Kom over en fin blogg, som tar opp problemer med at mange foreldere overbeskytter og ikke lar barn være barn....

http://hagemor.blogspot.no/2012/06/beskytt-barna_9966.html

Denne var bra! Er enig med det meste her

Jeg har vokst delvis opp i den generasjonen som blir overbeskyttet, heldigvis vokste jeg opp delvis på landet og delvis i byen. Foreldre i byen er som oftest overhysterisk, for at barna skal bli med på sykkeltur, så må de settes på albuebeskyttere, knebeskyttere, sikkerhetsvest og hva gud mer som er å tilby av sikkerhets utstyr. Også lurer folk på hvorfor barn tilbringer mer tid inne enn de gjorde tidligere? Det er klart at det er en veldig stor påkjennelse og måtte ha et haukeblikk over seg for hvert et skritt en tar. Da er det bedre å bare sitte rett opp og ned å ikke gjøre noe som helst. Jeg er glad for at jeg ikke vokser opp nå, for jeg syns det var hysterisk da, nå er det helt ut av proposjoner. 

Vokste opp i et hus som lå midt i et veldig trafikert veikryss. Var ikke hage eller noenting. Gikk man ut døra kom man rett i veikrysset. Alikevel så fikk jeg fra jeg gikk i 1. klasse til 5. klasse lov til å krysse veien uten at foreldrene mine ble hysteriske. Det var null problem for meg siden jeg var vant til trafikk og visste hvordan man skulle oppføre seg i den. Nå når vi leier ut det samme huset er det vanskelig fordi mange småbarnsfamilier vil bo der siden det tar 5min å gå til byen, men på grunn av veikrysset, så tør de ikke la barna bo der

Er jo eit barn selv då :P Men har heldig viss ikkje vokst opp med foreldre som nekter meg i klatring i trær os,v :) Bra blogg

Er så utrolig enig. Husker selv min barndom da EU-godkjent lekeplass var et ukjent begrep og man kom daglig hjem med oppskrapede knær og albuer og grønske på buksa.

Og da jeg ropte til mamma før jeg gikk ut døra, "Mamma, vi skal bygge trehytte. Låner hammern og spiker!" og hun svarte "Okei, husk og ta det med tilbake!"

Eller "Pappa, jeg skal spikke pil og bue, kan jeg låne kniven?" "Jada, bare husk og hold den sånn som jeg viste deg."

Vi arrangerte brytekamp i bakhagen med de andre barna og hadde vel vært i toppen av samtlige trær i området.

Kjørte 4 stk i ´ola-bil´ uten bremser ned gata i hundreogh***ette!

Jaggu overlevde vi det og!

Synes overbeskyttinga av de stakkars ungene holder på og bli hysterisk. Resultatet blir barn som er i dårlig stand til fysisk arbeid/håndtering av verktøy, stappfulle av allergier og blir lett syke. Skjønner jo at foreldre ikke vil at noe vondt skal hende sine kjære små, men hvis det fortsetter sånn som det gjør nå vokser en generasjon opp til å bli veldig dårlig forberedt på livet.

Jeg er litt sånn både og på dette. Jeg ønsker at det overhysteriske avtar, men vil ha mer av at de voksne deltar i barnas verden og på den måten skaper trygge rammer hvor barnet får utfolde seg i rikt monn.

Jeg vet om til dels stygge ulykker med barn som har blitt vansiret for livet av uvettig lek uten voksnes tilstedeværelse.

Selv har jeg hatt det fritt og flott i oppveksten, men så har jeg også falt utfor et stup på noen meter, blitt bitt av villkatt, hengt i bildøra og styrt bilen fra postkassene og hjem, ligget i bagasjerommet i transiten og kilt i magen når vi svingte, kjørt gjennom Europa på bilferie med rundtur på å få ligge på madrassa mellom førerraden og passasjerraden mens vi kjørte, bade året rundt, vasset i fjæra hele oppveksten osv. Men jeg tror at glansnummeret mitt var vel når jeg rodde rett over skipsleia i en gummibåt med en flytende flodhest på slep. Søøsteren min, jeg og to venninner klarte vi å stable på dette kreaturet. Hadde lagd oss eget anker, så når vi kom i land på øya vi skulle til og ble møtt av hestemaur overalt snudde vi akkurat tidsnok til å oppdage at båten og flodhesten var i fri flyt. Så da var det bare å legge ut på svøm, og rakk det heldigvis. Vi hadde forresten livvester, hmm, to stk. :-P På vei tilbake ble jeg en smule trøtt i armene og vinden lekte med oss. Flodhesten tippet rundt to ganger også. Heldig at det var de to som hadde livvestene. ;-) Når det kom båter dro vi inn tauet som holdt flodhesten. Tilbakeveien tok laaang tid. Når vi kom hjem stod Mamma i døra og lurte på hvorfor i all verden hun hadde fått en tlf fra fylkesbåtene om at det var noen unger i skipsleia. Oi! Vi sa som sant var at vi hadde jo fått lov. Det viste seg dog at Mamma trodde vi ba om lov til å reise til skjæret som ligger et godt steinkast unna. Ups, ups :-) Herremin hatt, jeg kommer aldri til å glemme den turen! Jeg tror venninnene mine fikk noe så grusomt med kjeft, menmen. Jeg tror de syntes det var verdt det. :-P

Det gikk jo bra, men hmm, det kunne jo gått helt galt. Mange ganger.

pappa er litt overbeskyttende ,men ikke i nærheten av det som beskrives her,mamma er mer avslappa og roer ned pappa.vi har okeie grenser jeg tror jeg har fått over tusen skrubbsår har gått alene i skoge fra jeg var pitte liten,en gang når jeg gikk inn ditt sto jeg plutselig ca.en og en halv meter unna en stor hjort med digert gevir,fullt av elg i området nå ulv (bor ikke der lengere dessverre)ble aldri nektet å gå inn dit og ut ødela vel alle klærne mine tilslutt med hull

gjelder denne overbeskyttinga barn - hund situasjoner også kanskje?

- "Ja vi avlivde familiens golden fordi den knurra når ungen stakk hånda ned i matskålen" 

diggidog:

gjelder denne overbeskyttinga barn - hund situasjoner også kanskje?

- "Ja vi avlivde familiens golden fordi den knurra når ungen stakk hånda ned i matskålen"