Bare et spm. Har noen bekjente som akkurat har fått valper (de er kun 1 uke gammel). Var med til henne da hun bare skulle lufte valpmor. Hun sier at valpemor kunne være litt sånn "sur", ja ja, greit tenkte jeg når de ikke er eldre og det er sikkert normalt at de vil beskytte valpene sine. Men da vi kom inn, satte jeg med ned for å ikke virke truende, og satt bare å så til siden (laaaaang unna valpekassa, for tenkte at jeg trenger jo ikke oppi der eller i nærheten), men da kom valpemora og hoppa rett i ansiktet på meg. Må si jeg skvatt. Hun bet ikke altså, men "stanga"/ glefsa. Skikkelig beskjed om at deg vil jeg ikke ha her. Men jeg var ikke i nærheten av valpene en gang, men i hennes hus vel og merke. Men er det slik at man ikke ta inn besøk i huset i det hele tatt når valpene er så små eller? Synes valpmor var litt ekstrem, men det er kanskje normalt? 

Med kun 1 uke gamle valper bør valpemora få helt fred fra besøkende. De fleste vil kanskje ikke reagere så sterkt som hun her, men alle er ulike og det er ikke unormalt.

valper skal ikke ha besøk før de er nærmere 3 uker, de første ukene trenger mor og barn ro til å bli kjent med hverandre. Og tispa trenger å føle at valpene hennes er trygge.

Det var etter min mening en dårlig oppdretter som tillater besøk hos så små valper. Og siden hun var klar over hundens oppførsel var du vel heller ikke den første.

hunden var nok overdrevent beskyttende, men at hun stadig utsettes for fremmede i denne sårbare perioden når hunden trenger apsolutt ro kan gjøre at dette faktisk vil bli et stort problem når tiden for sosialisering av valpene kommer. Og å stadig utsette henne for dette kan gjøre at hun etterhvert vil begynne å bite siden hun får følelsen av at det ikke hjelper å true.

Om mora er aggressiv mot fremmede når valpene skal lære å like folk, vil hun overføre dette til valpene som vil føle at mennesker er skumle.

er ingen "seriøs oppdretter" dette. Blandingsvalper av uhell. Jeg visste ikke at valpene var så små hell jeg før vi kom inn. Jeg også stusset litt over at hun sa etterpå at hun hadde gjort det samme til ei i familien. Kanskje ikke rart da nei, at moren reagerte som hun gjorde hvis de til stadig driver å drasser inn fremmede :S

Jeg kan bare avkrefte myten om at hvis man har redd/sinna/nervøs valpemor, så får man automatisk problemer med sosialisering, tispen vil automatisk overføre dette til valpene, og de vil bli som moren.

Det skjer ikke alltid. Men det kan skje. 

Her slippes ikke fremmede inn før valpene er 4 uker. Trenger mor lenger tid får hun det.

MarteB:

Jeg kan bare avkrefte myten om at hvis man har redd/sinna/nervøs valpemor, så får man automatisk problemer med sosialisering, tispen vil automatisk overføre dette til valpene, og de vil bli som moren.

Det skjer ikke alltid. Men det kan skje. 

Jeg mener å ha lest noe om at det frigjøres stresshormoner som i sin tur går over i melka, noe som ikke er heldig. Men skal ikke si det sikkert.

At hormoner går over i melka som valpen deretter får i seg, det kan godt være. Men at det dermed er sagt at det gir utslag i en hund som blir som moren, det er ikke sikkert. 
Har levende bevis på det :) 

MarteB:

At hormoner går over i melka som valpen deretter får i seg, det kan godt være. Men at det dermed er sagt at det gir utslag i en hund som blir som moren, det er ikke sikkert. 
Har levende bevis på det :) 

Nei, det er klart. Verden er jo full av små mirakler :-)

Husker at jeg var på oppdretterbesøk når hollendervalpene var 1uke. Jeg forventet jo selvsagt ikke å treffe verken mor eller valper, men mor ville gjerne(gav beskjed fra valperommet at hun ville ut og hoppet rett opp i fanget mitt til og med:-) og når hun tok seg en tur ut fikk vi se de søte små. Rørte de ikke da. Man må bare ta hensyn til den aktuelle valpemoren det gjelder. Er så forskjellige alle sammen.

MarteB:

Jeg kan bare avkrefte myten om at hvis man har redd/sinna/nervøs valpemor, så får man automatisk problemer med sosialisering, tispen vil automatisk overføre dette til valpene, og de vil bli som moren.

Det skjer ikke alltid. Men det kan skje. 

Nei da. Man kan ha flaks også. Men mentalitet ER arvelig. Og mentalt stabile og gode hunder reagerer ikke på besøk i huset selv om valpene er små;-)

Det kan smitte over på valpene, men det trenger ikke alltid å gjøre det vist man er HELDIG...

Skulle jeg derimot ha kjøpt meg en valp. hadde jeg ikke valgt en fra ett kull hvor valpe mor var ektremt beskyttende.

Ei venninne gjorde den bommerten da hun fikk forrige hunden sin.

Hunden hennes var en blanding av JRT og CHI. Han var et herligheten selv mot de han kjente fra han var liten, men fremmede ellers var noe som helst skulle spises opp.

Moren hans var veldig aggresiv, og det smittet over på 4 av 5 valper.

Å i dag er det kun den 1 som ikke ble rammet som lever, de andre ble avlivet pga aggresivitet mot mennesker.

Hunden til venninnen min fikk bli 2 1/2 år. Å det var kun fordi at han var såpass liten at han var lett å passe på og kontrolere.

Jeg tenkte på og overta han fra henne siden det funket og jobbe med han, men er i dag glad jeg ikke gjorde det allikevel siden han var såpass vanskelig å stole på.