|
Tårene triller. Vår kjære dalmatinergutt har det bedre nå. Pablo kom til oss da han var 4 år.Allerede da hadde han vær på mange steder.Dette bar han dessverre preg av i de 5 årene vi hadde han. Den siste tiden ble han verre. Seperasjonsangsten var stor for han.Han slappet aldri ordentlig av.Han var engstelig, og usikker. Det er han ikke lenger......
Etter å ha gått mange runder med oss selv, pratet med hundetrener og dyrlege , så kom vi fram til at det beste for vår kjære Pablo var å få hvile.
Nå er det vår tur til å ha det vondt. 30.April 2012 fikk du endelig fred. Vi gråter. Jeg hører deg enda. All bjeffingen jeg var lei av, savner jeg nå. Jeg savner deg, Pablo. En trøst er å vite at du ikke lider.
Du vil for alltid ha en del av hjertet mitt.Du vil alltid være I hjertet mitt. <3
|