Hunder er forskjellige, akkurat som vi mennesker. Noen har en helt ekstrem trang til å markere overalt, man kan selvsagt jobbe med dette OG kombinere det med en liten bleie slik at man ikke blir helt fryst ut av sin sosiale krets... Hva er problemet?

Er så dritlei av dette universalsvaret i form av ´dårlig lederskap´. Det er så oppbrukt, og det etterlater ingen individuelle (rase)forskjeller med i ligningen...

Ser denne tråden har fylt seg på en god del. Hvorfor jeg ikke har fått med meg det må da gudene vite...Hehe

Jeg kan bare svare for meg og min hund.

Men som flere sikkert har fått med seg er Theo omplasserings hund. Å han har opplevd mye dårlig før han kom til meg. Alt fra noen som har vært stygg med han, til en eier som var stesset og nervøs for mye. Å dette har satt sine spor hos han. Det er sikkert og vist.

Så at hans markering kommer av nerver, stress og usikkerhet er ikke helt borte... Men det er også av at andre har vært der før han...

De gangene han har gjort det borte, er det fordi at det er andre hunder der eller har vært noen å markert der før han...

Hos venninnen min mistenker jeg at det var den andre hunden, men gidder ikke å diskutere det med henne så lar det bare stå til...

Hjemme hadde vi det probleme da han var alene i hele leiligheten, nå som jeg har stengt av sånn at han er i gangen har vi ikke dette probleme lenger Ble rett og slett for mye plass for han i forhold til hva han er vandt med...

Ganske sikker på at vist jeg hadde hatt han fra valp av hadde vi ikke fått disse problemene i det hele tatt... Alltid hatt vedldig trygge og sikre dyr, så det er litt uvandt med en som ikke er det. Men fremgangen hans er utrolig, og alle sier han er en annen hund nå enn for ett år siden...

av miniatyr raser har ett større markeringsbehov enn hannhunder av større raser, uten at det behøver å bety at eieren har dårlig "lederskap".

Dette er jo noe de fleste som driver med hund vet- miniatyr hunder er vanskeligere å få "husrene"

Har i alle år alltid hatt hannhunder, og aldri hatt en hund som har markert inne, tror ikke de har tenkt tanken engang.. ihvertfall  har ikke jeg tenkt på at de engang skulle vurdere å gjøre det.. helt til jeg fikk miniatyr hund!

Selvsikker liten herlig sak- som ble rett og slett ett helvete å ha i hus.. selv om man prøvde alt.. det eneste den lærte seg var å gjøre det når jeg ikke var i nærheten. Fikk like mye tur og lufting sammen med de store gutta..akkuratt samme disiplin/læring aktivitet etc.. den var jo en del av flokken..  han hadde jo også ett ego og en selvsikkerhet som overgikk  størrelse x10..

Få en stor leonberger på rygg var ikke noe problem for han!

Så det beste med slik belly band er at man slipper å få tiss og tisselukt i huset.. yakk

xinnia:Dette er jo noe de fleste som driver med hund vet- miniatyr hunder er vanskeligere å få "husrene"

Husrenhet og markering inne har lite eller ingenting med hverandre å gjøre. 

Hundebankeren:

 

Angelcharm:

 

For Hundebankerens skyld, kan jeg jo legge til, at de aller fleste hannhunder jeg kjenner som har hatt markeringsproblematikk, har vært hunder oppdratt etter "jeg er sjefen" metoden ;)

 

 

 

....og la meg legge til; det er slettes ikke alle som klarer å være "sjef".

Du bør "ha det i deg"; husk at hundene våre leser oss som en åpen bok.

Det kan, som andre skriver, være flere grunner til at en hund markerer inne. Uansett hva grunnen er, (så fremt det ikke handler om sykdom), så vil jeg tro at reaksjonen skal være den samme; det er ikke lov. Man kan klikkertrene det bort, eller straffe det bort. Men man må ha en gjennomtenkt tilnærming og problemløsning. TS skriver at det skjer når de er på besøk hos andre, og det ville jeg ansett som enkelt å unngå, nemlig ved å hele tiden forlange lydighet av hunden. At hunden skal utføre sine oppgaver, f.eks å ligge pent på anvist plass fra man kommer til man går. Samt å være føre var og ta hunden ut nanosekundet før den markerer.

Men god, gammeldags lydighet har gjerne en god innvirkning på de fleste problemadferder. Jo mer hunden må konse på å utføre oppgaver, jo mindre ugagn blir det gjerne. 

RRene:

 

 

Husrenhet og markering inne har lite eller ingenting med hverandre å gjøre. 

Denne må du gjerne utdype litt mer :)

Har det virkelig ikke med hverandre å gjøre? En hund som går på do på gresset utenfor, eller i nabolaget, velger seg jo gjerne et sted hvor den ´markerer´ - kanskje oppå en annen flekk etc.

Jeg synes det virker logisk at husrenhet og markeringsbehov ikke nødvendigvis henger sammen.

Trangen til å urinere fordi blæra er full og hunden er tissetrengt, er noe helt annet enn det grunnleggende instinktive behov for å markere "her var jeg" til andre hunder. Å markere for andre hunder er noe hunden egentlig ikke tenker over i det hele tatt, den bare gjør det. Mens hvis den kjenner at den må på do fordi tisseblæra er full, så husker den at "ok, dette er noe jeg husker at jeg skal gjøre ute".

Misky:

 

RRene:

Husrenhet og markering inne har lite eller ingenting med hverandre å gjøre.

 

 

Denne må du gjerne utdype litt mer :)

Har det virkelig ikke med hverandre å gjøre? En hund som går på do på gresset utenfor, eller i nabolaget, velger seg jo gjerne et sted hvor den ´markerer´ - kanskje oppå en annen flekk etc.

RRene:

xinnia:Dette er jo noe de fleste som driver med hund vet- miniatyr hunder er vanskeligere å få "husrene"

Husrenhet og markering inne har lite eller ingenting med hverandre å gjøre. 

Theo gjør aldri fra seg inne når det gjelder hverken det ene eller andre... Så ser på han som hustrent, selv om han kan finne på å markerer i visse tilfeller...

Egi:

 

Misky:

 

 

RRene:

Husrenhet og markering inne har lite eller ingenting med hverandre å gjøre.

 

 

Denne må du gjerne utdype litt mer :)

Har det virkelig ikke med hverandre å gjøre? En hund som går på do på gresset utenfor, eller i nabolaget, velger seg jo gjerne et sted hvor den ´markerer´ - kanskje oppå en annen flekk etc.

 

Det er jo stor forskjell på å tisse og å markere. Hannhunden min tisser når vi går utenfor huset her for å gå på do. Da står han lenge og tisser, og tømmer blæren godt. Når vi går på tur, så står han gjerne litt lengre de første to-tre gangene han løfter beinet, men selv om han har full blære når vi går, så skvetter han bare litt hvert sted, for å legge igjen tiss der, ikke for å tømme blæren.
Tispene er en av hver sort, en som markerer og en som tisser. Hun som markerer kan fint tisse utenfor her også, men jeg må faktisk følge med litt, og få med meg hvilken av delene hun gjør, for hvis hun bare skvetter litt, så tar det jo ikke særlig lang tid før hun må på do igjen, i forhold til om hun faktisk tømmer blæren sin skikkelig.

 

Normanna:

 

Egi:

 

Det er jo stor forskjell på å tisse og å markere. Hannhunden min tisser når vi går utenfor huset her for å gå på do. Da står han lenge og tisser, og tømmer blæren godt. Når vi går på tur, så står han gjerne litt lengre de første to-tre gangene han løfter beinet, men selv om han har full blære når vi går, så skvetter han bare litt hvert sted, for å legge igjen tiss der, ikke for å tømme blæren.
Tispene er en av hver sort, en som markerer og en som tisser. Hun som markerer kan fint tisse utenfor her også, men jeg må faktisk følge med litt, og få med meg hvilken av delene hun gjør, for hvis hun bare skvetter litt, så tar det jo ikke særlig lang tid før hun må på do igjen, i forhold til om hun faktisk tømmer blæren sin skikkelig.

 

 

Signerer denne. Min tispe markerer alle andre steder enn i hagen til "mormor" og på tomta på hytta. Der er det ingen andre hunder som trenger å vite at "kilroy was here" og hun sitter rolig og tømmer blæra. Alle andre steder derimot skal det skvettes 2 dråper på nøye utvalgte tisseflekker. Og det er ikke hvilken som helst tisseflekk det kan markeres oppå heller. Med sin sedvanlige tyske grundighet sørger hun for at fruktighet og boucuet studeres etter alle kunstens regler, og så tas beslutningen; "skvette eller ikke skvette - det er spørsmålet".