*Goldie*:

Bergljot:

Du bruker kanskje noe positiv forsterkning, men det du har skrevet ovenfor høres ikke sånn ut. Hvordan viser du at du bestemmer?

Jeg viser at jeg bestemmer med å:

1. sku han forsiktig bort om det ikke passer med kos/ lek akkurat der og da. Prøver å vise at han ikke får oppmerksomhet hver gang han vil, men når det passer meg/ oss - med tanke på at han ser på meg som sin ressurs.

ber han legge seg i sengen, og sier fliiink når han gjør det. Så kan jeg invitere han bort igjen til meg/ oss etter en liten stund, hvor han får være ilag med oss..

Begynner han å tygge på lekene til jenta, sier jeg nei, før jeg tar fra han den, og finner en hundeleke til han isteden.

2.Jeg sier skarpere nei om han skal begynne å lekebite på jenta, og så fjerner vi oss fra valpen.

Bruker en litt mørk brummelyd på unghunden min, når han ikke oppfører seg helt, og denne lyden reagerer valpen også på. Han stopper opp og kikker på meg, og da gir jeg da ny beskjed - f.eks gå og legge seg, etterfulgt av flink f.eks

Av det du skriver her er det to ting jeg ville latt være/endret.

1. Jeg hadde heller snudd ryggen til og fjernet meg selv om det ikke passer. For en liten periode. Du kan gjerne også sette frem ei håndflate rett før du snur deg, så har du et tegn på at "nei, det passer ikke nå". Etter en liten stund forstår valpen at det ikke nytter når du sier det(med håndtegnet, evnt vanlig). Og da slipper du hele snu seg vekk og gå vekk-ritualet.

2. Jeg ville for alt i verden latt være å motarbeide det du nå årbeider med i forhold til relasjonen mellom datteren din og valpen. Ikke kjeft på valpen når den holder på med datteren din, det er ikke bra for datteren din eller valpen, tenk ut andre løsninger.  Det beste er om du klarer å være i forkant og hente inn valpen før den begynner å lekebite. F.eks lær inn en kontaktlyd og bruk denne så ofte du klarer. Bruk et slips på valpen(halsbånd med en lett taustump/bånd hengende) og hent valpen med en gang den lekebiter om du ikke klarer å være i forkant.

*Goldie*:

Bergljot:

Du bruker kanskje noe positiv forsterkning, men det du har skrevet ovenfor høres ikke sånn ut. Hvordan viser du at du bestemmer?

Jeg viser at jeg bestemmer med å:

sku han forsiktig bort om det ikke passer med kos/ lek akkurat der og da. Prøver å vise at han ikke får oppmerksomhet hver gang han vil, men når det passer meg/ oss - med tanke på at han ser på meg som sin ressurs.

ber han legge seg i sengen, og sier fliiink når han gjør det. Så kan jeg invitere han bort igjen til meg/ oss etter en liten stund, hvor han får være ilag med oss..

Begynner han å tygge på lekene til jenta, sier jeg nei, før jeg tar fra han den, og finner en hundeleke til han isteden.

Jeg sier skarpere nei om han skal begynne å lekebite på jenta, og så fjerner vi oss fra valpen.

Bruker en litt mørk brummelyd på unghunden min, når han ikke oppfører seg helt, og denne lyden reagerer valpen også på. Han stopper opp og kikker på meg, og da gir jeg da ny beskjed - f.eks gå og legge seg, etterfulgt av flink f.eks

Forrige valpen hang i bleia til toåringen min støtt (var veldig glad h*n brukte bleie fortsatt!!), og vi introduserte valpebånd, så når jeg så valpen zoomet inn på ungen, tråkket jeg på båndet så fikk vi redusert konfliktene mellom barn/hund til et minimum. Valpen tuslet rundt i huset med ei 2 m valpesnor til bitehemmingen var godt etablert. Det var veldig effektivt med så små barn.

Bergljot:
  Det beste er om du klarer å være i forkant og hente inn valpen før den begynner å lekebite. F.eks lær inn en kontaktlyd og bruk denne så ofte du klarer. Bruk et slips på valpen(halsbånd med en lett taustump/bånd hengende) og hent valpen med en gang den lekebiter om du ikke klarer å være i forkant.

 

Var litt uklar her, så vil presisere: man tar tak i tauet/båndet, lager kontaktlyden og går samtidig bort fra barnet med valpen.

*Goldie*:

Oppdretter mener jeg skal etterligne et bitt, slik som mora setter på plass valpene sine, og være mer streng. Men det har jeg foreløpig ikke prøvd.

No offense, men oppdretteren din høres ikke ut som hun er så veldig oppdatert. Tispa setter IKKE valpene sine på plass ved å bite dem, tispa er som regel veldig, veldig, veldig tålmodig med valpene sine. Det er ikke tispa som lærer valpene biteinhibering, det er de andre valpene.

For all del, ikke prøv å etterligne et bitt for å sette hunden din på plass, det vil gjøre alt verre. Du er ikke en hund, og valpen vil ikke skjønne noen ting, bortsett fra at mor av og til blir dritsint, og at mor er skummel.

Godt å høre at det har bedret seg noe. Bergljot har som vanlig mange gode råd - hør på henne, ikke på oppdretter. :)

Vi bestemte oss til slutt å levere valpen tilbake til oppdretter!

Men oppdretter ønsket ikke valpen tilbake pga sykdom i svangerskap, så med deres tillatelse ble hunden omplassert til noen uten barn!

Syns det var trist å måtte levere han bort, men det var til det beste både for oss og for hunden!

Nå bor hunden en halvtimes tid unna oss, og har det veldig bra der :) Damen jobber godt med han :)

Godt det ble en løsning på det:) Kjekt å få tilbakemelding på hvordan det gikk.

Huff, gikk mange runder med oss selv, syns det var forferdelig å måtte levere han fra meg! Men så bestemte vi oss - og da satte vi inn annonse!

Damen han kom til, virket like "hundegal"som jeg var før (hadde lest seg godt opp på hundehold og rasen), og virket veldig grei!

Fortalte om oppførselen hans, og grunnen til at vi måtte omplassere han - men dette var greit for damen! hun var hjemmeværende, uten barn og hadde mye tid til trening og alt :)

På tilbakemelding fra henne, så er endel av atferden forsvunnet, bare han fikk roe seg ned.. Så da var det tydelig han trengte å være eneste hund, og i et hus uten små barn.

Så det ordnet seg heldigvis bra :)

Bra du tok en avgjørelse som er best for dere alle, er aldri noen skam i å si at dette ble for mye for deg :)