Jeg har hatt tilsammen et par år med psykologifag ved et par anledninger. Enkel, grunnleggende og veldig interessant psykologi, hvorav mye brukes på hunder.

Ble litt inspirert av Rex12 sitt innlegg nettopp, om tispa som plutselig ikke lenger kunne være rolig med gitte forstyrrelser. Selvom hun kunne det før.

For det er jo sånn ofte, at når en trener så går det sakte bedre og lettere. For plutselig å gå ganske dårlig igjen. Så blir det bedre, litt fortere denne gangen, kanskje. Også, etter en økt eller etter en uke eller hva, så blir det dårlig igjen. Men kanskje ikke så dårlig som ved sist bunnpunkt.

Og en river seg i håret, sjekker seg i speilet og lurer på hva som gikk galt. Og det gjør jeg også. Men vi fikk en oppgave i en psykologitime som jeg kom på for noen måneder siden. Som kan forklare at det ikke er så merkelig med slike bølger alikevel.

Så jeg tenker jeg legger den ut her, så får dere prøve om dere vil:)

Oppgaven er som følger: Du skal skrive alfabetet baklengs vertikalt/nedover et ark. Det er om å gjøre å komme så langt en kan.
Eks:
.
.
C
B
A

Start med Å, og se hvor langt ned du kommer på nøyaktig 30 sekunder. Kom du så langt som til K?
Straks du er ferdig, uten å se særlig på bokstavraden, dekk til rekka med et blankt ark/evt. brett arket som du skriver på over rekka og gjør deg klar til å gjenta. ved siden av den andre rekka.
Start timeren og gjenta. Skriv så fort du kan igjen. Kom du lenger enn sist?
Gjenta fire til seks ganger til.

Når du har gjort det endel ganger (minimum seks ganger, gjerne så mye som ti for å få best effekt) kan du ta vekk det blanke arket som dekket radene etter hvert som du gjentok oppgaven og ta en titt.

Sånn omtrentlig vil lengden på radene avsløre hvordan du klarte deg i de ulike omgangene, og vise din læringskurve i utførelsen av akkurat denne oppgaven.
Hvordan ser din læringskurve ut?

Dette lærte jeg masse av, håper dere også vil ha glede av det neste gang dere trener hunden i en ny øvelse:)

 

Haha, vanskelig faktisk ... :P

Hehe :P 

Prøvde dere det?

Hvordan ble radene? litt lenger for hver gang?
Eller kanskje ikke? ;) 

Nata:

Prøvde dere det?

Hvordan ble radene? litt lenger for hver gang?
Eller kanskje ikke? ;) 

Kan vi gå litt i dybden? Jeg orket ikke ta testen, sorry.

Men om man nå har flyt. Blir det så samme sak? Og i klikkertrening, hvor man liksom skal jobbe under 80%-regelen. Hvordan blir dette? Eller om man legger inn hyppige pauser, f.eks jobber i intervaller på 1min økt og 1min pause? Hva skjer så?

Nata:

Prøvde dere det?

Hvordan ble radene? litt lenger for hver gang?
Eller kanskje ikke? ;) 

Bergljot:

 

Kan vi gå litt i dybden? Jeg orket ikke ta testen, sorry.

Men om man nå har flyt. Blir det så samme sak? Og i klikkertrening, hvor man liksom skal jobbe under 80%-regelen. Hvordan blir dette? Eller om man legger inn hyppige pauser, f.eks jobber i intervaller på 1min økt og 1min pause? Hva skjer så?

 

Nei, så dypt klarer jeg ikke å komme med denne øvelsen.
Det lærte meg lite om metoder og pauser, filosofier og regler osv.

Det det lærte meg, kanskje også med at vi var en hel klasse som holdt opp arkene våre etterpå, så alle kunne se, var følgende:

Øvelsen:
Merkelig nok så gjør vi ikke en utfordring jevnt bedre fordi vi har øvd litt nettopp. Vi gjør det litt bedre neste par gangene kanskje, men så "skjer det noe", og vi gjør det drastisk dårligere igjen. I øvelsen blir noen rader langt kortere enn andre, noe som illustrerer tydelig at læringskurven ikke går lineært oppover, men går i virkelige bølger -kurver.  Og ikke bare det - etter en elendig rad, kunne neste gjerne være hakket bedre enn den beste før den elendige raden. Eller ikke være det.
Det virket egentlig ganske vilkårlig, og det selvom det ikke var noe spesielt som forstyrret oss.

Samtidig gjorde ihvertfall jeg det dårligere på de to siste radene, for da var jeg så sliten. Selvom jeg virkelig gjorde mitt aller beste (læreren kalte det siste innspurt, må vite).

Den største forstyrrelsen vi hadde var tidtakingen. Og det er jo en ganske stor forstyrrelse, selvom læreren ikke talte ned fra tretti.

Hundetrening:
Da jeg kom på øvelsen, og på hvordan jeg faktisk hadde klart dette, skjønte jeg bedre at det ikke nødvendigvis var en stor forstyrrelse bak at hunden gjorde øvelsen litt dårligere plutselig, for så å gjøre det bra igjen neste gang. Nå snakker jeg innlæring av ny atferd.

Eks. Jeg lærte minsten min å vinke nettopp. Det burde jo være såre enkelt -
klikke for å bevege labben,
klikke for å løfte labben,
klikke for å løftelabben høyere,
klikke for å løfte labben opp for så å senke den så smått,
klikke for å gjenta uten at labben gikk i gulvet i mellomtiden.
Med mange gjentakelser i hvert ledd, inntil hun forsto hva det handlet om.

Det jeg så var at HUN ikke fulgte den rekka som jeg hadde planlagt, og flere ganger måtte jeg tilbake til å klikke mye tidligere enn hva jeg hadde måttet for ett klikk siden, selvom jeg trodde jeg klikket helt perfekt, jeg ikke hørte noen lyder som forstyrrelser, godbiten var samme type og størrelse, servert på samme måte osv.
Hvorfor løftet hun ikke labben ørlite høyere enn sist, men faktisk løftet den halvveis - nesten usikkert?

Og da tenkte jeg på denne øvelsen som vi hadde gjort selv.
Jeg klarte ikke å komme en eller to boksatver lenger på 30sekunder for hver omgang. Tvert i mot gikk det litt opp og ned. Fordi jeg kom på noe som tok konsentrasjonen vekk. Eller jeg prøvde ut en metode for meg selv for å huske bedre, men som gikk i vasken i praksis. Eller jeg var rett og slett sliten i hjernen etter en god rad eller tre, og gjorde det dermed dårlig en rad, for så å oppleve at raden deretter ble veldig lang.

Kanskje det er slik med hunden også. At hjerne tar seg en liten pause innimellom. Eller hunden tenker plutselig på en annen måte. Eller har lagt merke til et ansiktstrekk hos eieren som ikke var der tidligere i øvelsen, og lurer på hva det betyr.

Jeg synes dette er en fin måte å tenke på, innimellom all teori som for meg kan virke litt statisk til tider. F.eks. læringspremissene, med forsterkningsfrekvens -kvalitet, timing osv.
En hund er jo bare en hund. Og selv en lærevillig og smart hund har jo, liksom oss mennesker, en temmelig dynamisk måte å være på. Med en hjerne som blir sliten og tar seg pauser, oppmerksomhet som er vanskelig å styre, tankegang som ingen kjenner og konsentrasjon som av og til lever sitt eget liv.

Når jeg kommer på dette, så husker jeg på at det som trengs innimellom er litt forståelse, i form av tålmodighet og evne til å gå tilbake et hakk eller tre, bekreftelse og anerkjennelse, i form av ros og evne til å tilpasse øvelsen til hvor hunden er i nuet (som også kan være å klikke tidligere en gang) og innsikt, i form av at jeg vet jeg ikke ville gjort det bedre selv, om oppgaven var på mitt nivå. (f.eks. som alfabet-oppgaven)

Og da merker jeg at jeg i tillegg til de stive læringsteoriene slapper litt av og trives bedre med treningen, husker på å ta pauser ofte og blir mer bevisst på hunden i treningen.

Er poenget at dersom man ikke kan det godt nok, så hjelper det ikke å gjøre det mange ganger?

Nata:

Bergljot:

 

Kan vi gå litt i dybden? Jeg orket ikke ta testen, sorry.

Men om man nå har flyt. Blir det så samme sak? Og i klikkertrening, hvor man liksom skal jobbe under 80%-regelen. Hvordan blir dette? Eller om man legger inn hyppige pauser, f.eks jobber i intervaller på 1min økt og 1min pause? Hva skjer så?

 

Nei, så dypt klarer jeg ikke å komme med denne øvelsen.
Det lærte meg lite om metoder og pauser, filosofier og regler osv.

Det det lærte meg, kanskje også med at vi var en hel klasse som holdt opp arkene våre etterpå, så alle kunne se, var følgende:

Øvelsen:
Merkelig nok så gjør vi ikke en utfordring jevnt bedre fordi vi har øvd litt nettopp. Vi gjør det litt bedre neste par gangene kanskje, men så "skjer det noe", og vi gjør det drastisk dårligere igjen. I øvelsen blir noen rader langt kortere enn andre, noe som illustrerer tydelig at læringskurven ikke går lineært oppover, men går i virkelige bølger -kurver.  Og ikke bare det - etter en elendig rad, kunne neste gjerne være hakket bedre enn den beste før den elendige raden. Eller ikke være det.
Det virket egentlig ganske vilkårlig, og det selvom det ikke var noe spesielt som forstyrret oss.

Samtidig gjorde ihvertfall jeg det dårligere på de to siste radene, for da var jeg så sliten. Selvom jeg virkelig gjorde mitt aller beste (læreren kalte det siste innspurt, må vite).

Den største forstyrrelsen vi hadde var tidtakingen. Og det er jo en ganske stor forstyrrelse, selvom læreren ikke talte ned fra tretti.

 

Hundetrening:
Da jeg kom på øvelsen, og på hvordan jeg faktisk hadde klart dette, skjønte jeg bedre at det ikke nødvendigvis var en stor forstyrrelse bak at hunden gjorde øvelsen litt dårligere plutselig, for så å gjøre det bra igjen neste gang. Nå snakker jeg innlæring av ny atferd.

Eks. Jeg lærte minsten min å vinke nettopp. Det burde jo være såre enkelt -
klikke for å bevege labben,
klikke for å løfte labben,
klikke for å løftelabben høyere,
klikke for å løfte labben opp for så å senke den så smått,
klikke for å gjenta uten at labben gikk i gulvet i mellomtiden.
Med mange gjentakelser i hvert ledd, inntil hun forsto hva det handlet om.

Det jeg så var at HUN ikke fulgte den rekka som jeg hadde planlagt, og flere ganger måtte jeg tilbake til å klikke mye tidligere enn hva jeg hadde måttet for ett klikk siden, selvom jeg trodde jeg klikket helt perfekt, jeg ikke hørte noen lyder som forstyrrelser, godbiten var samme type og størrelse, servert på samme måte osv.
Hvorfor løftet hun ikke labben ørlite høyere enn sist, men faktisk løftet den halvveis - nesten usikkert?

Og da tenkte jeg på denne øvelsen som vi hadde gjort selv.
Jeg klarte ikke å komme en eller to boksatver lenger på 30sekunder for hver omgang. Tvert i mot gikk det litt opp og ned. Fordi jeg kom på noe som tok konsentrasjonen vekk. Eller jeg prøvde ut en metode for meg selv for å huske bedre, men som gikk i vasken i praksis. Eller jeg var rett og slett sliten i hjernen etter en god rad eller tre, og gjorde det dermed dårlig en rad, for så å oppleve at raden deretter ble veldig lang.

Kanskje det er slik med hunden også. At hjerne tar seg en liten pause innimellom. Eller hunden tenker plutselig på en annen måte. Eller har lagt merke til et ansiktstrekk hos eieren som ikke var der tidligere i øvelsen, og lurer på hva det betyr.

Jeg synes dette er en fin måte å tenke på, innimellom all teori som for meg kan virke litt statisk til tider. F.eks. læringspremissene, med forsterkningsfrekvens -kvalitet, timing osv.
En hund er jo bare en hund. Og selv en lærevillig og smart hund har jo, liksom oss mennesker, en temmelig dynamisk måte å være på. Med en hjerne som blir sliten og tar seg pauser, oppmerksomhet som er vanskelig å styre, tankegang som ingen kjenner og konsentrasjon som av og til lever sitt eget liv.

Når jeg kommer på dette, så husker jeg på at det som trengs innimellom er litt forståelse, i form av tålmodighet og evne til å gå tilbake et hakk eller tre, bekreftelse og anerkjennelse, i form av ros og evne til å tilpasse øvelsen til hvor hunden er i nuet (som også kan være å klikke tidligere en gang) og innsikt, i form av at jeg vet jeg ikke ville gjort det bedre selv, om oppgaven var på mitt nivå. (f.eks. som alfabet-oppgaven)

Og da merker jeg at jeg i tillegg til de stive læringsteoriene slapper litt av og trives bedre med treningen, husker på å ta pauser ofte og blir mer bevisst på hunden i treningen.

Nå skal jeg fundere på dette i noen timer og så kommer jeg sikkert tilbake med noen spørsmål, hehe :-)

Aspiranten:

Er poenget at dersom man ikke kan det godt nok, så hjelper det ikke å gjøre det mange ganger?

Neida. For dersom man skriver alfabetet 100ganger baklengs, så er jeg sikker på at en vil se forbedringer.

Det er bare ikke slik at hvis en klarer 14 bokstaver første gang, så klarer en 15 bokstaver neste gang, 16 bokstaver tredje gang osv.
Det går tvert om litt opp og ned. Og slik har jeg sett at også hunden har det. Ikke store forskjellene, og ikke slik at en lurer på om øvelsen bør avsluttes. Men små ujevnheter, som at labben løftes til ulik høyde i vinketrening. Eller at den andre labben plutselig prøves etter tretten repitisjoner med riktig labb, og uten å ha fått belønning for feil labb noen gang.
Helt ufarlige "tilbakesteg" som i mitt hode er helt naturlig og med på å pushe læringen ett hakk videre. Eller som er tegn på at hjernen er sliten og trenger minipause (f.eks. at hunden skal få lov til å gnage godbithaug ut av hånden på eier eller bare trene kontakt eller hva som helst som er lettvint) for å operer optimalt, noe den gjerne gjør rett etterpå.

Jeg tenker bare at en ikke skal overanalysere slike bittesmå tilbakeskritt i treningen, heller se hele læringsprosessen i perspektiv og være tålmodig i treningen.
Det er ikke hundens feil at vi har lest alle disse bøkene:)

Bare en liten AHA-tanke som gjorde det enklere for meg å være tålmodig og mer omtenksom i treningen min.

Jeg postet spørsmålet mitt før du hadde kommet med det lange svaret :) Virkelig interessante greier. Jeg så dette igår når vi trente på det å rygge bakover, først mens jeg satt foran henne, så mens jeg sto krøket, så mens jeg sto oppreist og tilslutt mens jeg gikk bakover selv, først sakte og så fortere. Det går definitivt ikke i en rett linje! 

Lærte noe av det du skrev, det liker jeg. Så takk for det ^^ 

Jeg har testet dette ut i praksis denne helgen, hvor læringskurven var på dårligste da vi skulle konkurrere :P

På den første kom jeg til U.

På nummer to kom jeg til S.

På nummer tre kom jeg til Q.

På nummer fire kom jeg til L. (Nå går det unna tenkte jeg da, jeg har knekt "koden")

På nummer fem kom jeg til O....

Altså, økte med to + to + fem, for så å gå tilbake med tre.

For min del tror jeg det stokket seg litt da jeg begynte å tenke på at det går bra, ble litt ivrig. Kan godt se den situasjonen i treningen med min hund, he, he.. Oops..

Takk for morsom øvelse.

ynnskyld for å kutte tråden, men jeg fikk helt hjertestopp da jeg så bildet ditt Lise.hunden din er så skjønn.

Nata:

Aspiranten:

Er poenget at dersom man ikke kan det godt nok, så hjelper det ikke å gjøre det mange ganger?

 

Neida. For dersom man skriver alfabetet 100ganger baklengs, så er jeg sikker på at en vil se forbedringer.

Det er bare ikke slik at hvis en klarer 14 bokstaver første gang, så klarer en 15 bokstaver neste gang, 16 bokstaver tredje gang osv.
Det går tvert om litt opp og ned. Og slik har jeg sett at også hunden har det. Ikke store forskjellene, og ikke slik at en lurer på om øvelsen bør avsluttes. Men små ujevnheter, som at labben løftes til ulik høyde i vinketrening. Eller at den andre labben plutselig prøves etter tretten repitisjoner med riktig labb, og uten å ha fått belønning for feil labb noen gang.
Helt ufarlige "tilbakesteg" som i mitt hode er helt naturlig og med på å pushe læringen ett hakk videre. Eller som er tegn på at hjernen er sliten og trenger minipause (f.eks. at hunden skal få lov til å gnage godbithaug ut av hånden på eier eller bare trene kontakt eller hva som helst som er lettvint) for å operer optimalt, noe den gjerne gjør rett etterpå.

Jeg tenker bare at en ikke skal overanalysere slike bittesmå tilbakeskritt i treningen, heller se hele læringsprosessen i perspektiv og være tålmodig i treningen.
Det er ikke hundens feil at vi har lest alle disse bøkene:)

Bare en liten AHA-tanke som gjorde det enklere for meg å være tålmodig og mer omtenksom i treningen min.

Men dette er jo fryktelig spennende. Når jeg gikk klikkertreneren eller instruktøren(husker ikke), så diskuterte vi dette. Mange sverget til at når man lagde kriterieplaner så økte man hele tiden på vanskelighetsgraden. Og det er jo i og for seg rett, men om man trener etter 80%regelen så bør det jo medføre at man går frem og tilbake mellom kriteriene. Ellers var det mange som faktisk tok høyde for dette og la det inn i som en del av planen. På instruktøren husker jeg at jeg fikk berøm for dette. Holdt på med håndtarget og skulle lære inn frystarget. Da fikk vi gjennombrudd på at hun trykket snuten tre ganger mot hånda mi(nesten frys egentlig) og da gikk jeg umiddelbart tilbake til å belønne henne for å trykke snute en gang mot hånda et par ganger før vi økte på igjen.

Jeg tenker at man kan ta hensyn til dette fenomenet om man trener med det i mente og faktisk la det hjelpe på å oppnå det man vil. For man får jo stabile og gode adferder ved å flytte kriteriene slik.

Jeg tror også at om man trener veldig korte økter, så kan man unngå problematikken til en viss grad. Det er i hvert fall min erfaring. Intervallarbeid 1min på/av x 5 og så minst 5min pause før man så tar ny runde f.eks.

Huh. Interessant tråd, og jeg skjønner poenget, og jeg skal prøve å ha det i bakhodet når jeg trener bikkja.

Men - og dette er off topic - det er mulig det er jeg som er skikkelig teit, men oppgaven virker ikke på meg i det hele tatt. Jeg klarer ikke å bannlyse det mentale bildet av tastaturet på en mobiltelefon, så da kan jeg jo bare lese av hele alfabetet baklengs uten problemer...blir hverken progresjon eller tilbakefall av sånt

Maturin:

Huh. Interessant tråd, og jeg skjønner poenget, og jeg skal prøve å ha det i bakhodet når jeg trener bikkja.

Men - og dette er off topic - det er mulig det er jeg som er skikkelig teit, men oppgaven virker ikke på meg i det hele tatt. Jeg klarer ikke å bannlyse det mentale bildet av tastaturet på en mobiltelefon, så da kan jeg jo bare lese av hele alfabetet baklengs uten problemer...blir hverken progresjon eller tilbakefall av sånt

Det er jo noen som har talent for den slags da. Du er kanskje en av dem? :-D

Red: pappa har en sinnsyk fotografisk hukommelse. Kan ofte gjengi ordrett sitat fra bøker han leste under utdannelse o.l. Utrolig fascinerende! Sånne egenskaper ødelegger jo for slike tester :-P

Maurtin! SMART! Nå kunne jeg plutselig skrive alfabetet baklengs jeg også. Visualisering er tingen altså :)

Nei, altså, jeg har ikke et snev av fotografisk hukommelse (men skulle ønske det gikk an å installere!). Men akkurat mobiltelefonen min har jeg sett, og brukt, så mange ganger at den sitter spikret i hukommelsen.

Visualisering er absolutt en fin ting, det har reddet meg på mang en prøve. Lager man tegninger av kompliserte sammenhenger mange nok ganger, så sitter de til slutt.

Men jeg vet ikke hvordan man skal overføre det til hundetrening...annet enn å være bevisst på å utnytte ting de kan fra før, når man skal lære inn noe nytt?

Maturin:

Men jeg vet ikke hvordan man skal overføre det til hundetrening...annet enn å være bevisst på å utnytte ting de kan fra før, når man skal lære inn noe nytt?

Dette er i hvert fall veldig mye brukt, så det høres jo fornuftig nok ut. :-) Når man f.eks henter frem en adferd før man setter den inn i en kjede er jo et godt eksempel på dette.

For det er en ting med visualisering, man må ha noe å visualisere. Jeg f.eks, har knapt skrevet en melding eller tastet et tlf på et års tid. Jeg ville ikke vært(er ikke) noe tess på hente frem bilde av mobtastaturet.

Så i overført betydning så betyr det at jeg ikke må la hunden se treningsplanen før vi begynner? For å forsikre meg om at den ikke bryter den fordi det da går mye enklere å lære den? :p

Tenker at slike dynamiske kriterier som du, Bergliot, beskriver også hjelper på hundens motivasjon - det er ikke på grensen til umulig hele tiden, og hunden får innimellom belønning enklere, noe som gjør at det er morsommere å prøve igjen, samtidig som det er mer motiverende å prøve igjen når kriteriet har vært høyt en gang.

Merker det på spesialsøk-brettet som jeg driver og trener eldstemann med for tiden. Han skal markere på noe te som jeg har i én av åtte filmbokser med hull i lokket som er festet på et brett.
Teen er alltid i samme boks, men brettet flytter jeg rundt på mens han står med ryggen til og spiser godbit fra forrige forsøk. Det er naturlig nok enklere for ham når teen er i boksen som er nærmest ham enn når den er midt mellom to andre, lengst borte. Derfor varierer jeg mye mellom disse to, og etter en eller maks to vanskelig økter, "bekrefter jeg" at han gjør riktig med å gjøre det enklere for ham neste omgang. Da får han godbiten kjappere og får opp motivasjonen for å fortsette.

Men samtidig kan jeg se at selvom han klarte en middels vanskelig plassering med systematisk fremgangsmåte sist gang, så kan han pludre det til neste gang allikevel. Noe som forundret meg før. Etter øvelsen med alfabetet så forundrer ikke slikt meg lenger, og det er jo litt mindre stressende for meg, kan jeg vel si:)

Jeg ble linket til denne tråden via facebook, tenkt at jeg har gått glipp av den! Fantastisk øvelse som illusterer et kjempeviktig poeng! Takk :-)

Nata - I love you!! Trening i varmen blir så utrolig mye bedre om man er flink til å variere kriteriene frem og tilbake og tar hensyn til fenomenet som øvelsen illusterer. Man mister mye slingringsmonn i slik hete(oppmot 40grader i dag), så det her er gull verdt. Tusen takk for at du postet dette :-)

I dag hadde jeg først en kort økt der jeg kjørte stigende vanskelighetsgrad, den gikk ikke så bra. Neste økt husket jeg denne tråden(prinsippet har jeg faktisk trykket helt til mitt bryst, men det vi arbeidet med i dag stod vi litt fast på for en tid tilbake og jeg har ikke grepet tak i det før nå) og varierte vanskelighetsgraden jevnt frem og tilbake og vi hadde mye bedre suksessrate og en myyye lengre økt! Vi kom også over bøygen på null komma niks ;-) Et supert verktøy, dette!