Sitter her å gruer meg utrolig til klokka 3 da veterinæren kommer for å avlive den eldste hunden min, Annette. 

Hun er den herligste hunden som fins, med fortid med mishandling og altfor røff behandling som leder i hundespann, er hun fortsatt veldig tillitsfull og glad. Hun er selvfølgelig veldig skeptisk ovenfor nye mennesker, men hun tør fortsatt å prøve å stole på dem.. Jeg har hatt henne i nesten 2 år nå, og hun har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt på grunn av den spesielle personligheten. Jeg kommer til å savne henne helt utrolig mye!!! =( =( =( Jeg skulle ønske jeg ikke måtte, men hun har begynt å se veldig sliten ut de siste mnd, og siden hun er så forsiktig og skeptisk vil jeg ikke ha henne med på en ny flytting til nytt sted, og jeg vil heller ikke at hun skal få enda et hjem med en ny runde med å bli kjent med og stole på de hun hadde fått rundt seg.. 

Æsj, dette er fælt!!! :´( 

Uff...skjønner godt at du gruer deg, og at dette kjennes vondt og vanskelig ja. Men du har, ut i fra det du beskriver, tatt en beslutning, basert på hva som er best for henne, og det står det respekt av. De gode minnene har du heldigvis med deg i hjertet for alltid....*klem* 

:(

Du vet jo at du gjør det rette, og det er det viktigste. De kan jo ikke leve evig, så en dag må valget tas, og det er viktig at det tas mens hun fremdeles har hatt det godt hos deg. Du er et flott menneske som har tatt inn en hund som har hatt det vondt.

Kondolerer!

Ønsker deg lykke til. Du har gjort det rette valget. Husk alle de fine stundene og prøv å fortrenge de triste/ dumme/ vanskelige.

Tusen takk dere =) Jeg vet det er det rette for henne, men kommer jo sånne egoistiske tanker som "hva med meg da?" og at JEG vil savne henne så fælt å sånn.. =/ men det er vel sånn det er antar jeg.. =( 

jeg tok turen med en av mine i går. Kjempe trist :( Men det er det siste vi kan gjøre for dem- sånn prøver jeg å se det. 

kimzy:

Tusen takk dere =) Jeg vet det er det rette for henne, men kommer jo sånne egoistiske tanker som "hva med meg da?" og at JEG vil savne henne så fælt å sånn.. =/ men det er vel sånn det er antar jeg.. =( 

Uff sjønner ! Men bare å tilbringe den siste tiden så godt man kan :) Lykke til :) 

Forstår det er et forferdelig tøft valg! Det er dessverre naturens gang, og vi som eiere er nødt til å ta et slikt valg dersom hunden har smerter eller redusert livskvalitet.

Men alle de gode stundene er jo absolutt verdt det av den grunn, og etterhvert vil du forhåpentligvis klare å tenke positivt og tilbake på alle minnene deres sammen. Kondolerer så mye!