Jeg føler jeg står litt fast på dette her altså.

Da vi fikk dyret var han hilsegal,så kom det en periode der han ikke brydde seg en dritt, og nå bryr han seg ca annenhver gang det passerer en hund, og da til gangs. Heldigvis bryr han seg ikke lenger om folk :)

Men det jeg har gjort hele veien på dette her, er alltid å ha med godbit på tur eller leke. Er jeg rask, så KAN jeg ha flaks før han oppdager hunden som kommer gående. Men hva gjør man så i de tilfellene godbit ikke frister, leke ikke gøy, og han VIL bort til den andre hunden?

Stoppe, la de passere, hale oss forbi,snu, gå på andre siden, i bue? Jeg har gjort alt det der om jeg er for sen. Han stopper, null kontakt, rumpa dasker fra side til side, piper, og kaster seg i båndet, ned i lekestilling osv. Vi hilser aldri på tur, med unntak av disse som da trenger seg på oss en sjelden gang og da blir jeg streng. Evig optimist?

Åhh, han er jo så søt også som bruker språket sitt så fint for å vise at han er snill gutt.

Er passeringskurs tingen?

Han er jo ikke gamle spirrivippen, bare 1 år. Er det noe som kan roe seg med alderen?

Dersom det skjer med meg og dyret. Stopper jeg opp også ber jeg henne gå i en sitt og bli. Hun må gjerne se på hunden for min del, men hun får ikke reise seg før jeg har sagt det også får hun kun belønning når hun ser på meg. Eller når den andre hunden har gått et godt stykke forbi og hun får fri :)

Misstik:

Jeg føler jeg står litt fast på dette her altså.

Da vi fikk dyret var han hilsegal,så kom det en periode der han ikke brydde seg en dritt, og nå bryr han seg ca annenhver gang det passerer en hund, og da til gangs. Heldigvis bryr han seg ikke lenger om folk :)

Men det jeg har gjort hele veien på dette her, er alltid å ha med godbit på tur eller leke. Er jeg rask, så KAN jeg ha flaks før han oppdager hunden som kommer gående. Men hva gjør man så i de tilfellene godbit ikke frister, leke ikke gøy, og han VIL bort til den andre hunden?

Stoppe, la de passere, hale oss forbi,snu, gå på andre siden, i bue? Jeg har gjort alt det der om jeg er for sen. Han stopper, null kontakt, rumpa dasker fra side til side, piper, og kaster seg i båndet, ned i lekestilling osv. Vi hilser aldri på tur, med unntak av disse som da trenger seg på oss en sjelden gang og da blir jeg streng. Evig optimist?

Åhh, han er jo så søt også som bruker språket sitt så fint for å vise at han er snill gutt.

Er passeringskurs tingen?

Han er jo ikke gamle spirrivippen, bare 1 år. Er det noe som kan roe seg med alderen?

Sitt kan være litt vanskelig ja. Jeg er ikke-eksisterende i slike situasjoner. Det skal sies at er avstanden stor nok, så går det også veldig greit og jeg benytter meg av disse situasjonene til å trene kontakt og fot.

Men det går en grense. Værst er det når vi kommer mot en annen hund selvsagt, gå foran og bak hund går greit, eller om den kommer fra siden. Jeg merker også at det er forskjell om vi går på "våre" faste turområder, da kan han reagere på hunder som har lengre avstand. 

Takk så mye for råd. Skal absolutt sjekke ut om det arrangeres noe passeringskurs i nærheten.

Her har vi en som arbeider som politi på eiendommen:) Tenkte på det når jeg satt ute i dag, går det noen forbi så må han "bry seg". Og han ser på meg og lurer på hva i all verden jeg har tenkt å gjøre med akkurat det. Hver gang må jeg si "det går greit" før han foretar seg noe,og da kan han slappe av med det han holder på med :)

passeringskurs, jo før jo heller er det beste.

Men når min usikre gjorde utfall i ungdommen brukte jeg sitt med ryggen til forstyttelsen, og godbit over nesen. For henne ble det å stirre på godbiten noe som forenklet. Selvom hun egentlig ikke var brysomt glad i godbiter. Men det gav tydligvis en rutine hun klarte å følge. Og så var poenget å ikke gi godbiten før forstyrrelsen var langt nok forbi, til at det ikke kom noen reaksjon.

Men hennes utfall skyldtes redsel, så årsaken i forhold til hvordan best lykkes. Så i hennes tilfelle var det at vi gjorde nøyaktig samme greia hver gang viktig. Og mestringen kom veldig fort. Egentlig:)

Zapp:

passeringskurs, jo før jo heller er det beste.

 

Men når min usikre gjorde utfall i ungdommen brukte jeg sitt med ryggen til forstyttelsen, og godbit over nesen. For henne ble det å stirre på godbiten noe som forenklet. Selvom hun egentlig ikke var brysomt glad i godbiter. Men det gav tydligvis en rutine hun klarte å følge. Og så var poenget å ikke gi godbiten før forstyrrelsen var langt nok forbi, til at det ikke kom noen reaksjon.

Men hennes utfall skyldtes redsel, så årsaken i forhold til hvordan best lykkes. Så i hennes tilfelle var det at vi gjorde nøyaktig samme greia hver gang viktig. Og mestringen kom veldig fort. Egentlig:)

Var dårlig med kurs i området før sommeren ser det ut til, men får vell mase å høre med flere hundeskoler etc. 

Hvis det ikke blir før i høst, er det noen måte man kan arbeide med dette på egen hånd med et utvalg hunder med samme issue/og eller med hunder som passerer andre hunder fint? Selvfølgelig sammen med en person som har peiling og erfaring med hund og passering. Jeg tenker nemlig å mase på en. Jeg vil nødig gjøre alt verre.

Mangler nok rutine på hvordan vi skal oppføre oss når vi passerer, det blir litt hipp som happ hva vi gjør avhengig av omgivelsene akkurat der og da (om vi kan gå til siden, snu osv). Men hvis man tar sitt før passering, vil man ikke kunne innarbeide en vane? Det jeg vil er jo at han ikke skal bry seg i hele tatt, helst om meg ;) Det blir en "konkurranse" mellom meg og den passerende hunden, som jeg ofte taper ;)

Selv om det ikke finnes noen spesifikke passeringskurs enda, så er det kanskje en hundeklubb i nærheten som har fellestreninger? 

Eventuelt en gruppe hundeeiere som trener sammen.

Da har du jo mulighet til å kunne bevege deg rundt dem og trene på passering + det å bare være i nærheten av andre hunder uten at det er kjas og mas=P

Vi har slitt med akkurat samme som deg. En fantastisk høy forventning til å få hilse på alle hunder.
Vi begynte på lydighetskurs (nybegynner) i vår og der har hun ikke fått lov å leke med noen av hundene. I tillegg har det vært en del passeringstrening i kursmaterialet.
Vi har øvd mye kontakt i nærheten av de andre kurshundene, men hun får også lov å kikke på de. Men hun får ikke lov til å tulle. Da trekker vi oss litt unna og trener kontakt igjen.

Nå har hundeklubben min begynt med fellestreninger, hvor det da er masse bikkjer hun ikke har sett før. Kriteriene må ned i begynnelsen, med nye hunder, folk og nytt treningssted, men jeg merker godt at hun er mye roligere nå som hun begynner å innse at det går an å bare være rundt andre hunder. Hvis det kommer bikkjer bort til oss på trening, så kan hun gire seg opp, men hun er mye mye enklere å få kontakt med igjen, selv om den andre hunden blir stående bare en meter unna.

Så mitt tips er å finne en hundeklubb som har fellestreninger, og sleng dere med=) 

Misstik:

 

Hvis det ikke blir før i høst, er det noen måte man kan arbeide med dette på egen hånd med et utvalg hunder med samme issue/og eller med hunder som passerer andre hunder fint? Selvfølgelig sammen med en person som har peiling og erfaring med hund og passering. Jeg tenker nemlig å mase på en. Jeg vil nødig gjøre alt verre.

Mangler nok rutine på hvordan vi skal oppføre oss når vi passerer, det blir litt hipp som happ hva vi gjør avhengig av omgivelsene akkurat der og da (om vi kan gå til siden, snu osv). Men hvis man tar sitt før passering, vil man ikke kunne innarbeide en vane? Det jeg vil er jo at han ikke skal bry seg i hele tatt, helst om meg ;) Det blir en "konkurranse" mellom meg og den passerende hunden, som jeg ofte taper ;)

Men først må du bestemme deg for hvordan du skal trene. Det gjør i hvert fall ikke saken bedre at du kanskje nøler og fomler, og det å være konsekvent på metode vil hjelpe hunden din til å lære. Har du prøvd sladremetoden? Altså klikke i det øyeblikket hunden din ser en annen hund. Det å læres inn først uten forstyrrelser, og så med hunder på avstand, men kan fungere fint også i tette passeringer. Min funket det veldig bra på - men ikke om de kommer for nært. Prøv det - let ev. opp beskrivelse på nettet. 

Tren dette med hunder du treffer. Jeg gjør det; hvis vi har en dårlig passering, så spør jeg vedkommende vi har passert om de har 2 min til overs og kan være figurant for oss. Så passer jeg 3-4 ganger i raskt tempo og som regel får vi til en god passering til slutt og kan gå videre med mestring i "sekken". 

Å sitte med kontakt kan være en grei metode også, f.eks bruker jeg det hvis jeg bare ikke orker en utagering jeg SER komme. Men da må vi ha litt avstand, men har vi det så fungerer det fint og alle passeringer uten utagering er en god passering, enten det skjer slik eller sånn. Derfor er det ikke så farlig om dere bruker forskjellige metoder, så fremt det FUNKER. Men om vi vakler og roter det til fordi du ikke har bestemt deg på forhånd, så vil det ikke funke. Og personlig er jeg ikke så glad i f.eks det å snu, fordi mange hunder dermed oppnår det de vil; å skape avstand til den passerende hunden. Og jeg vil ha som målsetning at vi skal kunne passere de jeg vil vi skal passere, uavhengig av hva pelsen måtte mene om det.