er fint for å bygge bånd. Og kanskje KAN man begynne forsiktig med hjemme-alenetrening den 4 uka. Men du kommer ikke i mål på to uker. Så 5 uker er ikke nok til å kunne gå fra en valp hele arbeidsdager. Bare såvidt til å få begynt treningen.

Og den skal man absolutt IKKE drive med de 3 første ukene.

Begynner man da, før valpen har falt til ro og begynt å få trygghet i nye hjemmet.

Så får man ingen trygghet.

Antar du er hjemme lengre enn 4 timer om natten. Så ut av buret om natten er første skritt. Da får dere sovet. Og valpen får 7-8 FÆRRE timer i buret?

At dere har tydd til så mange sdkremmetiltak har selvfølgelig ytterligere forværret sit. Fordi det har motarbeidet tryggheten i hjemmet. OG til dere.

Noen valper må ha dagmamma de første par mnd. Eller være med på jobben?

Det er INGEN som kan forvente at en liten valp skal kunne fungere i et bur både dag og natt og takle lengre perioder alenetid så tidlig.

Har man blitt fortalt at det er så enkelt? så har man nok blitt lurt.

Så dere har ikke hatt henne siden hun var 8 uker? Altså, det KAN forverre ting. Skifte av hjem kan forverre slik atferd, i tillegg til at hun kan ha lagt til seg dårlige vaner i forrige hjem.

Dessverre har Zapp endel rett, mange valper og hunder klarer hjemmetreninga ganske raskt og uproblematisk, mens noen får problemer. Enten innlært uvane, eller at de rett og slett lider av separasjonsangst (genetisk, ofte). Det er ikke naturlig for hunder å håndtere å være aleine sånn uten videre. De trenger tilvenning, og det kan fort ta tid, nettopp fordi det ikke er naturlig for dem. For de fleste går det problemfritt, men som sagt ikke alle.

Ville rett og slett jobbet med trygghet, dropp buret, så hunden har mulighet til å velge liggested (å være innestengt kan øke frustrasjonen. En hund jeg kjenner ble ikke rolig inne før han fikk lov til å ligge løst i gangen, for eksempel. Da sluttet all bjeffing, og han var rolig og avslappet alene, og det etter tilsynelatende ustanselig bjeffing). Ikke gå fra henne med mindre hun er god og sliten og i hvilemodus (men obs, om det er separasjonsangst KAN det å være sliten forverre aleneangsten), og gjør minst mulig ut av det. Gå en god tur med mye mentalaktivitet før dere skal dra bort (akkurat hvor lenge det bør gå mellom tur og alenetid varierer, noen blir veldig gira før de roer seg etter en tur, da er det greit å time det sånn, andre går rett i sovemodus når de kommer hjem, se an hunden din). Gi henne noe å finne på mens hun er aleine, hvis hun er interessert i det (kong med frossen snacks i, leker om hun liker det etc etc). Godbitsøk er ofte lurt, da må de bruke hodet og nesa og må tenke og jobbe mens dere er borte. Gjør hundene ofte slitne sånn at de slapper av lettere også. Eventuelt andre "tenkeoppgaver", her er det bare kreativiteten som setter en stopper. Søk opp "mental aktivisering", "nesearbeid" på google etc etc, og se om det er noe som kan funke som aleneaktivitet (er ikke så lurt med ting som kan settes i halsen og lignende, til eksempel). Mange muligheter :)

Jeg har ikke erfaring med valp som protesterer på å være alene, men jeg har en omplasseringshund som bjeffet heftig hver gang jeg gikk ut døren - i begynnelsen kunne jeg ikke en gang gå ned i vaskekjelleren, og denne perioden varte leeenge.

Det som fungerte for meg var å

(1) la henne ligge i sofaen og sove i sengen, slik at hun ble trygg på meg og den nye livssituasjonen sin. Jeg vet at mange fraråder å la hunder med separasjonsproblemer ligge i sofa og seng, men her fungerte det fint å gjøre det. Mitt tips til dere er derfor å kutte ut burbruken på natta.

(2) glemme alle tanker om å begrense området hun fikk være på når hun er alene. Hunden min har f.eks. behov for å se ytterdøren og ligge litt i gangen etter at jeg har forlatt henne, samtidig som hun trives best på soverommet når hun skal slappe av. Når hun fikk muligheten til å både holde oversikt med ytterdøren ved behov OG å velge yndlingsliggeplassen sin ble hun faktisk mindre urolig for å være alene. Tips: prøv å kutte ut burbruken på dagen også.

(3) gi henne noe godt å tygge på hver gang jeg gikk ut ytterdøren, og alltid komme tilbake før hun begynte å pipe/bjeffe - det var veldig kort tid i begynnelsen. Men jeg gikk alltid ut av leiligheten (drev ikke alenetrening med meg i et annet rom, f.eks.). Ikke hilse og styre når jeg kom inn igjen.

(4) alltid gå en ordentlig tur (ca 1,5 timer), med innlagt nesearbeid og hodebry + tid til å roe seg ned igjen før jeg forlot henne

(5) ha dagmamma slik at hun ikke opplevde å måtte være alene lengre enn hun taklet. Dette kan være vanskelig å få til, men jeg tror det var nøkkelpunktet! Tips: legg ut annonse på dyrenett.no og heng opp lapper i nabolaget

Denne prosessen tok lang tid, men nå har jeg en hund som er helt rolig og avslappet når hun er alene (ligger på rygg i senga og ser faktisk ut som hun koser seg). Jeg håper noe av fremgangsmåten kan fungere for dere også.

 Red: jeg har også gode erfaringer med kosttilskuddet iHarmoni, som skal ha en positiv effekt på hundenes evne til stressmestring

Red2: når man er kommet litt lengre i treningen (slik at man kan være bortemer enn noen sekunder uten bjeffing/piping) er det er veldig fint å filme med webkamera - da kan man se om hunden er avslappet eller stresset

Jeg glemte en ting som kanskje også kan hjelpe. Jeg har laget rutiner slik at det er et tydelig skille mellom "nå skal du (hunden) være med" og "nå skal du være igjen hjemme".

Hvis hunden skal være med på tur sier jeg fra om det før jeg går mot yttergangen, og jeg tar alltid på hundens sele før jeg kler på meg selv. Da skjønner hunden at hun ikke skal være med hvis jeg kler på meg yttertøy og sko uten at hun seles opp først. Skal hunden være alene får hun først godbit/tyggesaker etter at jeg har kledd på meg og hentet nøklene, slik at hun tydelig forbinder det med at jeg går.

Jeg vet at mange fraråder å lage slike rutiner (det skal være helt dagligdags at eier går og kommer tilbake), men det hjalp i mitt tilfelle. Dette er jo også bare et eksempel på hvordan man kan gjøre det. Men hvis dere står helt fast i treningen kan det kanskje være greit å prøve å lage slike rutiner, slik at hunden får en trygghet i at den alltid vet hva som skal skje i forhold til å være med/bli forlatt.

Zapp:

er fint for å bygge bånd. Og kanskje KAN man begynne forsiktig med hjemme-alenetrening den 4 uka. Men du kommer ikke i mål på to uker. Så 5 uker er ikke nok til å kunne gå fra en valp hele arbeidsdager. Bare såvidt til å få begynt treningen.

Og den skal man absolutt IKKE drive med de 3 første ukene.

Begynner man da, før valpen har falt til ro og begynt å få trygghet i nye hjemmet.

Så får man ingen trygghet.

Antar du er hjemme lengre enn 4 timer om natten. Så ut av buret om natten er første skritt. Da får dere sovet. Og valpen får 7-8 FÆRRE timer i buret?

 

Jeg er overhodet ikke enig i at man til nøds kan begynne hjemme alene treningen i den 4. uken. Det må man starte med med en eneste gang, ellers får man problemhunder...(eller rettere sagt hunder som har probl med å være alene). 

Ellers har jeg ingen særlige råd utenom å gå fra henne noen få sekunder, belønn, 1/2 min, belønn, 1 min belønn osv osv osv til man har oppnådd en ønsket tid. Ser for meg at på en hund som bjeffer så mye når den er alene må man begynne med veldig liten tid først og øke det veldig gradvis.. Det blir jo veldig mye jobb da, men tror ikke det fins lettvinte/raske løsninger her. Hunden er jo enda så ung, at det bør kunne trenes bort.

Når dere går fra henne, vær sikker på at hun er på et sted hun føler seg komfortabel og trygg. 

håper dere finner ut av det!

Sekerr:

 

Jeg er overhodet ikke enig i at man til nøds kan begynne hjemme alene treningen i den 4. uken. Det må man starte med med en eneste gang, ellers får man problemhunder...(eller rettere sagt hunder som har probl med å være alene).

Hørt om at hunder er ulike individer med ulike behov, eller? Min hund var minimalt alene hjemme frem til han var nesten 4 måneder (vi hadde mulighet til å være hjemme med ham, og prioriterte andre ting i begynnelsen), og har ingen problemer med å være hjemme alene i dag, null mas når vi går, null bråk mens vi er borte og ødelegger ingenting (er løs i hele huset). Vet av hunder som man har jobbet med siden de var 8 uker, som godt voksne ikke takler å være alene hjemme og aldri har gjort det.

Trønderlapp:

 

Sekerr:

 

 

Jeg er overhodet ikke enig i at man til nøds kan begynne hjemme alene treningen i den 4. uken. Det må man starte med med en eneste gang, ellers får man problemhunder...(eller rettere sagt hunder som har probl med å være alene).

 

 

 

Hørt om at hunder er ulike individer med ulike behov, eller? Min hund var minimalt alene hjemme frem til han var nesten 4 måneder (vi hadde mulighet til å være hjemme med ham, og prioriterte andre ting i begynnelsen), og har ingen problemer med å være hjemme alene i dag, null mas når vi går, null bråk mens vi er borte og ødelegger ingenting (er løs i hele huset). Vet av hunder som man har jobbet med siden de var 8 uker, som godt voksne ikke takler å være alene hjemme og aldri har gjort det.

Selvfølgelig skjønner jeg at hunder har ulike behov! Men å ikke gå fra valpen før du har hatt den i hus i 4 uker(som Zapp skrive/mener) synes jeg var drøyt. Lærer hunden da at det er normalt at eierne kommer og går i huset?

Uansett så handlet denne tråden om bjeffing...

Nå trodde jeg tråden handlet om en valp fra 8 uker. Og uttalte meg kun på bakgrunn av det. Å trene på alenetrening FØR løsrivelsesalderen er straffbasert. Det er nøyaktig det samme folk gjør når  de forsvinner fra valpen sin (under 3,5-4 mnd gammel) i skogen. Valpene blir da så livredde,at de færreste tør slippe eieren med blikket resten av livet.

Så dette er elementer fra gamle dagers skremmedressur.

En valp skal ikke forlates alene før løsrivelsesalderen. Fordi den ikke er programmert til å takle det.

Men om man vil bruke straff og fryktbasert læring. Så putter man den lille valpen i et bur, og forlater den fra dag 1.

Resultatet er for veldig mange en toleranse innlært ved frykt. Som gir passiv hund i situasjonen.

Protesterer valpen, som den i tråden? så har man ikke vært brutal nok om så.

Og for en ung omplasseringshund, som dette gjelder? så må man nestengå gradene i forhold til hva hunden er tilvendt fra før.

Er den alenetrent går det kjappt nok å trene det opp igjen. Men først må den få slå seg til ro i det nye hjemmet. Så kan man gå raskere frem. Enn om det var førstegangslæring.

Trist og høre at dere sliter :( Kan tenke meg det er slitsomt både for dere som ikke liker bjeffing, og for hunden som må hysjes på etter alle mulige metoder..........

Min sover heldigvis bare når jeg er ute en tur..og jeg slipper heldigvis og være borte fra han mere enn et par timer av gangen :) Kunne aldri tenkt meg og vært borte fra han lengre..men skjønner at andre har andre arbeidstider, så begynn tidlig, med en gang når den er 8 uker..med alenetrening.

Hva med et saftig griseøre når dere er borte? Radio på?

Eller hva med denne og kose inntil??!!

 http://www.hundepoter.no/products/snugglepuppie---hunden-din-er-aldri-mer-alene

Sekerr:

 

Selvfølgelig skjønner jeg at hunder har ulike behov! Men å ikke gå fra valpen før du har hatt den i hus i 4 uker(som Zapp skrive/mener) synes jeg var drøyt. Lærer hunden da at det er normalt at eierne kommer og går i huset?

Uansett så handlet denne tråden om bjeffing...

Innlegget ditt fremsto nemlig ikke som om du er klar over det ;) Jeg siterer: "Jeg er overhodet ikke enig i at man til nøds kan begynne hjemme alene treningen i den 4. uken. Det må man starte med med en eneste gang, ellers får man problemhunder"........

For hunder ER det nemlig unaturlig å uten videre bare takle at eieren (flokken) bare stikker av i tide og utide, så det å ha en periode hvor man kun fokuserer på trygghet og nærhet når valpen/omplasseringshunden er helt ny i familien er ikke dumt. Noen trenger lang tid for å finne roen og bli trygge, andre trenger ikke fullt så lang tid. Hvis man gir hunden tid til å bli trygg sparer man seg i mange tilfeller mye styr når man skal begynne å venne hunden på å være alene.

I tillegg så er bjeffinga antageligvis er et symptom på ubehag/frustrasjon på å bli forlatt, så jo, en diskusjon på alene-hjemme-trening er absolutt på sin plass :)