Hei nå har jeg spurt den lokale dyrlegen men ikke noe annet svar enn ett ganske nøytralt ett.

Nå har det seg sånn at jeg har en 13 år gammel Bichon Frise som har hatt et fantastisk fint liv så langt, med mye reising, fjellturer osv. Forutenom noen få infeksjoner, pustebesvær og eksem. Dyrlegene her i byen har sett henne vokse opp så de har alltid hatt svar på (nesten) alle spørsmålene jeg har hatt.
Nå har det seg sånn at før jula fikk hun livmorsbetennelse der vi nesten mistet henne. Jeg fant heldigvis ut i tide om dette kun få dager før vi skulle til dyrlegen (de trodde det var nyresvikt) og få henne sovnet inn. Så hun kom seg etter en ukes tid og fikk tilbake livslysten. Etter dette fikk hun så en ørebetennelse som startet i det ene øret men som spredde seg da til det andre. Behandlet så dette hos dyrelegen med napping, kremer, ørerens, penicillin, skylling, mere kremer og ørerens osv osv osv. Den dag i dag har hun fortsatt problemer med dette og uansett hvor mye vi behandler dette kommer det tilbake. Nå for tiden har jeg netopp startet penicillin igjen og tar en "tørrkur" med øret der jeg prøver å la være skylle/smøre dette. Hun er nesten helt døv grunnet denne betennelsen (Hører bare meget høye lyder).

For ca 1 måned siden fann jeg en kul mellom 2 jur. I løpet av 4 dager (ventet på operasjonstime til dyrlegen) vokste denne seg ganske stor. De fjernet da denne "jursvulsten" og etter dette har hun kommet seg foruten om hennes immense trang til å klø/slikke seg under magen. Så grunnet dette må hun ha på seg skjerm hele tiden når hun ikke er under oppsyn. Her for 1 uke siden så jeg at hun hadde tygget av seg en jur mens hun var hjemme hos min mor og far. (så hun hadde tygd den av da det ikke var blod i området og ingen skorpe på såret) Så nå behandler jeg henne for dette også. Hun sover dårlig om nettene og kan sitte og begynne å bjeffe helt tilfeldig og holder oss så våken.

Matlysta hennes er heldigvis enda til stede, og hun drikker som en hest. Dyrlegen sier hun enda kan ha alt fra 1 måned til 1 år eller mere igjen (Men begynner å lure om de mener dette eller om de bare sier det fordi de også har utviklet et forhold til denne meget spesielle lille hunden).. Men nå lurer jeg på:
Når skal det si stopp? Jeg vokste opp med denne hunden og hun er ikke en hund for meg lenger, bare familie. Er jeg egoistisk som holder henne i live? 

Med vennlig Hilsen

Hilde

Før du bestemmer deg for noe bør du få en ny dyrlege til å ta en grundig sjekk på henne. Kan være noe den dyrlegen du bruker nå overser, eller at det finnes andre behandlingsmetoder. Absolutt verdt ett forsøk.

Masse lykke til!

Ifølge innlegget ditt hørtes det ut som om det var den ene plagen etter den andre... men samtidig,- om hun bryr seg videre med øret, eller dårlig hørsel eller jur som klør osv... så har hun nok livsgnist til å leve litt til =) om hun LIKER livet sitt... vi mennesker får plager vi også, det blir hverdagen til en gamling.. om en gammel hund har litt plager i histen og pisten, men likevel virker lykkelig, så er det ikke egoistisk å la den leve. Når hun begynner å bli trøtt av livet, ja a er det på tide med en billett til de evige jaktmarker. Men hunder kan ha masse masse "diagnoser" uten at de egentlig tar så på vei for det.... du må nesten se an om hun fremdeles er glad i livet sitt =)

Ja er litt sånn "bob bob" Akkurat nå. Hun er en egen liten sak med mye vilje! Hun går nå på Clamoxyl (tror det var sånn det skrives) Atopica (allergier) og smertestillende for vonde ledd. Glemte også å si i min første post at hun plages med pustebesvær nå og da. Dette grunnet at hun stresser seg opp enten på tur eller av at hun sitter og slikker/klør seg. Dette løser jeg da med å legge en finger over nesteborene hennes slik at hun må puste med munnen (Nesten som en papirpose-effekt) da går det over innen 30 sekund.

Jeg synes ikke hun gjør annet enn å sove, spise, riste på hodet og klø og slikke seg om dagene. Turene blir kortere og kortere. Klarer liksom ikke gå så langt lenger. Noen dager er det bedre.

Jeg skal se om jeg kan ta henne til en annen dyrlege. Trenger bare muligheten da den nærmeste andre dyrlegen er 2 timer unna, men skal se om dette kan fås til.

Er åpen for flere tips, ev. syn på saken. Har diskutert dette med meg selv lenge nå så derfor fant jeg ut at jeg prøver her.

ninsert:

Før du bestemmer deg for noe bør du få en ny dyrlege til å ta en grundig sjekk på henne. Kan være noe den dyrlegen du bruker nå overser, eller at det finnes andre behandlingsmetoder. Absolutt verdt ett forsøk.

Masse lykke til!

Tusen takk :)

Nå har jeg oppdaget at hun også er ganske rød og øm rundt der hun bet av seg patten. Er også en del hevelser på magen i området rundt. Kommer til å dra til dyrlegen så snart jeg har mulighet for å finne ut hva det er som foregår. Formen hennes i dag har vært upåklagelig. Hun maser og maser, klør og klør og slikker og rister seg osv.

Apetitten er enda kjempebra. Har henne på diett da hun er 2 kg overvektig. Men det er jo dette at hun drikker som en hest da. 

Ikke påvist diabetes men hun har liksom noen symptomer som kan minne om dette. Har testet for diabetes 2 ganger. Noen som har erfaring med dette?

Da har jeg vært til dyrlegen igjen denne gang til ei ny. Fant ut at hun faktisk har spredning av svulsten så kan nok kalles kreft nå da. Ørene hennes blir ikke bedre og i dag fant vi også ut at hun holder på å få infeksjoner i øynene.. 
Værste var kanskje det at nå har hun plutselig fått skikkelig ulyd i hjertet. Stakkar liten hun blir ikke bedre. Mange sier at jeg må prøve få hunden frisk. Men det er desverre ikke noe håp. Hvorfor forlenge lidelsen når man bare kan si. Stopp.

Føler egentlig det har vært egoistisk å holde henne i live så lenge. Men i morgen skjer det.

Takker for all tilbakemelding jeg har fått.

Hilde.

Hilde87:

Da har jeg vært til dyrlegen igjen denne gang til ei ny. Fant ut at hun faktisk har spredning av svulsten så kan nok kalles kreft nå da. Ørene hennes blir ikke bedre og i dag fant vi også ut at hun holder på å få infeksjoner i øynene.. 
Værste var kanskje det at nå har hun plutselig fått skikkelig ulyd i hjertet. Stakkar liten hun blir ikke bedre. Mange sier at jeg må prøve få hunden frisk. Men det er desverre ikke noe håp. Hvorfor forlenge lidelsen når man bare kan si. Stopp.

Føler egentlig det har vært egoistisk å holde henne i live så lenge. Men i morgen skjer det.

Takker for all tilbakemelding jeg har fått.

Hilde.

Uff, det var leit å høre. :( Du har gjort så godt du kan, og hunden har hatt et fantastisk langt og godt liv, og når hun er i så dårlig form er det best å lå henne få slippe, slik som du nå har bestemt deg for. Som du sier vil hun aldri bli frisk, og hun vil sannsynligvis heller ikke bli bedre selv ved intensiv behandling. Livskvaliteten hennes er betydelig forringet med alle de problemene hun har nå.

Ikke ha dårlig samvittighet for at du har prøvd - du har gjort ditt beste ut i fra situasjonen. Du har tatt et tøft og vanskelig valg, og det står det respekt av. Jeg håper dere får et godt døgn sammen, fylt med kjærlighet, kos og godbiter, før hun får lov til å komme til de evige jaktmarker, uten smerte eller sykdom. *varme klemmer fra meg*

Føler med deg, og du gjør sikkert det riktige for din hund. Det er vår plikt å sørge for at de ikke lider unødvendig. Hunden har jo et langt liv bak seg.

Så trist - men jeg synes du er et flott eksempel på eier som bryr seg om sin 4 beinte kompis