Hunder har det ikke særlig tilfredstilende i bur, om det ikke er av en slik størrelse at det blir et lite rom - og da forsvinner litt av vitsen vel? Jeg vet at enkelte her på forumet mener at hunder trives i bur. Bortsett fra at jeg mistenker dem for å jobbe for burprodusenter, vil jeg også tro at det er en dose manglende empati med de 4 bente ute og går.

Så til sak. Jeg mistenker at en god del burbruk kommer at at folk ikke rydder hjemme... Det er rot og leker over alt, og det siste de orker er at hunden skal fly rundt å ødelegge hva det nå måtte være som ligger på gulvet et eller annet sted. Enten det er blondetrusene til mor eller tåtesmukken til lillebror vil man uansett ikke ha hunden opp i det. For det er jo så uhygenisk. Akkurat som om det er hygenisk å ha det liggende rundt omkring uansett.

I tillegg er det jo så praktisk at hunden holder seg i buret, man trenger ikke stresse med å gå ut på tissetur om morgenen om hunden ligger i buret og ikke tisser på seg. Ubehaget man dermed påfører hunden blir neppe ofret en tanke...

Så kommer det jeg mistenker som hovedgrunnen til burbruk. Vi trenger ikke lengre hunden som vakthund. Den er blitt mer kosebamse og selskapsdyr. Kosebamser rydder man bort i lekeesker og valpen rydder vi bort i buret. Bare så synd at sistnevnte ikke går på batteri slik at man kunne slått den av for natta.

Vi rydder, om vi hadde blitt studert av en forsker i våre ryddevaner, eller mangel på sådanne vil forskeren sansynligvis si at det var territorial adferd. Vi rydder ikke hos naboen gjør vi vel? Det hender riktignok at noen tar litt av, de utvider territoriumet sitt ved å sette ting og pynt ut i oppgangen eller ned i felleskjelleren, men stort sett har mennesker på sett og vis lært seg å dele teretorium mellom mennesker som kjenner hverandre. Riktignok foregår det en del teritorial krig blant ten-åringer og deres foreldre, men med hundene har mange løst dette riktig så enkelt. Hunden får sitt teritorium i et lite bur. Punktum.Flere mennesker enn man tror er villige til å dele teritorium med andre raser, det være seg fugler, hamstere eller hunder.  Man må derfor si at mennesker som er ekstremt opptatt av at hjemmet skal se nøyaktig ut som da de dro på jobb når de kommer hjem er rett og slett ikke villige til å dele teritorium.

Anbefaller folk som lider av dette syndromet til å utfordre komfortsonen sin, man kan bli overrasket over hvor befriende det er, og ikke bare for hunden...

Ha ha - liker måten du tenker på!

Når hunden vår var valp var det greit å begrense området hennes og den ugangen hun evt kunne finne på å gjøre. Men i steden for bur valgte vi å hundesikre et rom og lot henne være der når hun skulle være alene hjemme - eller på natten. Dette rommet hadde en dør inn til vårt soverom og i den døråpningen satte vi en barnegrind slik at hun på en måte var sammen med oss allikevel og vi slapp å stenge døra mellom rommene.

De første ukene hun var her måtte vi begrense henne enda mer og da gjerdet vi ute deler av huset for henne med sånne kompostbingepaneler fra Claes Olsson - i tillegg til kreativ plassering av sofa osv.  Vi måtte tråkke over sånne gjerder for å komme til pc og tv og opp trappa - men heller det enn å stenge valpen inne i et bur.  På den måten slapp vi helt å si nei til henne i de første ukene når hun gjorde seg kjent med huset og med oss.

Når hun ble litt mer moden var det ingen grunn til å ha henne begrenset på den måten. Vår hund har vennet seg til at det ligger rot på gulvet og ignorerer det heldigvis. Men vi hadde noen runder med henne om det var greit å finne "leker" i søpla som man kunne gnage og rive i tusen stykker. Ganske greit når det eneste hun har ødelagt er papp og papir fra søpla...

Alle sånne ting har bare gått over nærmest av seg selv etterhvert som hun blir eldre. Veldig fint å dele territorium med bisken. Ville vært helt merkelig å ha henne i bur. Selv om hun sover masse av dagen så varierer hun hvor hun sover - om det er oppe eller nede, foran et vindu, på gulvet eller i kurven sin. Skulle bare mangle at hun ikke kan få strekke seg og rusle litt rundt og titte ut av vinduene selv om vi ikke er hjemme. :-)

Helt feil på alle punkter når jeg det gjelder min bruk av bur. Mangler ikke empati, huset er ikke rotete og hunden er ikke ustyrlig eller destruktiv.

Brukes heller ikke som erstatning for husrentrening.

Når du er like interessert i å finne ut hvorfor folk bruker bur som er du er interessert i å fordømme bruken kanskje vi kan ha en saklig diskusjon.

Har aldri hørt noen argumentere for burbruk slik TS gjør. Har ikke tenkt tanken selv heller. De fleste som anbefaler bur anbefaler det vel fordi de mener hunden har bedre av å være på en liten plass som er dens eget sted, enn å fly rundt å passe på hele huset når eier er borte eller sover. De mener store områder og passe på stresser hundene, likedan at fri tilgang til vinduer, slik at hunden ser alt som foregår utenfor, også stresser hunden.

Selv har jeg ikke den type stress-hund, så her går hunden løs. Eneste begrensningen har vært soverommet til minsta, for der har det vært mye spennende å tygge på. Nå kan han være der inne også uten å ødelegge noe. Stort sett ihvertfall. Hadde et tilbakefall for noen netter siden. Da hadde han funnet en liten eske der inne han hadde tygd i stykker.

Eneste ulempen jeg ser med å ha hunden løs er at det blir litt skittent rundt omkring i huset. I løpet av natta ramler smuss av pelsen så jeg må støvsuge der han har ligget. Men det er for meg ikke nok bry til at hunden skal miste sin frihet.

Vi har det, for å si det rett ut, skikkelig rotete hjemme! Middagsrester på stuebordet, skitne sokker på badegulvet, ting og tang over alt, søppelposer som venter på å bli tatt med ut, u name it.

Hunden er løs, alltid. Men den er aldri lenge alene hjemme. Og den rører aldri noe av rotet. Aldri tatt sokker, aldri revet opp søppelposer, selv ikke matavfallsposer. Hun tar ikke middagsrestene fra stuebordet, selvom de er i nesehøyde for henne, selv ikke når hun ligger i sofaen og vi er i et annet rom.

Tror vi har en skikkelig smart hund. Eventuelt så har vi gjort noe riktig ift hva som er kult å leke med og hva som er lov og ikke lov.

Her har vi system i kaoset;D

Hmm, interessant teori.

Jeg aner ikke, her går bikkja løs til tross for rot og skitne tallerkener.

Det er mulig du har rett, men jeg tror kanskje at de menneskene i stor grad ikke er på Canis? Gjetter på at de fleste Canisere som bruker bur har hund med separasjonsangst eller valp/unghund i destroyerperioden.

Jeg har aldri hørt eller hatt mistanke om at et uryddige hjem er årsaken til burbruk. De jeg kjenner som bruker bur er enten de med hunder som stresser veldig og tasser frem og tilbake når eier er borte, eller som har en liten tass som spiser opp huset når den er hjemme alene og som har en gradvis tilnærming og et mål om at den etter hvert skal kunne gå løs. Disse er bevisst iforhold til bruken.

For min egen del fikk jeg beskjed da jeg fikk dyret at han var vant til å ligge og å sove i bur og følte seg trygg i det. Javell, jeg kjøpte et bur- Han var ca.1 min i buret før jeg kasserte det samme kveld. Det ble helt feil på alle måter. Ryddet og "barnesikret" huset, og det har gått smertefritt. Noen ting har gått i søppla, og da har det vært min egen feil.

Jeg tror kanskje mange rett og slett er i den troen at det er det beste for hunden, uten å i hele tatt reflektere over hvorfor de selv mener det er det? De bare formoder det, kanskje på bakgrunn av hva oppdretter gjør, hva en de kjenner som kan hund sier, eller hva de anbefaler i dyrebutikken o.l. Jeg tror ikke de er bevisst i forhold til bruken, og gjør det de har fått høre av kanskje en de mener er kyndig.

Det finnes sikkert de som anvender bur på bakgrunn av ren bekvemmelighet, men jeg håper og tror at de er i fåtall. De fleste er faktisk veldig glad i bikkja si og ønsker den det beste, selv de som bruker bur:)

Er kanskje det dummeste jeg har lest noen gang, rent bortsett fra det paranoide mennesker skriver om overvåkning, ufo´er, konspirasjonsteorier, stråling, anti(vanlige)vaksiner og andre spekulative innlegg....

Avatar:

Anbefaller folk som lider av dette syndromet til å utfordre komfortsonen sin, man kan bli overrasket over hvor befriende det er, og ikke bare for hunden...

Jeg tror jeg kan returnere den anbefalingen. Du er jo helt på viddene. Det er jo ikke en gang definert hva du mener med å bruke bur. Burbruk kan innbefatte de som bruker det utelukkende i bil til de som oppbevarer hunden på fulltid og har den ute noen få timer daglig.

Fordommer er veldig lite pent, når de i tillegg blir fremsatt på en slik måte som det gjøres i åpningsinnlegget så synes jeg det grenser mot pinlig. Det er langt å dette ned fra høye hester...

Hele huset? for stort område?

Hva i all værden er det som menes med det?

Så sant det ikke er ferdigtrente vakthunder? så passer ikke hunder hus.

Misstik:

Jeg har aldri hørt eller hatt mistanke om at et uryddige hjem er årsaken til burbruk. De jeg kjenner som bruker bur er enten de med hunder som stresser veldig og tasser frem og tilbake når eier er borte, eller som har en liten tass som spiser opp huset når den er hjemme alene og som har en gradvis tilnærming og et mål om at den etter hvert skal kunne gå løs. Disse er bevisst iforhold til bruken.

 

Det er mitt inntrykk også. Rastløse hunder har det ofte bedre i bur når de er alene hjemme (eller på annet begrenset område), og noen hunder tygger faktisk tapeten av vegga, selv om huset ellers er strøkent. 

Vår sov i bur det første året, men nå har vi sluppet han ut. Han sov i bur av helt andre årsaker, blant annet at han og katten kunne finne på å holde et skikkelig leven klokken to om natten, og fordi vi har barn som kan finne på å gå på do om natten, og hverken hund eller barn trenger å leke og kose sammen midt på natta. Nå er valpetiden over, han er blitt rolig gutt og kan boltre seg i hele leiligheten om natten uten problemer. Når han var alene hjemme har han alltid vært løs overalt, men han er ikke av den destruktive typen. Hadde jeg hatt en hund som hadde ødelagt alt han kom over hadde jeg nok vurdert bur også.

Akkurat.... Nok en gang: dumt! Ingen av mine hunder hadde sluppet inn fremmede mennesker i huset mitt dersom jeg ikke var hjemme. Det er forsøkt; selv ikke kjente mennesker får komme inn. Etter jeg fikk barn, er det heller ingen som kan komme og kikke opp i vognen dersom jeg ikke er der.

Hunder er absolutt territoriale og de beskytter seg selv (og sitt) Iallefall de individene jeg har og har hatt!

Tantrum:

Akkurat.... Nok en gang: dumt! Ingen av mine hunder hadde sluppet inn fremmede mennesker i huset mitt dersom jeg ikke var hjemme. Det er forsøkt; selv ikke kjente mennesker får komme inn. Etter jeg fikk barn, er det heller ingen som kan komme og kikke opp i vognen dersom jeg ikke er der.

Hunder er absolutt territoriale og de beskytter seg selv (og sitt) Iallefall de individene jeg har og har hatt!

Jammen nå er jo husene tydeligvis så rotete at hunden trygt kan stå i bur, er ingen som kommer inn likevel. Da må de vel svømme seg gjennom haugene med møkk og skitt.

Tantrum:

Akkurat.... Nok en gang: dumt! Ingen av mine hunder hadde sluppet inn fremmede mennesker i huset mitt dersom jeg ikke var hjemme. Det er forsøkt; selv ikke kjente mennesker får komme inn. Etter jeg fikk barn, er det heller ingen som kan komme og kikke opp i vognen dersom jeg ikke er der.

Hunder er absolutt territoriale og de beskytter seg selv (og sitt) Iallefall de individene jeg har og har hatt!

Nå vet jeg ikke om du har hatt andre raser, men ridgebacken er jo kjent for det. Gårdshunden min slippet glatt inn hvem som helst (han bare sier fra at de kommer først!). Det er nok avhengig av rase og individ.

Men jeg tror ikke det hjelper særlig mot akkurat det å sette dem i bur, nei.

Nei, det hadde kanskje ikke mine heller? men det er jo ikke reellt? for innbruddstyver er ikke noe man har på døra sånn en gang i blandt?

Og om det faktisk skulle komme noen? så vil nok lyden av det grove målet på de store hundene få de til å velge et annet hus.

Så hunder har ikke paranoide tanker om at det kan komme innbruddstyver:)

Som de må passe huset for å hindre?

Det er mange positive ting som bur kan brukes til. Bur kan bli brukt som egen frisone for hunden, som hunden selv velger å gå inn i om barn blir for voldsomme eller om det er mye gjester i huset. Når hunden er i buret, så skal den ha fri. (Men da er døren åpen, så det spørs om en rangerer det som "burbruk.") En annen ting er om det er allergikere på besøk, selv om en bruker allerginøytralende middel på hunden, så vil noen med veldig mye allergi fortsatt reagere en del på selve hunden. Det er også nyttog å bruke om en foreksampel skal ha komfimasjon eller noen andre store sammenkomster der hund ikke er like fint å ha i nærheten. 

Ja, det ER enkelte situasjoner (miljø) hvor hunder kan ha behov for et bur. F.eks i småbarnsfamilier. Fordi det kan bli for "mye" ståk og styr for en hund.

Men i fforhold til konfirmasjon eller juleselskap ol. Så tror jeg det er bedre for hunden å ligge på soverommet? Altså få slippe å være midt oppi styret og måtte gjemme seg eller si søke delning i buret:)

Vi har aldri brukt bur her i huset på noen av hundene våre. Bur var for meg helt nytt da jeg overtok blandingen min på halvanna år. Fikk vite at hun var godt vant til bur og likte seg godt der. Javel tenkte jeg. Satte henne litt i bur, gikk ut av rommet, jeg hadde ikke kommet meg to meter før helvette var i gang med bjeffing og hyling. Liker buret my ass. Buret ble stående med åpen dør i etpar mnd. før det flyttet ned i kjelleren. Flatpakket. 

Vi sleit litt med hjemmealenetreningen med udyret den første måneden. Prøvde å ha henne innestengt på et rom, men hun gjorde alt hun kunne for å komme ut. Så gikk vi over til å ha henne løs i hele huset, og da var alt plutselig helt greit. 

Rommet mitt ser vanligvis ut som bomba katastrofeområde og foruten at hun har tygget opp samtlige ørepropper og headset, så har hun ikke rørt noe viktig. Det eneste er at hun av og til kan gå i søppla å hente seg et tomt sjokoladepapir som hun slikker på.

Nå blir det spennende å se når jeg får valpen, men jeg har ingen planer om å begynne med å putte henne i bur. Vil nok ha noe burtilvenning, men ikke oppbevare den i bur. 

Zapp: Nei, hunder har ingen paranoide tanker (i forhold til enkelte av oss) om at det kan komme innbruddstyver, men dersom det kommer noen, uansett av hvilken art og av hvilken grunn, så ville de ikke kommet inn en gang. Ikke på eiendommen heller dersom min er ute og jeg ikke er i nærheten. Men min rase er avlet for dette: den skal vokte (men ikke ukontrollert). Det samme skal en dober gjøre: beskytte familien sin!- dog den skal også være kontrollerbar.

Nei, har ikke bare hatt rr, har hatt flere andre raser uten at de har vært spesielt vaktsomme av seg. Men de har ikke sluppet noen inn. Eksempler: shcäfer hannhund- jeg leide et rom mens jeg var student, hunden sov på rommet mitt og en gang da det ble nachspiel hos oss og vi sov, var det et "eselhode" som skulle inn på rommet mitt. Døren var åpen, jeg var våken men la oss si det sånn at det var IKKE greit! Han har aldri reagert sånn hverken før eller siden. Riesenschnauzer hannhund: lå mye ute i bånd om sommeren- det kommer en kompis løpende rundt hushjørnet som ikke visste at jeg hadde fått hund da han var i England og studerte: aldri sett Calle løpe så fort i hele mitt liv. Han jeg var sammen med på det tidspunktet varikke verdens enkleste fyr. Om vi hadde kranglet (nei han var aldri truende eller farlig ovenfor meg) og jeg gikk på soverommet og la meg, så kom han ikke inn på soverommet.... Hunden sov på rommet med oss til vanlig, men han fikk dog ikke komme inn om han merket at jeg var forbanna. To stk rr( tispe og hannhund): du kommer ikke inn om vi ikke kjenner deg og sier at det er greit. Du kommer heller ikke inn dersom vi kjenner deg men vi tobente ikke er hjemme..... Rottwailer: innbruddstyver i leiligheten min da jeg var på byen. Kom hjem til blodig hus med en veltet sofa og en åpen verandadør. Det er fire meter ned fra verandaen.... De forsøkte seg ikke på utgangsdøra der de kom inn. Det er rottwailer-måten å gjøre det på: lydløs- du må gjerne  komme inn, men ut skal du ikke.... Hunden sov i sengen sin og var veldig fornøyd med jobben han hadde gjort. Politiet kunne ikke annet enn å le og ikke lenge etter dukket det opp en polakk på legevakten med bittskader. Case closed! Doberen: lydløs: plutselig er den bare der og da er den ikke blid....RR- du kommer ikke inn her- med mørke bjeff og sinnsyk knurring/snerring. Er vi hjemme, bryr ikke hunden seg om at det ringer på døra; de er fullt klar over at det kommer noen, men da er vi her og ordner opp

For ordens skyld; jeg bruker ikke bur

Vi er småbarnsfamilie med mye ståk og styr; barna har ikke lov til å være i hundens seng og dersom hunden går dit, får den være i fred uansett. Når vi har festligheter (selskaper) her med mye folk, små og store, så ligger hundene på plassen sin, der får de være i fred. Det er MIN jobb å passe på det. Om de kommer inn for å hilse litt på folk, så holder jeg likevel øye med de for å skjerme de. Huset er åpent (ingen dører bortsett fra til bad og soverom) og jeg stenger de aldri ute/inne noe sted.

Hm. Denne tråden fikk meg til å innse at jeg virkelig bør rydde. Fytte rakkern hvor rotete det er!  Klær ligger overalt, og gamle middagsrester står på bordet og det har samlet seg hybel-moskus i alle kriker og kroker. Men ja, bikkja er ikke i bur av den grunn. Ble tilvent bur i tidlig alder, og sitter en del i bur når vi er på hundetreninger (mellom øktene), men hjemme.. nei. Ser ikke noen grunn til det. Ikke en gang når hunden er alene hjemme i mange timer.

Nå har ikke jeg noen ekstremt sterke meninger ang. burbruk, det eneste jeg synes er feil er når hunden tilbringer mesteparten av døgnet i bur. Nå tviler jeg på at et rotete hus er grunnen til at mange bruker bur. Da tror jeg heller separasjonsangst er en større faktor. En hund med ekstrem separasjonsangst trenger ikke rot på gulv og bord for å ødelegge ting/pisse overalt. Som sagt over her, de kan gnage tapeten rett av veggene.

Jeg dømmer ikke de som bruker bur i disse tilfellene, selv om gradvis alene trening selvfølgelig hadde vært bedre. Men nå er det jo en gang sånn at ikke alt fungerer like bra i praksis som i teorien, og det er faktisk hunder som slapper bedre av i buret alene enn i et helt hus/rom.

Hvis jeg skal sette det på spissen og si jeg er enten for eller imot burbruk i heimen, ville jeg nok sagt mot. Men ting er ikke alltid svart/hvitt så man må heller prøve og dømme litt individuelt istedet for å generalisere alle som f.eks i dette tilfellet; bruker bur.

Joda, for oss som har hunder som skal "vokte" så vil vel en viss grad av vokting kunne forekomme:)

Men i forhold til territoriet sitt? så jager mine stort sett bare fremmede katter eller ville dyr som forviller seg inn til de. OM de kjeder seg. Dvs. har lyst på litt "action".

Det er ikke så veldig alvorlig ment.

Og jeg tror nok en hundevant nok person skulle klart å forsere de om jeg ikke var hjemme. Hvis vedkommede bare hadde turt:) Men folk flest tør ikke det. Når de lager leven:)

Men dette tror jeg ikke har noe med det å "passe på huset" som i for stor plass å gjøre.

Min eldste har hatt sep.angst og sist det gikk galt hadde jeg lukket en dør mellom henne og den andre hunden. Så hun trenger "hele huset" om hun ikke skal få panikk om det skjer noe.

Og det værste jeg kunne gjort mot henne ville vært å stenge henne inne i et bur.

Som tidligere usikker hund har hun lært meg mye om det å "passe på" kontra dårlige nærver.

Min forrige hund var så tøff at hun hadde sluppet inn hvem som helst:)

Men desto mer  pinglete mentalitet. Desto lettere vil frykten ta overhånd. I uvante situasjoner.

Hunder lærer seg å takle forstyrrelser, som i det som skjer rundt huset (territoriet) ved å ha muligheten til REAKSJON. I et bur er hunder fratatt det.

Som unge er undersøkelsesfunksjonen viktig, dvs. de vil se og høre hva som foregår? og så reagere utifra hva de oppfatter det som.

Det betyr at en ung hund antagelig vil løpe til nærmeste vindu, ev. kikke ut: hva skjer, hvem kommer? er den nærvøs vil den kanskje boffe. Er den veldig redd vil den kanskje utagere for fullt.

Er den dewrimot trygg vil den bare kikke ut. Og så gå å legge seg igjen. Etter å ha undersøkt:) og når den blir eldre vil den bare lee på ørene:) og bli liggende.

Medmindre huset nærmest blir revet over hodet på den.

Denne tryggheten kommer av å ha fått bruke sansene sine, undersøke og EV. reagere:)

En hund som ligger innestengt i et bur får ikke utløp for segselv. Den får hverken undersøkt eller reagert og avreagert igjen etterpå.

Dermed får den ikke utviklet den normale tryggheten hunder skal utvikle. Om den er nærvøs, eller enda værre, redd. Så forblir den det. Og buret blir et substitutt for den tryggheten den skulle hatt i kraft av segselv. Ikke i kraft av noen vegger mot tilværelsen.

Tantrum:
Det samme skal en dober gjøre: beskytte familien sin!- dog den skal også være kontrollerbar.

De vanligste argumentene for å ha hunden i bur på natt, og når den ellers er alene, er såvidt jeg kan se ut i fra tidligere diskusjoner her inne;

- For at den ikke skal tygge på ting, møbler, løsøre osv

- Sikkerhet, at hunden ikke skal skade seg på noen måte

- At den ikke skal gjøre fra seg inne

- At den trives så godt i buret sitt

Om man snakker om normalhunden ( hvilket er hvor de fleste hunder befinner seg) burde dette greit kunne løses uten bruk av bur?

Og bare så det er sagt.. jeg har ingen motforestillinger mot periodisk bruk av bur pga sykdom/skade, under en tidsbegrenset innlæringsfase ift hunder som ødelegger ting hjemme, i bil.. eller i helt spesielle situasjoner. Jeg snakker om argumenter for å ha hund i bur i 8 timer ++ daglig.

Hver gang jeg tar fram ´reiseburet´, så spretter hundene inni. De vet det betyr vi skal noe, kanskje på besøk til noen eller en biltur til en turplass etc. Er vi på besøk hos noen, f.eks familieselskap, får de være der inne litt hvis de f.eks skal sove i fred fra nysgjerrige barn eller voksne som går rundt. MEGET praktisk, og de har skjønt tegninga. Jeg bruker det ikke til vanlig som en oppbevaringsboks i hjemmet. Foretrekker heller små hunder som kan svinse rundt, røre på seg og være små frie selskapshunder, men i visse settinger har buret virkelig sine fordeler :)

Er bare her på Canis man møter såå motstand mot bur! Intresant å en smule artig... Vel, alt med måte?? Ja jeg venner mine valper og unghunder til bur.. Da bur er ett must om man reiser på stevner , utstilling etc..Å hutte mæ tu å de kan klage(bikkjene ) om ikke de er vandt med det fra før.. Men for all del skal de bruke det natta dagen å deler av kvelden, da har man jo misforstått....