Har du sett hundene du linker til i praksis og brukt dem i eget liv? Jeg leser hva de skriver på linken du refererer til, men det er et stykke fra teori til praksis ofte.

men det har heldigvis veldig klart skjedd mye utvikling av også førerhundtrening de siste la oss si 20 årene. Det er noe mange av oss ser positivt på.

Men husk førerhundskolene skal selge ... de skal faktisk samle inn alt de trenger for å få penger til arbeidet sitt. Kun Norge og noen få land til har offentlig støtte til førerhundarbeid. de fleste land er totalt avhengig av innsamlede midler. Så artikler på nett, er ikke bestandig like dyptpløyende og konkrete som jeg skulle ønsket.

Kvaliteten på førerhunder i Norge er svært god. Jeg har reist en god del og kommuniserer mye med førerhundbrukere rundt i verden. Vi har lang jobbtid relativt sett i Norge på våre hunder. De jobber flere år enn hunder i mange andre land. Det bør tyde på at de trives i jobben.

En hund som ikke trives, vil ikke fungere.

Frikjøring som det heter når man går uten faste ruter og der verken hund eller bruker er godt kjent, krever enormt mye av både hund og bruker. Dette er kvaliteter, som stiller store krav til robuste og stødige hunder.

en ting er å lære veien til en bestemt buttikk. Noe annet å gå kun på kommandoer fra bruker uten at bruker kan dobbeltsjekke alt som skjer og hunden faktisk må utføre.

Det betyr IKKE at jeg ikke ser fornuften i positiv trening. Det bestreber jeg meg for å gjøre så langt jeg på noe vis kan både i jobb og hverdagsliv.

Men jeg blir sittende og fundere....Har mange av dere som synser her i denne tråden personlig stolt 100 % på en hund for å føre deg gjennom byggearbeid og hverdagen din? Jeg tror ikke det. Kanskje skal man ta et skritt tilbake og se at verden er litt mindre svart hvitt. At det å bruke en strupelenke en sjelden gang, kan sees på som en trist løsning, men som et nødvendig sikkerhetsnett.

Jeg er ikke for korrektiver i tide og utide. Men jeg er heller ikke for å bli overkjørt fordi jeg aldri må gi en korreksjon. Timeout og ignorering funker glitrende men ikke i alle livets situasjoner.

Men det å på en kort tidsfrist under harde økonomiske krav, trene fram en førerhund som generelt kan på max 3 uker overføres til å være funksjonell for en person som ikke har spesielt interesse for eller kunnskap om hund, er ingen enkel oppgave. Det er faktisk en grunn til at det tar 3 år å bli utdannet som førerhundtrener.

Førerhunder trenes generelt til å passe nesten hvilken som helst person. Kun mot slutten av trening er det vanlig at man begynner å plukke aktuell bruker og tilpasse litt mot det.

Noen ganger skjer det tidligere, men det er ikke vanlig.

Mofassa er inne på mye riktig her.

Dermed må hunden generelt fungere for Ole på 21 eller Olga på 79. Da må den ha en grunntrening hinnsides de aller fleste hunders og hundeeieres behov. På kanskje godt og vondt.

Den blir selvsagt belønnet og selvsagt gitt masse positivt også.

I den idielle verden hadde vi alle hatt syn og ingen trengt førerhund og om så var, ville man hatt alle resurser man trengte, til å skape idielle jobb og læringsforhold for hundene sine.

Men dersom førerhunden min fordi en idiot med flexiline (det er som oftest de) slipper hunden sin bort til min i midten av kryssing av en gate og min hund faktisk går ut av kurs for å hilse på den andre, ja venter jeg ikke for å se om det er slik at billister kjører ned fotgjengere. Jeg gjør det jeg kan for å brannslukke der og da og få hunden min på rett kurs. Holder ikke et muntlig NEI da, må jeg faktisk gripe inn.

Så kan vi og vil vi garantert senere jobbe med distraksjoner og bygge gode assosiasjoner osv. men av og til har man i denne praktiske verden ikke sjans til å kontrollere omgivelsene fullt ut og unngå korrektiver.

Akkurat mangelen på å oppfatte omgivelsene og kunne forebygge er vel av de tingene jeg synes er vanskeligst med det å ha førerhund.

Hadde jeg for eksmempel sett bollen på gata, kunne vi ha unngått hele situasjonen. Istedet oppdager jeg den kanskje i det hunden plukker den opp for å spise den. Ok, så kan hunden spise den da. problemet er at neste gang den ser en bolle, kan det hende den krysser diagonalt for å nå bollen fortest mulig. Eller det var noe annet enn en bolle og hunden blir syk i heisen på vei opp til et møte og gjør meg ute av stand til å gjennomføre planene den dagen. Konsekvensene er litt anderledes enn for "turhunden" og sikkerheten viktig.

Man kan trene alt man orker, men ting skjer og er anderledes enn man forventer av og til og selv en d hund feiler, uansett årsak. Dessverre.

Noe helt annet hadde vært om man hadde all tid i verden til å la førerhundbruker ha instruktør rundt seg la oss si de første seks måndene. Men da tror jeg førerhundprisen ville bli så høy  at vi mistet hele den fantastiske friheten en førerhund gir.

Og tro meg, jeg er opptatt av hundens ve og vel. Det er heller ikke slik at jeg kan eller vil forsvare alt som skjer i førerhundens navn. Ønsket mitt er mer å forklare....

generelt retter jeg feil ved å forebygge at de skjer. Forsøker å gi konkrete nok innstrukser når mulig, til at hunden gjør rett valg og kan belønnes for dem.

Dette betyr også at jeg trener inn ting med egne hunder etter utlevert hund, som gjør at jeg kan kontrollere dem litt mer enn det som orginalt er innlært. For min del er det for eksempel nyttig å ha en sitt mellom knærne øvelse. da kan jeg forebygge at hunden i ventesituasjoner tar mer plass enn n nødvendig, llassere den fornuftig på tog og buss og dette skjer ved at hunden gjør en øvelse den kan og får belønning istedet for å  bli forsøkt flyttet uten at den forstår hvor den skal plassere seg. Dette er et eksempel på hvordan jeg løser ting.

Generelt prater jeg mye til hunden. Tidvis for  mye. Jeg jobber med saken for å la hunden jobbe mer selvstendig. :-)