|
Heisann! Er helt ny her på Canis så vet ikke helt hva jeg skal skrive, men håper hvertfall å få litt hjelp! :)
Har en Karelsk Bjørnehund/Border Collie som akkurat har blitt to år. Til han var 1,5 år levde han med sin veldig aggressive hundefar og sin forrige eier. Han har alltid underkasta seg både for store og små hunder, men har i det siste, etter han ble angrepet av en større hannhund, vist mye aggresjon til noen hannhunder. Dvs- han kan oppføre seg ift. stoore, rolige hanner, men også "problemhunder" som bjeffer mye og gjør mye ut av seg. (Det gjorde faren hans så da vet han hvordan å oppføre seg i forhold til de.)
Men når det kommer til helt vanlige hunder som hilser pent, så angriper han så sant de ikke "hører etter" når han skal vise at han er størst, eller knurrer. Da går han rett til angrep. Jeg tror ikke han har greid å skade noen av dem (enda ,) men for meg holder dette på å bli et stort problem og det er både flaut og slitsomt! Hvis vi går forbi kan han hoppe frem og bjeffe og knurre som bare det. Eller hvis han snuser og jeg drar i båndet fordi vi må gå, så bjeffern masse og snur seg etter hunden. Men jeg vet så godt at han KAN oppføre seg, han trenger bare tid. Etter maks en halvtimes nærvær med hannhunden vet jeg at han klarer omgås med den. (Hvis den andre eieren er tolmodig nok og har sin hund under kontroll. F.eks han og ukastrerte nabohunden rex er bestekompiser og har aldri sloss eller "kranlget". Men alt blir så vanskelig når hundeeiere bare går sin vei og tror han er helt håpløs! Hva skal jeg gjøre? Går det an å få han lydig igjen? Eller er han helt ødelagt etter de gangene han har blitt angrepet? Han er ganske grei på nesten alle andre punkter, og sitter gjerne mens han bjeffer og klikker.... Hvis jeg får lagt han ned så blir han oftest stille (så sant han ikke reiser seg igjen). Han er en veldig sær hund, må jeg bare påpeke!
Håper det er noen fra Oslo-området eller Nesodden som vil møte meg og trene på avstand, passering og hilsing med ukastrerte hanner!!
|