For et par dager siden, tok vi en ferge. Da vi skulle av, møtte vi på en hylende unge på rundt 3-4 år elns og en mor som bar ham. Hun fikk ham til å oppdage hunden min, og hun satte seg ned på knærne med ungen på fanget, og de ville tydeligvis hilse på hunden min.

Jeg vet at hunden min ikke liker fremmede, så forventet egentlig at han bare skulle stå og glo og ikke gidde å gå bort, men det gadd han da, og snuste forsiktig på hendene deres, og ungen klappet ham så pent og forsiktig og fikk ros av moren sin fordi han var så flink til å klappe hunden.

Så ble ungen litt ivrig da, og jeg burde egentlig tenkt lynkjapt og stoppet ungen eller noe, men han reiste seg fort og skulle gå raskt bort til hunden min, som da gikk bakover. Moren til ungen bare lot ham gå rett bort til hunden min! Jeg rakk ikke å gjøre noe før hunden min begynte å bjeffe og hoppe bakover og han ble livredd. Jeg ble skikkelig flau, alle glante på oss.

Hunden min ble på en måte trengt opp i et hjørne tror jeg (tror han), og følte han måtte tøffe seg og bjeffe på ungen, jeg ble redd han skulle bite ungen, og det ble en av de ansatte også, som sa til moren, pass på ungen, pass fingrene hans! Synes ikke moren skulle være så uforsiktig og la ham løpe bort til en fremmed hund sånn. Hun slapp ham bare bort..

Jeg husker ikke alle detaljene, men det pågikk ikke så lenge selvom det kanskje kan virke sånn, ca noen sekunder før jeg var nødt til å ta tak i og løfte opp hunden min for å avbryte det hele før det gikk for langt. Stod trangt, og det var kø, så så ingen annen utvei enn å løfte ham opp og vekk fra ungen. 

Det jeg lurer på er om situasjonen (og det at jeg løftet ham!) kan ha gjort at han blir enda mer redd unger i fremtiden? (Han er ca 8 mnd). Han hadde en merkelig og stressa oppførsel noen timer etter det, så at han var preget av situasjonen. Har dessverre ingen unger jeg kjenner jeg kan øve med heller..

Har du mulighet til å stå og kikke i nærheten av en barnehage f.eks? Altså litt unna uten at ungene kan klappe..?

Altså, dersom hunden din får se / høre / lukte unger framover tror jeg ikke E N hendelse kan ødelegge så mye. Men det er sikkert lurt at du helt avslappet "utsetter" han får unger rundt om i nærmeste framtid... å later som ingenting.

Jo, kan stå og kikke.. Han bryr seg ikke så mye om hyling og skriking, det er mer det når de skal hilse :)

Så lenge hunden kan passere barn og vært i nærheten av barn, så er jo det kjempebra! Du kjenner heller ingen unger så det er ikke sånn at hunden MÅ hilse på unger. Jeg pleier ikke å la barn hilse på mine hunder. Ikke fordi mine hunder ikke liker unger, men fordi det er så mange unger som ikke er flinke meg hunder. Det kan fort skje mye dumt.

Du ka evt be unger som vil hilse på hunden på tur om å gi godbiter til hunden?

Jeg har opplevd flere ganger at forelre sier ja/sender ungene bort for å hilse på snuppa uten å spørre. Jeg har aldri opplevd at unger jeg har truffet alene uten foreldre som har gått bort uten å spørre.

Ville tatt rådet over og vært utenfor barnehage/skole hvor ungene ikke kan komme bort, og bare slappe av på avstand, evt trene eller leke. Så han får positive assossiasjoner med barn. Når barn spør om å få hilse, så kan du si: Nei, du kan ikke klappe han. Men han blir veldig glad hvis du vil gi han en godbit. :) Og så kan du la ungen gi/kaste bort en godbit. De fleste barn syns dette er stas, selv om de kanskje helst vil klappe og kose på hunden. De må også lære at ikke alle hunder vil bli klappet. Så det blir en vinn vinn situasjon. :P

Hadde en episode her om dagen med tre småjenter på 8-9 år. (eller mindre). Jeg gikk tur med hunden, og så de tre komme syklende og sparkesyklende, så jeg gikk ut av fortauet og litt ut på en grusplass for å slippe dem forbi. Men nei, de kommer rasende bort og roper på veien: Kan vi hilse på hunden? De kommer bort og slenger fra seg syklene og er som unger er: bråkete og uforutsigbare. De pratet i munnen på hverandre og spurte meg alle mulige spørsmål om hva hunden heter, når hun hadde bursdag, hvilke triks hun kunne osv osv. Sa til dem at hun kunne være litt voldsom og hoppe. Men ene jenta bare sa at hun hadde en litt vill hund selv, hjemme. Og klappet og styrte på hunden min. Jeg gav dem godbiter og sa de kunne gi henne. De sa sitt ca 10 ganger samtidig, og pekte i bakken (håndsingalet mitt for dekk) og hunden min skjønte ingenting og la seg ned, reiste seg og så bare helt forvirret ut. Ene jenta spurte om hun kunne bite, mens hun gikk bort og klappet henne på hodet. Så plutselig kom de på at de måtte dra (var vel på vei et eller annet sted), så dro de av sted like raskt som de kom. Både jeg og hunden var like paff. Måtte bare le og roste hunden min for at hun var flink å takle barna, så gikk vi videre. Utrolig glad for at jeg ikke hadde en hund som var redd barn da. Både jeg og hunden var slitne når vi kom hjem for å si det sånn.. :P

Jeg har en hund som er skeptisk til barn.

Vi er ofte ved barnehager og trener kun i situasjoner der jeg vet at jeg har kontroll på barna og ingen ekle situasjoner oppstår. Jeg lar ikke barn hilse på hunden min som de vil, de får instruksjoner og hvis jeg ikke ser de klarer å holde seg til dem så får de ikke hilse.

En gang jeg og Shlush satt nede på et gressområde kom det plutselig en fyr bort med en unge i armene. Selv om han så vi satt der alene og holdt på med trening. Ikke sa han hei til oss eller ga tegn, han kom bare bort og spør ungen sin om ungen vil hilse på hunden min (??). Uten å engang si et ord til meg først. "Heldigvis" knurret hunden min usikkert til ungen som stirret på henne, sånn at ungen ikke ville hilse uansett. Og de gikk sin vei.

Så jeg har større problemer med dumme foreldre enn voldsomme barn.

Men som sagt, tren ved siden av barnehager der du kan bestemme avstand selv og ta med masse godbiter og favorittleken hans. Har hjulpet mye for oss å trene/leke og gjøre masse positive ting ved barnehagen! :)

Synes det er bra at hunden din "sa fra" i en situasjon der den ikke følte seg trygg, trakk seg unna, og ikke gikk til angrep. Viser egentlig bare at hunden din ikke er aggressiv. 

Slik jeg ser det handlet hunden din riktig, og du handlet feil, og moren til ungen var ubetenksom og handlet også feil.

En hund skal få lov til å si fra i en situasjon der den er usikker.

Mange hunder reagerer ekstra på barn, de har et utydelig kroppsspråk som hunder kan finne forvirrende og til tider være usikker på om det er aggressivt eller ikke (raske brå bevegelser, gjerne litt ustødige).

Ville nok trent litt rundt rolige barn, og det med barnehagen var ikke dumt det heller :)  

Takk for tips :) Er stort sett ikke noe problem, vi har ikke så mye med barn å gjøre og sånn. Men kan være kjekt at han blir litt mer vant til dem ja..

Tror ikke han er aggressiv nei, han er veldig snill egentlig, bare veldig usikker på enkelte ting.

Du sier jeg handlet feil, hva burde jeg gjort? Kjeftet på moren? Latt ham bjeffe? Fjernet ungen?