RRene:

 

Pumitrollet:

 

RRene:

 

 

Pelskåpa:

 

 

At noen kvitter seg med en hund fordi denne ikke "holder mål" ift konkurranser og pokaler forstår jeg overhodet ikke. Det vil aldri bli en problemstilling her i heimen. At en hund må omplasseres fordi den ikke fungerer i hverdagen i et hjem derimot, er noe helt annet. I mine øyne. 

 

 

 

 

Vel jeg har kjøpt mine to siste hunder til utstilling og mulig avl, og den ene av dem er totalt ubrukelig til begge deler. Bytte ham ut? Kunne ikke falt meg inn (og at han ikke er enkel heller svekker ikke den avgjørelsen). :)  Han er og blir familie til den dagen han ikke er mer...og vil bli sørget over og husket for alltid av meg.

Helt enig! Jeg dyns egentlig at det er trist når oppdrettere kvitter seg med hundene som de ikke kan bruke...

 

 

Samtidig bør man passe seg for ikke å bli for kategorisk.  Avlstispa til ei venninne av meg viste seg å ikke trives særlig godt i flokk, og valget sto mellom å omplassere henne eller de to andre, for at hun skulle få et bedre liv.  Hun bor nå hos et par hvor hun er alenehund og har det som plommen i egget, mens de to som utgjorde flokken trives veldig godt sammen med etter hvert to nye tilskudd.  Både den gamle hunden, hennes nye eiere og flokken fikk det bedre.

Men sånt faller utenfor min definisjon av bruk og kast, det handler om hensynet til hunden først og fremst. 

Så klart, da blir det jo noe helt annet.

jeg kjøpte en mellompuddel for å bruke til agility, hun har PL på begge bakbena (den ene så alvorlig at hun måtte opereres) og kan ikke brukes til noe som helst lenger, men jeg ville da ikke kvitte meg med henne av den grunn.

Men vi vurderte faktisk en stund om vi skulle omplassere henne, vi har nemlig 2 hunder til og hun viste så tydelig i starten at hun ikke likte å leve i flokk.

Da ville omplasseringen være av hensyn til HENNE, og det ville etter min mening være en helt annen sak som jeg ikke ville hatt noen motforestilling til.

Heldigvis fant hun etterhvert ut at det ikke var så dumt med hundevenner likevel så da får hun bli her så lenge hun lever.

Det er etter min mening alltid hva som er best for hunden som er og skal være det viktigste.

Å f.eks ha en jakthund som ikke kan få være med på jakt, og som kanskje må se på at husets andre hund får bli med eieren på tur hver dag mens den må bli hjemme kan umulig være bra for hunden på sikt. Da ville nok den hunden ha det bedre hos en eier som ikke jakter.

Pumitrollet:

RRene:

 

Pumitrollet:

 

RRene:

 

 

Pelskåpa:

 

 

At noen kvitter seg med en hund fordi denne ikke "holder mål" ift konkurranser og pokaler forstår jeg overhodet ikke. Det vil aldri bli en problemstilling her i heimen. At en hund må omplasseres fordi den ikke fungerer i hverdagen i et hjem derimot, er noe helt annet. I mine øyne. 

 

 

 

 

Vel jeg har kjøpt mine to siste hunder til utstilling og mulig avl, og den ene av dem er totalt ubrukelig til begge deler. Bytte ham ut? Kunne ikke falt meg inn (og at han ikke er enkel heller svekker ikke den avgjørelsen). :)  Han er og blir familie til den dagen han ikke er mer...og vil bli sørget over og husket for alltid av meg.

Helt enig! Jeg dyns egentlig at det er trist når oppdrettere kvitter seg med hundene som de ikke kan bruke...

 

 

Samtidig bør man passe seg for ikke å bli for kategorisk.  Avlstispa til ei venninne av meg viste seg å ikke trives særlig godt i flokk, og valget sto mellom å omplassere henne eller de to andre, for at hun skulle få et bedre liv.  Hun bor nå hos et par hvor hun er alenehund og har det som plommen i egget, mens de to som utgjorde flokken trives veldig godt sammen med etter hvert to nye tilskudd.  Både den gamle hunden, hennes nye eiere og flokken fikk det bedre.

Men sånt faller utenfor min definisjon av bruk og kast, det handler om hensynet til hunden først og fremst. 

Så klart, da blir det jo noe helt annet.

Ja...men så er det det at utenfra - når folk ikke kjenner henne eller hunden - så kan det fort se galt ut.

nnnmm:

yurij:

Jeg kommer derfra og syns i heste-tilfellet ihvertfall at det er bedre en hest får gjøre det den gjør best og trives best med,om det så betyr at den må lære opp en ny eier etter en hvis tid, enn å bli drevet ut over evne og kapasitet fordi eier etterhvert har større ambisjoner enn hva hesten har kapasitet..

 

Blir vel det samme med hunder? Hester blir kanskje ikke så knytta til eier som en hund blir, men de blir vel knytta til lokaliteten de står på?

Ja,de knytter seg til lokaliteten,men mange av de kjekke lærehestene får seg ofte en ny liten jente i samme stall å lære opp. Vi har feks juniorhester og ponnier som har bodd her i 10- 15 år og har lært opp flere ryttere hver uten å flytte fra stallen.

Jeg har en hund som ikke kan bli min nye stjerne i den hundesporten jeg elsker, dessverre. Men har ikke tanker om å gi denne hunden et annet hjem nettopp fordi han er en helt fantastisk hund som jeg elsker å trene med. Siden min situasjon nå er slik at jeg kun velger å ha en hund så må jeg ta konsekvensene av det og det blir da at vi ikke er så aktive på konkuranse banen som jeg egentlig skulle ønske. For meg handler det å trene hund mest om alle de fine stundene vi har sammen på trening enn heder og ære.

Jeg har likevel ikke noen problemer med å skjønne at noen omplaserer hunden sin for de ønsker og brenner for konkurranse. Tror at disse hundene og eierene har det bedre uten hverandre i en slik setting, jeg vil heller ikke dømme noen for at de gjør nettopp det. Kan ligge flere årsaker bak enn det vi vet, men de som har hund etter hund og aldri blir fornøyd bør se seg i speilet og finne seg en annen hobby enn hund.