til å godta å ha noen hundevenner jeg tenkte på. Har venniner med fine hunder som jeg skulle ønske hun kunne tolerere men sånn det er nå tør jeg ikke la dem møtes fordi jenta mi kan skremme eller skade dem.

Tantrum: Nå er jeg sikkert veldig treg, må beklage det, men hvordan betyr det at dober´en din ignorerte de andre hundene at det var fryktaggresjon? Beklager teit spm, det er sikkert åpenbart bare jeg som ikke ser det

Topphopp: Tusen takk for et langt, veldig godt svar. Det du skrev fikk meg til å huske på noe jeg nok ikke har lagt så godt merke til før, eller tenkt over - nemlig at hun hindrer den andre hunden i å lukte på seg. Det er hun som går snute mot snute, selv om den andre hunden legger seg eller vender hodet eller gjør disse riktige tingene - og da reiser hun bust osv. Både nabohunden og en jeg møtte på tur da jeg var naiv og tenkte det gikk fint å hilse på rolige hunder () har begge forsøkt å trekke seg unna henne, sette siden til osv, men hun bykser mot snuten igjen og skal liksom "holde dem på plass". Så du har helt rett i det - det er en feil eller unaturlig måte å hilse på eller hva jeg skal si, men det er hun som gjør det. Jeg har selvsagt alltid hatt slakt bånd når hun har fått hilse!

Denne nabohunden lot vi dessverre dem få hilse først (). Vi får nok prøve igjen å først gå en tur. Har også gjort det med en vennine som har en pomeranian - kunne jo ikke la henne "prøve" å hilse på han stakkars liten - og da prøvde hun å sleipe seg til et angrep. Gikk pent og greit, snuste litt her og der og så - utfall! Igjen og igjen  Men jeg får vel prøve å gå mer turer med nabohunden slik at hun kan venne seg til samværet med ham først og deretter ta samme prosessen med andre hunder?

Er det noen tegn jeg vil kunne se, altså si at det går bra med denne boerboelen og de blir gode venner osv, og så gjør jeg det samme med pomeranianen - går turer uten å hilse og lar dem være sammen og bli kjent uten å hilse - er det da noen tegn jeg kan se etter for at nå bør det går bra? Problemet er jo at jeg føler jeg ikke kan stole på henne siden hun kan virke rolig eller glad men så går hun til angrep. Er liksom vant  til den klassiske bjeffe-på-avstand-så-du-holder-deg-langt-unna-meg-taktikken de fleste aggressive hunder har

Og som du sier - hun skal lære seg å bruke nesen og jeg skal gi henne beskjed om "ro deg ned". Tror det er dette jeg trenger tips til! Naboen min får jo dette til men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hvordan forteller jeg henne at dette ikke er nødvendig? Dette er nok min akilleshæl, siden jeg er vant til å la hundene ordne opp seg imellom med sitt eget språk....

PS Hun var mye roligere med andre hunder på omplasseringsstedet, da brydde hun seg tilsynelatende lite om de andre hundene. Bjeffet ikke på noen. Men hun har vært slik siden dag 1 vi tok henne med hjem, så det er ikke noe som har utviklet seg hos oss (har også snakket mye med de på omplasseringsstedet og de gir meg bare råd som jeg på forhånd har visst og fulgt). Men kanskje blitt forsterket fordi hun får null hundekontakt? Som igjen skyldes at hun har vært slik siden dag 1.... frrrrrustrrrrert av alle tanker... Takk igjen for all hjelp

RED: Jeg kan ikke gå med henne og en annen hund, trenger begge hender for å holde henne igjen. Men kan nok fint gå sammen med deres eiere!

Jepp, BAT ble utviklet av Ahimsa, så du har funnet kilden:) Hvis du kikker i nettbutikken deres har de en pdf som kan lastes ned for kun $9.95 tror jeg det var. Den er veldig bra. Har den selv om det beskriver i detalj hvordan det fungerer og hvordan man man legge opp treningen selv.

Hvis du har venner med hunder er du ganske heldig, for da kan du alliere dem med deg og jobbe med BAT rundt dem, og ha full kontroll over situasjonen :)

På tur er det litt verre, siden du ikke kan kontrollere avstanden til den andre hunden, men i pdf-en står det litt om hvordan man håndterer det også.

"Tantrum: Nå er jeg sikkert veldig treg, må beklage det, men hvordan betyr det at dober´en din ignorerte de andre hundene at det var fryktaggresjon? Beklager teit spm, det er sikkert åpenbart bare jeg som ikke ser det "

Min gjorde seg så usynlig som han bare kunne og om de vi møtte var to eller flere, så gikk han bare forbi uten å hilse eller bråke. Koblet sammen med ALT annet som var "bagasje" på denne hunden, og all erfaring jeg gjorde med han, er jeg helt sikker på at han angrep for å være føre var. Dersom han bare tygde på de først, så ville de bli så sjokka at de ikke turte tygge tilbake (enkelt forklart). Han var ikke interessert i å snuse eller bli kjent; han bare angrep og var ferdig med det. Så kunne de fint leke.... Og som jeg skrev; han brydde seg midt i ryggen om de var tisper, hanner, små, store, redde, usikre, trygge, rolige, lekne, uinteressert i hans blotte eksistens... Han bare angrep... Normale hunder gjør jo ikke det, de sjekker hvem denne de møter er.

Mvjnz: Da skal jeg laste ned den så jeg kan øve litt med venner. Vi bor heldigvis et rolig sted der vi ofte ser andre folk og hunder på lang avstand og sjeldent møte mer enn èn av gangen så er ideelt for å trene på tur. Kunne nok ikke greid det i byen! Men samtidig ser / møter vi andre hunder på hver eneste tur, så det blir nok av repetisjon

Tantrum: Ok.. Mye å lære altså. De sier jo at "all aggresjon er frykt" omtrent, jeg bare synes det er vanskelig siden hun oppsøker hundene heller enn å unngå dem. Men som jeg skrev til Topphopp, hennes måte å "låse fast" den andre hunden ved nesen er litt klarere for meg nå, og det tolker jeg som usikkerhet. At hun ikke tør å la hunden bevege seg rundt henne..

Frykt kan jo være så mangt; de som henger i båndet og hyler, skriker, fråder og er helt ville er jo heller ikke trygge hunder... De er vettskremte/superstressa og gjør dette for å skremme den andre unna. Noen få er bare bananas fordi de så gjerne vil hilse- men dette er da igjen stress....

Den andre jeg har, er blitt angrepet så mange ganger av smått og stort at han har utviklet usikkerhet i passeringssituasjoner ogs: han løser det på en helt annen måte: blir litt stiv, reiser bust og brummer.. Går forbi i slakt bånd og gjør ikke noe tegn til utfall. Dersom den møtenede hunden er helt hysterisk, så lager han ikke lyd; da bare snur han hodet vekk og demper, sier den andre hunden "bø" så hadde han tisset på seg om du skjønner....

Jeg ignorerer brummingen til  min, passer på å ha så god avstand som han trenger og belønner når vi kan passere/bli passert uten at det kommer en eneste lyd.

milla1440:

 

Topphopp: Tusen takk for et langt, veldig godt svar. Det du skrev fikk meg til å huske på noe jeg nok ikke har lagt så godt merke til før, eller tenkt over - nemlig at hun hindrer den andre hunden i å lukte på seg. Det er hun som går snute mot snute, selv om den andre hunden legger seg eller vender hodet eller gjør disse riktige tingene - og da reiser hun bust osv. Både nabohunden og en jeg møtte på tur da jeg var naiv og tenkte det gikk fint å hilse på rolige hunder () har begge forsøkt å trekke seg unna henne, sette siden til osv, men hun bykser mot snuten igjen og skal liksom "holde dem på plass". Så du har helt rett i det - det er en feil eller unaturlig måte å hilse på eller hva jeg skal si, men det er hun som gjør det. Jeg har selvsagt alltid hatt slakt bånd når hun har fått hilse!

Denne nabohunden lot vi dessverre dem få hilse først (). Vi får nok prøve igjen å først gå en tur. Har også gjort det med en vennine som har en pomeranian - kunne jo ikke la henne "prøve" å hilse på han stakkars liten - og da prøvde hun å sleipe seg til et angrep. Gikk pent og greit, snuste litt her og der og så - utfall! Igjen og igjen  Men jeg får vel prøve å gå mer turer med nabohunden slik at hun kan venne seg til samværet med ham først og deretter ta samme prosessen med andre hunder?

Er det noen tegn jeg vil kunne se, altså si at det går bra med denne boerboelen og de blir gode venner osv, og så gjør jeg det samme med pomeranianen - går turer uten å hilse og lar dem være sammen og bli kjent uten å hilse - er det da noen tegn jeg kan se etter for at nå bør det går bra? Problemet er jo at jeg føler jeg ikke kan stole på henne siden hun kan virke rolig eller glad men så går hun til angrep. Er liksom vant  til den klassiske bjeffe-på-avstand-så-du-holder-deg-langt-unna-meg-taktikken de fleste aggressive hunder har

Og som du sier - hun skal lære seg å bruke nesen og jeg skal gi henne beskjed om "ro deg ned". Tror det er dette jeg trenger tips til! Naboen min får jo dette til men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hvordan forteller jeg henne at dette ikke er nødvendig? Dette er nok min akilleshæl, siden jeg er vant til å la hundene ordne opp seg imellom med sitt eget språk....

 

PS Hun var mye roligere med andre hunder på omplasseringsstedet, da brydde hun seg tilsynelatende lite om de andre hundene. Bjeffet ikke på noen. Men hun har vært slik siden dag 1 vi tok henne med hjem, så det er ikke noe som har utviklet seg hos oss (har også snakket mye med de på omplasseringsstedet og de gir meg bare råd som jeg på forhånd har visst og fulgt). Men kanskje blitt forsterket fordi hun får null hundekontakt? Som igjen skyldes at hun har vært slik siden dag 1.... frrrrrustrrrrert av alle tanker... Takk igjen for all hjelp

 

RED: Jeg kan ikke gå med henne og en annen hund, trenger begge hender for å holde henne igjen. Men kan nok fint gå sammen med deres eiere!

Tusen takk! Dette var et kjempegodt svar og jeg skal prøve det. Vet egentlig at rasen trenger en fast leder og selv om jeg kan være veldig god på det (skryt skryt, men tok den rollen med staffen) har jeg nok ikke hatt fokus på dette med henne fordi jeg har vært så opptatt av at hun skal ha det bra med oss. Fokusert mye på at hun trenger tid til å tilpasse seg oss osv, men hun har nok egentlig tilpasset seg veldig bra så er nok på tide å ta over lederrollen (skjønner selvfølgelig nå at jeg skulle gjort det med en gang).

Så det er sagt, før noen reagerer, så bruker jeg aldri makt med hunden. Kun kroppsspråk / sinnstemning så jeg kommer ikke til å røske henne rundt nå altså. Men ja jeg skal prøve å få litt fast hjelp av naboen.

Hun blir veldig fort sliten på tur, antakelig pga alder og forkalkning og smertestillende.. Så det må nok bli mer hjernetrim på henne tror jeg om hun skal være litt sliten på tur! Vi har jo økter med det nå og, men ikke daglig så vi har nok noe å gå på.