Min kjære Seppi har lagt sin elsk på småstein. Vi har grus på gårdsplassen, og han eter ganske mye stein! Jeg prøver å stoppe han, men han løper unna og glefser det i seg..Noen som vet hvorfor han gjør det? Og hvordan jeg skal få slutt på det? Jeg regner med det ikke er bra for verken tenner eller mage..

Han har stor plass å leke på, bade åker, skog og badekulp på tomta+ en "storesøster" å leke med, så jeg skjønner ikke hvorfor han absolut skal ligge ved bilen og ete grus..

Ha bånd på han når dere er ute og pass godt på at han rett og slett ikke får i seg stein.

Regner med at denne perioden vil gå over av seg selv dersom du ikke tillater han å spise dette.

Min hund spiste småstein og grus som valp. Hovedgrunnen til dette var nok at valpetennene fortsatt satt godt i, og det klødde godt - derfor ble spising av småstein en måte å dempe kløen i tennene på. Men nå vet jeg ikke hvor gammel hunden din er? 

Vi greide aldri å stoppe hunden her helt - han kunne plutselig plukke opp en og annen stein på tur mens han hadde disse valpetennene, og det hele resulterte i to knekte (ytterst på enden) hjørnetenner... Men etter at valpetannebissene var felt sluttet han tvert med steinspisinga :) Hvis det er dette som er tilfellet, vet jeg ikke helt svaret på hvordan du kan løse det annet enn å gi hunden noe annet å tygge på som kan stoppe kløen for en stund, og ellers bare være observant, samt konsekvent på at du alltid får steina ut av munnen på hunden.

Takk for svar! Han har EN valpetann igjen, som er ganske løs.. Stakkars, han fikk alle hjørnetennene før valpetennene løsna, så jeg var sikker på at de måtte trekkes en stund..Men nå har de detti ut en etter en heldigvis. Da er det sikkert det at det klør. Han får tyggebein og sånt, men det er stort sett inne. Forhåpentligvis slutter han når den siste tanna er borte da 

Men hvordan går det med magen? Kan han få forstoppelse tro? 

Stein i magen er ikke bra - i værste fall må de oppereres for fremmedlegeme.

Når det er sagt så har Pepsi også spist stein og kastet de opp igjen....

Hei

Vår Pepsi er labradorblanding på 13 uker nå. Og hun er også spinnvill etter småstein, kvister, buskeblader osv. Værst er det med småstein. De kan hun finne på å spise. Det andre spytter hun ut etter å ha holdt de i munnen ei stund.

Pepsi er den yngste i vårt kull på 8, de andre 7 valpene har fått seg gode og trygge hjem som vi har god kontakt med. Jeg har spurt de andre valpeeierne om deres valp er så gira på småstein som Pepsi er. Svarene jeg fikk var ganske like: JA!!

Jeg spurte de hva de gjorde for å avlære denne "steingale" atferden, og fikk til svar - INGENTING! De overså steinspisinga, men når de merket at valpen hadde stein i munnen gjorde de byttehandel med valpen. Valpen fikk godbiter tilbudt, og tok da heller den istedenfor steinen.

Vi har begynt å overse Pepsi sin ville ferd mot stein og grus - stopper henne ikke eller gjør noen vesen av det. Har hun en stein in munnen tar vi den ut, sier "TAKK" og gir henne en godbit stedenfor.

Pepsi er ikke fullt så gira på stein lenger, men det tar nok sin tid til at hun ikke bryr seg om de små, spennende tingene som ligger på bakken.

Lykke til!