|
I dag ble jeg en idiotisk og uansvarlig hundeeier. I øynene på opptil en god del mennesker i nabolaget her. Tror jeg.
Men jeg klandrer dem i tilfelle ikke, hehe
Situasjonen slik en del fikk den med seg:
Rett før de kommer gående (eller titter ut fra vinduer/veranda) har det vært et sabla spetakkel av bjeffing, som utifra lyden å dømme kom fra en relativt liten hund (eller minst en, for alt jeg vet kan det ha hørtes ut som om det kom fra flere små hunder).
Det de ser er at jeg sitter på huk i kanten av veien, i boligfeltet, med en hund holdt godt fast i hver hånd, en hånd innunder hver sele. Og de er, helt riktig, små hunder, og de ser begge ut som om de er ganske "på". Den ene av hundene mine har ikke bånd festa i selen sin, og jeg tror det er ganske synlig, ettersom enden av båndet hennes ligger en meter fra med godt synlig kobbelkrok på asfalten.
Det er en noe stressa (større) hund på vei bort fra oss, akkurat passert forbi, i bånd. Eieren av denne hunden slenger ut et "takk" i min retning. Og et eller annet om at det er mer slitsomt å passe (på) hunder enn unger.
Og der sitter jeg, til den andre hunden er godt og vel passert og forsvunnet rundt svingen. Og roser høylydt mine egne hunder for (etellerannet).
Situasjonen slik den faktisk var:
Jeg og mine to hunder (i bånd) kommer ruslende gjennom gata. Og plutselig spretter det en annen (liten) hund ned ei trapp fra en hage, og rett inn i ei floke av hundekobbel mellom armene mine, sheltien min takler sånt innmari dårlig (løse hunder som kommer veldig plutselig og veldig nært, når han er i bånd) og bjeffer ergo hysterisk. Siden det ikke er noen biler i sikte kobler jeg likegreit den andre hunden min, blandingstispa, løs. Litt kav og knot å både holde sheltien i ro og bak meg, prøve å koble løs båndet til tispa, OG holde den fremmede hunden på avstand samtidig som hopper inn og ut av kobbelfloka mi, med bare to hender til rådighet - Men jeg anser det som greieste løsninga, og får henne nå løs etter litt. For sheltiens del, først og fremst. Så holder den fremmede hunden seg mer på avstand fra ham fordi den er opptatt med å prate med tispa, og han får observert kommunikasjonen deres istedetfor å kun være opphengt i "HOLD DEG UNNA, STRESSA, GIRA, AAAAH!", og fordi tispa mi er kjempeflink i møte med andre hunder om hun bare får spillerom mens i bånd så kan hun hive seg på sheltiens bjeffing ("kult! kjempegøy å høre min egen stemme :D") noe som ikke akkurat gjør det enklere mtp å roe ned sheltiegutten.
Og det funka jo greit det. Tispa mi traver bort til den andre hunden og sier "murr! (oppfør deg nå) ..okei, nå var du mindre uhøflig, hei, hyggelig!", og sheltiegutten koker ett hakk mindre i hodet mens han holdes fast ved meg og samtidig observerer dem. Eieren til den fremmede hunden kommer løpende ut på gata og sier unnskyld (hvorpå jeg svarer som sant er at.. det går greit :) og det er bare å la dem prate ferdig hvis du vil, for det der går bra det, er han han her *peke* som ikke takler sånt så bra bare). Eier tar etter kort tid hunden sin med seg og går. Og akkurat idet de forsvinner, oppdager jeg en annen hund komme nedover gata (i bånd), tre meter fra tispa som også akkurat har sett dem. "Frøya, la vær :) kom kom", sier jeg. Og hun kommer. Så jeg holder henne i selen mens de passerer, sånn i tilfelle. Knotete å få tak i riktig ende av hennes bånd uten å slippe henne igjen, så i tilfelle hun skulle ombestemme seg angående å høre etter så holdt jeg bare fast og ventet. Og hundeieren som har observert situasjonen forut mens hun kom gående, sier takk til meg (for å ha ropt inn tispa så de kan rusle forbi "i fred"), og nevnte kommentar om unger vs hunder (en blid kommentar angående hunden som stakk fra eieren sin og kom ut til oss), med et smil.
Så der sitter jeg da, og holder fast i bikkjepelsene mine, hvorav en av dem ikke har bånd festa til seg, mens det ene menneskeparet etter det andre passerer oss mens vi venter på at sistnevnte hunden skal komme på grei avstand. Og jeg roser sheltien fordi han faktisk evna å IKKE kave seg mer opp og påny trigges til bjeffing på DEN hunden, til tross for tullballet rett forut, og denne hunden var "stor" ift ham OG stirra på ham mens den passerte en meter i fra. Han sitter helt i ro, han, og er stille. Og roser tispa, fordi hun helt perfekt gjorde som jeg ga beskjed om, lot den andre hunden være og kom til meg straks.
..Og ser ut som et nek som nettopp har fått kontroll på drittbikkja/drittbikkjene sine :) Mens jeg smiler stort. Fordi jeg var imponert over åssen sheltien klarte å ta seg inn igjen og så beherske seg mtp den siste hunden, og fordi tispa var så flink så flink (jeg trodde jo såklart hun ville komme tilbake straks når jeg ba om det, men følte meg ikke skråsikker, var mye kav og styr og stell rett før og sheltien bidro til anspent stemning generelt).
Så nå er jeg dusten i nabolaget ;)
Jaja. Jeg møter jo faktisk en del folk som skryter av hundene mine (ikke at de ALLTID oppfører seg eksemplarisk altså, men de gjør visst hyggelig og fint inntrykk på en del folk), så jeg dauer ikke av skam riktig enda.
|
Min konto | Kundeservice
