BichonEier: Derfor forholder jeg meg heller litt nøktern og viser at jeg innser at enkelte individer ikke er godt nok rustet til å ferdes i et samfunn hvor det stilles store krav til et dyrs tilpasningsevne.  

Det er problemet i et nøtteskall, vi vil gjerne isolere problemet ned til (andres) enkeltindivider eller raser. Det er neppe aggressive hunder og hunder med identifiserte adferdsproblemer som forårsaker alle bite-episoder. De færreste bite-episoder kommer i avisen, vanligvis skjer slikt innen familien og nærmiljø. Problemet er at vi hundeeiere og samfunnet stiller urimelige krav til dyrs tilpasningsevne. Vi mener at hunder ikke bør reagere annerledes enn hva vi mener er hensiktsmessig og akseptabelt. Hvis hunder ikke holder standard i forhold til samfunnets forventninger om trygghet og kontroll så er hunden ikke riktig hund, den er en feilvare. Mange av oss hundeeiere overbelaster hundene våre, skjermer dem ikke, lar de være eksponert for det meste; såpass får hunden tåle - dette fikser den da alltid så greit, sier vi til oss selv. Jeg er alltid flink til å gå utenom og følge med på omgivelsene når jeg passer andres hunder, har jeg kun min egen lar jeg det stå til, den er jo så robust! Jeg tenker at kanskje fyren med rottweileren har tenkt slik som meg, jeg har en trygg hund, det har den alltid vært og slik skal det være, punktum.

 mange er langt mer redd for store, muskuløse, glatthårede hunder, enn for hårete små hunder. Uten annen grunn enn at den store ser skummel ut. Så folks bekymring og redsel verken skal eller kan være indikasjon på om en hund har livets rett. 

Her mener jeg at du er på viddene. De fleste frykter store muskuløse raser mest fordi de har potensialet for å skade. Uansett hvor vill i blikket den lille Pomeranian er (og de er ofte det, ha ha  ) så vet jeg at den aldri kan sette meg i livsfare, selv om den prøver nok så iherdig. Den vil heller aldri klare å velte annet enn små barn. Det er klart at mange ikke liker store hunder fordi de ser skummel ut, men det har også noe med å gjøre at man i bakhodet vet at man ikke har noe å stille opp med hvis hunden skulle finne å gå til angrep.

Også til det Piters skrev:Vi mener at hunder ikke bør reagere annerledes enn hva vi mener er hensiktsmessig og akseptabelt

Er det egentlig et så galt krav?

Ygramul:Også til det Piters skrev: Vi mener at hunder ikke bør reagere annerledes enn hva vi mener er hensiktsmessig og akseptabelt

syvendefar:

 

Ygramul:Også til det Piters skrev: Vi mener at hunder ikke bør reagere annerledes enn hva vi mener er hensiktsmessig og akseptabelt

Og hva er hensiktsmessig og akseptabelt?

 

Det er jo det som gjenstår å diskuteres ;-) Jeg syntes bare at setningen alene sto så fint og innlysende. Men man kan vel enes om at en hund som deltar som en del av samfunnet rundt seg bør være stabil og godt sosialisert. Om den ikke er det bør den enten holdes utenfor eller gå med munnkurv.

Hvor ofte ser dere hunder med munnkurv, forresten? Jeg har vel sett det 1 eneste gang i "dagliglivet". Til tross for at jeg har møtt mange hunder med eiere som skriker over mange meters avstand: "Ikke la barnet komme for nær hunden, han kan bite" og hunder som har gjort utfall mot uvanlige ting som rullatorer, mennesker som bærer på flyttekasser, osv.

syvendefar:

 

Ygramul:Også til det Piters skrev: Vi mener at hunder ikke bør reagere annerledes enn hva vi mener er hensiktsmessig og akseptabelt

Og hva er hensiktsmessig og akseptabelt?

 

Svaret burde finnes i en EU forskrift! Men kort sagt: Ikke som et dyr - ubehagelig uforutsigbar natur.

Ygramul:

 

 

 mange er langt mer redd for store, muskuløse, glatthårede hunder, enn for hårete små hunder. Uten annen grunn enn at den store ser skummel ut. Så folks bekymring og redsel verken skal eller kan være indikasjon på om en hund har livets rett. 

 

 

 

Her mener jeg at du er på viddene. De fleste frykter store muskuløse raser mest fordi de har potensialet for å skade. Uansett hvor vill i blikket den lille Pomeranian er (og de er ofte det, ha ha  ) så vet jeg at den aldri kan sette meg i livsfare, selv om den prøver nok så iherdig. Den vil heller aldri klare å velte annet enn små barn. Det er klart at mange ikke liker store hunder fordi de ser skummel ut, men det har også noe med å gjøre at man i bakhodet vet at man ikke har noe å stille opp med hvis hunden skulle finne å gå til angrep.

 

Jeg bor vel i den byen i Norge med flest hunder. Jeg har enda ikke møtt en eneste farlig bikkje. Likevel er det fullt opp av folk i denne byen som er livredd hunder. Da er jo spørsmålet; er det hundene det er noe galt med? Eller er det folks fordommer og manglende kunnskap?

Jeg er helt enig i at man ikke skal forvente av menigmann på gata at de skal forstå hundespråk. Men jeg NEKTER å ta hensyn til alle de som er redd alt på 4 bein. Spesielt om de fire beina er festet til en stor og muskuløs kropp. Jeg NEKTER å sette store begrensninger på min frihet fordi folk har hundefobi. Jeg sørger for at hun er under kontroll og oppfører seg nogenlunde. Utover det får folk nesten bare leve med hundefobien sin. 

Ygramul:

 

Hvor ofte ser dere hunder med munnkurv, forresten? Jeg har vel sett det 1 eneste gang i "dagliglivet". Til tross for at jeg har møtt mange hunder med eiere som skriker over mange meters avstand: "Ikke la barnet komme for nær hunden, han kan bite" og hunder som har gjort utfall mot uvanlige ting som rullatorer, mennesker som bærer på flyttekasser, osv.

Piters:

 

syvendefar:

 

 

Ygramul:Også til det Piters skrev: Vi mener at hunder ikke bør reagere annerledes enn hva vi mener er hensiktsmessig og akseptabelt

Og hva er hensiktsmessig og akseptabelt?

 

 

 

Svaret burde finnes i en EU forskrift! Men kort sagt: Ikke som et dyr - ubehagelig uforutsigbar natur.

 

Normanna: Men jeg NEKTER å ta hensyn til alle de som er redd alt på 4 bein. Spesielt om de fire beina er festet til en stor og muskuløs kropp. Jeg NEKTER å sette store begrensninger på min frihet fordi folk har hundefobi. Jeg sørger for at hun er under kontroll og oppfører seg nogenlunde. Utover det får folk nesten bare leve med hundefobien sin. 

Normanna:

 

Ygramul:

 

 

Hvor ofte ser dere hunder med munnkurv, forresten? Jeg har vel sett det 1 eneste gang i "dagliglivet". Til tross for at jeg har møtt mange hunder med eiere som skriker over mange meters avstand: "Ikke la barnet komme for nær hunden, han kan bite" og hunder som har gjort utfall mot uvanlige ting som rullatorer, mennesker som bærer på flyttekasser, osv.

 

Jøss - hvor bor du? Det har jeg aldri verken sett eller hørt. Og hvorfor skal hunder som gjør utfall mot uvanlige ting ha munnkurv? De biter da ikke? 

 

Eh jo... Noen gjør jo faktisk det? Spesielt det med skrikingen om hvordan man bør/ikke bør passere hunden. Jeg har bodd i Oslo i ganske mange år, og har nå flyttet rett utenfor byen. Og selv om det er 99% fredelige og greie hunder har jeg da opp til flere ganger sett hunder som ikke har noe ute blant folk å gjøre. 

Og nei, vi trenger ikke å anse alt som brummer på den andre siden av gjerdet som farlig, og heller ikke alle store hunder. Jeg tenkte bare å forklare deg at veldig mange er redd store hunder fordi de vet at de kunne forsvart seg lett mot en liten lodden hund, siden du skrev at folk ikke er redd små hårete hunder og kun store muskuløse glatthårede. Det gir trygghet å vite at man er sterkere. Det gjelder selvsagt også når redselen i bunn og grunn er helt ubegrunnet.

Vi er jo forresten enige om at eier bør sørge for å ha kontroll, i alle situasjoner. Det er vel ikke noe å diskutere en gang. Jeg synes bare det er merkelig når du får det til å høres ut som at du aldri har møtt noen som ikke har kontroll på bikkja si, og at alle med hundefobi er hysteriske. Godt mulig at du ikke mener det, men for meg høres det sånn ut.

Det er jo tragisk uansett hva som har hendt her da, både for ungen som ble bitt og eieren av hunden, uansett hvor skylden ligger.

Har ikke sett noe mer til denne saken i Nordlys, noen som vet hvordan det endte?

Ygramul:

Vi er jo forresten enige om at eier bør sørge for å ha kontroll, i alle situasjoner. Det er vel ikke noe å diskutere en gang. Jeg synes bare det er merkelig når du får det til å høres ut som at du aldri har møtt noen som ikke har kontroll på bikkja si, og at alle med hundefobi er hysteriske. Godt mulig at du ikke mener det, men for meg høres det sånn ut.

Men jeg har gjort meg noen erfaringer. Min egen hund har blitt bitt en gang, og det var da lek gikk over til alvor med en hund hun har kjent hele livet. Ellers går det alltid bra, hun har godt språk og holder seg unna de som signaliserer at de vil være i fred. Jeg har til gode å møte en hund som oppsøker henne FOR å skade henne. Men hunder er hunder, og uhell kan skje. Men jeg tror nok at andelen direkte aggressive og farlige hunder er forsvinnende liten.

Jeg har ikke brukt betegnelsen hysterisk om hundefobikere. Men fobi betyr jo at det er en ikke-rasjonell redsel. Som å være livredd høyder eller heiser eller å fly. Den reelle faren er mikroskopisk, og redelsen er ute av proporsjoner. Når det gjelder hund kanskje fordi de har blitt angrepet en gang - og fått en angst av det - eller som oftes av andre, mer uklare grunner. Det er sikkert vanskelig å være livredd hunder, men som med alle andre fobier kan man få hjelp til å komme over det. Det er ikke mitt ansvar, det ansvaret må den enkelte fobiker ta selv. 

Vi har ikke bruk for nervøse og agressive hunder i samfunnet. Jeg ville ha avlivet bikkja om det er sant som jenta sier. Er det sant det som eieren sier stiller saken seg litt annerledes, alt etter hvordan bittet så ut. Har selv måttet avlive mi bikkje pga skremmende oppførsel som plutseligkom fra intet om ikke jeg var der og korrigerte eller styrte henne.

Fryktelig vanskelig å ha en hund du ikke stoler på i andres hender! Eller som her i eierens hender til og med.

Mysticgirl:

Vi har ikke bruk for nervøse og agressive hunder i samfunnet. Jeg ville ha avlivet bikkja om det er sant som jenta sier.

Jeg registrerer at du mener at en 5 år gammel hund, som aldri har bitt noen eller vist aggressive tegn før, umiddelbart skal avlives på grunnlag av en eneste episode. Uten å stille sørsmål ved hvorfor det skjedde, uten å teste hunden etc. Du bare går rett til veterinær med enhver hund som biter hvis du ikke helt åpenbart kan se at hunden hadde grunn til det? Du ville ikke engang fått en som KAN hund vurdere hunden først ? Du mener du har kunnskap nok til å dømme en hund til døden sånn uten videre? 

Normanna:

 

Mysticgirl:

 

Vi har ikke bruk for nervøse og agressive hunder i samfunnet. Jeg ville ha avlivet bikkja om det er sant som jenta sier.

 

Nehei. Hva er "nervøs", hva er "aggressiv" da? Du synes ikke du er en smuuuuule unyasert her?? 

 

Jeg registrerer at du mener at en 5 år gammel hund, som aldri har bitt noen eller vist aggressive tegn før, umiddelbart skal avlives på grunnlag av en eneste episode. Uten å stille sørsmål ved hvorfor det skjedde, uten å teste hunden etc. Du bare går rett til veterinær med enhver hund som biter hvis du ikke helt åpenbart kan se at hunden hadde grunn til det? Du ville ikke engang fått en som KAN hund vurdere hunden først ? Du mener du har kunnskap nok til å dømme en hund til døden sånn uten videre? 

100% enig!

sukk....

Et levende, følende vesen skal drepes fordi det gjorde en feil....Det er tragisk!

Bikkja skvatt sannsynligvis om jenta datt over den eller om jenta kom løpende i stor fart bakfra...og bikkja tok tak i armen, javel.... Ingen stor skade skjedde...

det er et levende vesen! hunder er ikke maskiner... og vi mennesker (de eneste som betyr noe i dette universet i følge mange) KAN ikke beskytte seg mot alt og alle...

Jeg håper virkelig ikke denne hunden skal drepes på grunn av denne episoden....Det hadde vært sykt!