Foretrekker mailkontakt. Har alt skriftlig, og det er lett å se bakover hva som ble sagt/skrevet. I tillegg hører jeg svært dårlig, så mail/sms er den beste måten å kommunisere på. Derfor irriterer det meg når enkelte oppdrettere ikke vil besvare forespørsler via mail, det hindrer faktisk en stor gruppe mennesker i å kunne ta kontakt. Selv sendte jeg mail til oppdretter til hunden jeg skal være forvert for, forklarte min situasjon, fortalte om meg selv, samt oppga tlfnr for å nå meg via sms, og det fungerte fint, fikk et positivt svar og fin kontakt. Selvsagt sa jeg at jeg ønsket å besøke dem og se på hundene. Noe annet ville vært utelukket. Så jeg tror mye avhenger av hvordan man presenterer seg over mail. 

vi har kjøpt 3 av 4 (snart 4 av 5) hunder over mail.
Jeg synes det er greit med mail, når jeg har kontaktet mine oppdretter har jeg skrevet veldig utfyllende om oss, og ber oppdretter spørre om det er noe mer h*n skulle lure på.

og gjennom facebook kan oppdretter på et inntrykk av hvordan et hund kommer til å få det hos oss. (og vi får også et innblikk i hvordan oppdretter er)

alt fra alder, bruk av bur, hva vi intereserer oss for etc. kommer med.

over telefon synes jeg jeg mister mye av hva jeg skulle hatt med. jeg glemmer ofte hva jeg skal si, og ord generelt. mye fordi jeg blir nervøs/ spent når det gjelder viktige ting,.. og også fordi jeg har ME/CFS.

5te hunden vi skal få nå har også all kontakt vært over mail og facebook.
eneste hunden vi ikke har kjøpt slik er huskyen, da gubben overtok henne etter at han som eide spannet la ned.

oppdretter av vår første hund har jeg aldri møtt eller snakket med, da hun er fra sverige og et annet par et par timer fra oss, osm også skulle ha valp, kjørte dit og hentet begge valpene. de andre 2 møtte vi da vi fløy ned og hentet valp. og huskyeieren hadde vi jo ofte kontakt med.