I går ble min Cairn terrier angrepet av en Dobermann når min far var på joggetur med han. De var på vår vanlige tur rute da de rundet en sving og den angrep uten forvarsel. Dobermannen var løs og min Cairn var i bånd. Det var ingen som fikk sukk for seg før hunden var i strupen på min CT. Eier prøvde og kalle på hunden, men den slutte ikke angrepet. Min far i desperasjon prøvde å sparke vekk hunden. Hvis han ikke hadde gjort det hadde nok CT’en min ikke overlevd. Eier fikk tilslutt tak i hunden, men det var helt klart at hun ikke hadde noe kontroll over situasjonen. Hun var veldig lei seg og la seg helt flat for det som skjedde.

Min stakkars Cairn terrier ble kjørt rett til legevakten og måtte sy flere sting, går med krage og går på antibiotika. Aldri har min Cairn sett så stakkarslig ut, han som alltid er så robust og stolt, er nå en skygge av seg selv med hengende ører og hale mellom beina.

Min far sørget får å få kontaktinformasjon til eier og hun bor i nabolaget. Det jeg lurer på er hva jeg skal gjøre nå? Jeg vet at jeg har retten på min siden når min var i bånd og hennes ikke og min ble angrepet uprovosert. Jeg skal selvfølgelig kreve at hun betaler utgiftene for skadene, men skal jeg gå lenger?

Selv om jeg syns hun handlet utrolig uforsvarlig, vil jeg ikke ta en forhastet beslutning. Hunden virket ganske ung kanskje rett over et år. Det så ut som dobermannen og eier trente sammen siden det var satt opp kjegler og lignende. Når min far og CT rundet svingen i joggetempo virket det kanskje truende/ skremmende for hunden. Er så sint og lei meg for situasjonen på samme tid og vet ikke helt hvordan jeg skal handle.

Vi skal kontakte hundeier på mandag og snakke sammen. Har noen her som har vært i samme situasjon som vil dele erfaring? Hvordan ville dere håndtert sitasjonen. Vill jo ikke at hunden skal gjøre det samme igjen!

Jeg lurer også på hvordan vi skal gå frem med min CT nå i ettertid for best mulig å få han trygg igjen? Har noen erfaring med dette? Naboen vår som har en stor trygg blandingshund har tilbudt seg å gå tur med min CT når den har blitt frisk, for å føle seg trygg på store hunder igjen.

Takk for svar

Hilsen fortvilt hundeeier

Jeg ville spurt om hunden hadde angrepet før. Eier kan såklart svare nei på det uansett, men hvis den har angrepet før er det kanskje på tide å tenke seg om.

Hvordan ville du følt det om hunden neste gang angriper din nabos hund? Din venns hund?

Stakkars dere alle som opplevde dette.  Det er klart at du bør kreve at eieren av dobbermannen betaler utgifter, men jeg tror nok ikke jeg ville krevd hunden avlivet. Jeg syns virkelig synd på eieren av dobbermannen også. Full kontroll kan man desverre ikke alltid ha over hunder, de er selvstedige individer og ingen robot. I følge deg så var hunden løs pga av trening, så hun er nok ingen uansvarlig hundeeier hun heller. Hun har sikkert også lært av hendelsen. (jeg ville blitt helt fortvilet hvis en av mine hunder hadde tatt en annen hund). Håper den stakkars hunden din kommer over hendelsen uten for mye ubehag. Som oftes går det heldigvis bedre enn man tror 

PetterPan:

Stakkars dere alle som opplevde dette.  Det er klart at du bør kreve at eieren av dobbermannen betaler utgifter, men jeg tror nok ikke jeg ville krevd hunden avlivet. Jeg syns virkelig synd på eieren av dobbermannen også. Full kontroll kan man desverre ikke alltid ha over hunder, de er selvstedige individer og ingen robot. I følge deg så var hunden løs pga av trening, så hun er nok ingen uansvarlig hundeeier hun heller. Hun har sikkert også lært av hendelsen. (jeg ville blitt helt fortvilet hvis en av mine hunder hadde tatt en annen hund). Håper den stakkars hunden din kommer over hendelsen uten for mye ubehag. Som oftes går det heldigvis bedre enn man tror 

Jeg signerer denne jeg. Fått eieren av dobbermannen til å så klart betale utgiftene dine, men hadde nok gitt meg der. Fortvilende situasjon for dere alle kan jeg tenke meg, og tror nok ikke eieren av dobbermannen er heilt uberørt av situasjonen, tvert i mot

Lykke til uansett 

Ja jeg syns det er en helt forferdelig posisjon å være i. Jeg foler med eieren som sikkert er kjempe fortvilet. Men samtidig vil jeg ikke ha det på samvittigheten hvis hunden angriper igjen.

Jeg har begynt å forhørt meg med naboer med hund om de kjenner til eller har noen opplevelser med hunden for å få et klarere bilde. Så skal vi jo snakke med eieren selv også. Håper vi finner en losning alle kan leve med.

Setter pris på flere råd, hvis noen har noe mer å komme med.

Kjedelig episode, ja. Kan fortelle om noe som har pågått en 4 års tid her. Snart 5 år siden jeg fikk en BC blanding. En hund i nabolaget fløy på henne da hun var 1 år. Ble senere svært agressiv og skadet en liten hund i fjord. 1 år siden hun ble avlivet nå. Men djevlebikkja er her enda. AH tispa mi er blitt neste offer. Han sier det er for at hans hund forbinder henne med hun som er død. Jeg går omveier når han kommer med sin for er livredd at mine to skal få men av dette. Ho knurrer dypt og vil fly på, for han går rett på. Sist mandag kommer jeg med mine to i bånd, ser at de sitter 10 meter unna og går bare rolig videre. Plutselig kommer stygga og flyr på så jeg slapp båndet til min og gikk et stykke unna med yngste hund. Presiserer på det sterkeste at mine har null agresjon. Det endte med at mi bet stygga i nesa så ho blødde og hun kom raskt til meg. Men hva gjør den andre? Jo, hun flyr på en gang til før fyren tar tak i henne. Ser at min hund har blod på strupen og nakken men har ingen sår. Enda etter dette går eieren nærmere oss for liksom å vise at hans hund ikke er sinna. Har skjønt at han er dum, og blir det mer tull, er den bikkja død. Er forøvrig Amstaff i all blandinga i den hunden også. Men en gangs  uhell tolererer jeg, men ikke når det gjentar seg gang på gang, år etter år.

Uff, veldig kjipt med sånt. Min lille puddelblanding ble angrepet av en labrador for et par år siden, men ble heldigvis ikke alvorlig skadet, hun hadde blåmerker og var veldig øm.

Vi tok det ikke noe videre, vi pratet med eieren da vi fant han. Det var guttungen hans som var ute med hunden og hadde null kontroll, og da jeg spurte etter adresse,navn og/eller nummer prøvde han å stikke av, men vi fulgte etter og pratet med faren hans.

Han la seg flat og jeg sa han burde ikke la guttungen gå tur med hunden alene osv. Det vanlige.

Vi tok med hunden til dyrlegen et par dager senere, siden hun virket veldig øm og jeg ville bare være på den sikre siden. Men siden vi måtte til dyrlegen uansett pga ørebetennelse brydde jeg med ikke å gi han regningen. Men hvis vi hadde måttet sy hadde vi krevd at han betalte.

Vi følte at hunden ikke var slem, kun overivrig og uten sosiale antenner, derfor tok vi det ikke noe videre. Hvis det hadde vært snakk om en aggressiv hund hadde vi rapportert det og tatt det videre, så det kommer egentlig an på situasjonen.

Det er forferdelig, min hund ble selv angrepet av en løs Newfoundlandshund som valp/unghund og var veldig nær døden, måtte sy mange sting i buken og noen i nakken.

Så kjenner meg igjen! Håper bare virkelig det går fint med din hund. Heldigvis ordnet alt seg for min og skulle i etterkant aldri trodd det hadde skjedd, men det var en lang periode det var grusomt å se hunden sin med slike smerter, han klarte ikke en gang reise seg opp på flere dager.

Først ønsket jeg å kreve hunden avlivet oppe i alt styret og min enorme sinne, det hadde jeg antakelig også klart siden jeg selv ble bitt av den hunden da jeg blandet meg inn for å få min hund løs (og jeg var bare 11-12 år dengang), men selv da klarte jeg å forstå hvor lei seg eierene av hunden faktisk var, og at hunden betydde mye for dem, og at hunden ikke hadde angrepet tidligere. Så inngikk heller en skriftlig avtale med dem sammen med min mor om at hunden deres ikke under NOEN omstendigheter skulle være løs igjen, og at de betalte veterinær- og legeregning, ellers anmeldte vi og skulle prøve å få hunden avlivet, for løs ville jeg aldri se den hunden igjen.

Og vi så aldri hunden løs igjen eller hørte om at den hadde andripet en annen hund (regner med de ble mer påpasselig i etterkant også), så det var det beste for alle partene tross alt.

God bedring!

Uff, har vært ute for det samme, og dette er vanskelig... Vi gikk ikke videre med saken, selv om min hund nok overlevde angrepet fra den store hunden med nød og neppe. Jeg ble også bitt. Begge hundene var i bånd, og den store bare glefset over nakken på min, fra siden. Ikke øyekontakt, min drev og snuste på bakken da den store kom. Jeg vet jeg burde anmeldt, det var også vitner til det som skjedde. De var også sjokkerte, men de hjelp meg å sjekke hunden min for skader. - Midt oppe i alt dette her, var jeg så sjokkert og samtidig glad for at hunden min overlevde. Derfor var jeg ikke samlet nok til å få personalia av hun som kom med den store hunden. Jeg orket heller ikke tanken på å se hverken den store hunden eller eieren igjen. Hun virket like sjokkert som meg, det var jo mye blod både på meg og på hundens hvite pels. - Så hun forsvant egentlig bare fra det hele...Virker ikke som om hunden min har tatt helt skrekken, men de første dagene, var han tufs. Ble sjekket hos vet. Han vil ikke ha noe med store hunder å gjøre lengre. Og det er like greit. Selv er jeg blitt skeptisk, så jeg gir vel kanskje slike signaler videre til hunden min (og de vi møter). I utgangspunktet evar jeg ikke redd store hunder, selv om jeg ble tatt av en stor hund som 4-åring. Så jeg må jobbe med meg selv her.

Ylvapuppy:

Er forøvrig Amstaff i all blandinga i den hunden også.

Hvilken relevans mener du dette har?

Ordentlig kjipt når slikt skjer, for alle parter!

Søsteren min hadde en berner sennen, Bobby, da jeg var liten. De fikk ham som valp og når hun og samboer var på jobb, passet svigermoren hennes valpen. De skulle ut på tisse og rusletur i hagen (stor hage adskilt fra veien med høy murkant, bratt trapp og innkjørsel). På øversiden av huset var det skog og kratt og siden det ikke var muligheter for å stikke noen steder, var Bobby løs. De storkoste seg helt til han oppdaget naboens to huskyer i hundegården som sto på tomten deres i skogkanten. Valpen løp glad og lykkelig bort, men da han kom fram og stakk snuten inn for å hilse, bet huskyene tak i ham og prøvde å da ham inn. Svigermor fikk fart på beina, stakk nevene inn i hundegården og brøt opp kjevene på bikkja. Hun måtte syes på fingrene og hendene og det var på hengende håret at valpen overlevde. Halsen var flerret opp av huskyene og hadde ikke Svigermor vært der, hadde han blitt drept. Om huskyene fikk noen konsekvenser vet jeg ikke, men det tok ikke lang tid før de ble fjernet fra hundegården hvertfall!
Bobby kom seg etter episoden, mot alle ods, og kom godt overens med tisper i voksen alder. Hannhunder på egen størrelse likte han ikke, men de minste tollererte han og alle andre dyr var velkomne, alt fra hester og katter, kaniner og hamstere. Til tross for den verst tenkelige starten på en valps liv, ble han nesten 12 år gammel. Sterk HD, AD, magetrøbbel og andre plager til tross, levde han et godt og langt liv, dog de siste årene på medisiner. Når de ikke lenger fungerte, fikk han sovne stille inn og ble begravd på gården der min søster nå bor i trøndelag. Jeg husker deg, kjære Bobby<3

Håper hunden til TS klarer seg uten men og at eieren av den andre hunden blir adskillig mer påpasselig med å holde dyret sitt i bånd fremover!

Ønske: Jeg skulle ønske at eiere av store hunder ikke lot dem løpe foran rundt hjørner (og spesielt ikke løse og foran rundt hjørner), det kan skape vanskelige situasjoner for små hunder.

Jeg går ofte i en liten bue rundt hjørner med chien pga store hunder som kommer busende på. Minien har ingenting å stille opp med. Jeg hadde også p*sset i buksa hvis det rundet en 10x min egen størrelse i full fart og med tunga ut av kjeften 

Hanneluja:

Ønske: Jeg skulle ønske at eiere av store hunder ikke lot dem løpe foran rundt hjørner (og spesielt ikke løse og foran rundt hjørner), det kan skape vanskelige situasjoner for små hunder.

Jeg går ofte i en liten bue rundt hjørner med chien pga store hunder som kommer busende på. Minien har ingenting å stille opp med. Jeg hadde også p*sset i buksa hvis det rundet en 10x min egen størrelse i full fart og med tunga ut av kjeften 

Eiere av store hunder? Er det greit å slippe minien sin løs rundt hjørner da?

Nemi-XX:

 

Hanneluja:

 

Ønske: Jeg skulle ønske at eiere av store hunder ikke lot dem løpe foran rundt hjørner (og spesielt ikke løse og foran rundt hjørner), det kan skape vanskelige situasjoner for små hunder.

Jeg går ofte i en liten bue rundt hjørner med chien pga store hunder som kommer busende på. Minien har ingenting å stille opp med. Jeg hadde også p*sset i buksa hvis det rundet en 10x min egen størrelse i full fart og med tunga ut av kjeften 

 

 

Eiere av store hunder? Er det greit å slippe minien sin løs rundt hjørner da?

Som eier at en mini, var altså det mitt ønske. Som jeg skrev går jeg ikke rett rundt hjørnet. At du velger å lese det som at jeg slipper minien min løs rundt hjørnet, får være opp til deg, det kan jeg dessverre ikke gjøre noe med  Hvorfor velge å tolke alt i v e r s t e mening?

Hanneluja:

 

 

 

 

 

Eiere av store hunder? Er det greit å slippe minien sin løs rundt hjørner da?

 

 

Som eier at en mini, var altså det mitt ønske. Som jeg skrev går jeg ikke rett rundt hjørnet. At du velger å lese det som at jeg slipper minien min løs rundt hjørnet, får være opp til deg, det kan jeg dessverre ikke gjøre noe med  Hvorfor velge å tolke alt i v e r s t e mening?

Jeg har ikke tolket noe som helst, jeg spurte.
Ut fra det du skriver så er det kun store hunder som bør holdes i bånd og ikke få gå først rundt hjørner, derfor spurte jeg om det var det du mente.

Mitt ønske er at alle tar ansvar for sine hunder både rundt hjørner og ellers uansett størrelse.
Blir ikke noe mere blid om det kommer en rabiat mini rundt hjørnet enn om det kommer en rottis rundt jeg. 

Nemi-XX:

 

Hanneluja:

 

Eiere av store hunder? Er det greit å slippe minien sin løs rundt hjørner da?

 

 

Som eier at en mini, var altså det mitt ønske. Som jeg skrev går jeg ikke rett rundt hjørnet. At du velger å lese det som at jeg slipper minien min løs rundt hjørnet, får være opp til deg, det kan jeg dessverre ikke gjøre noe med  Hvorfor velge å tolke alt i v e r s t e mening?

 

 

Jeg har ikke tolket noe som helst, jeg spurte.
Ut fra det du skriver så er det kun store hunder som bør holdes i bånd og ikke få gå først rundt hjørner, derfor spurte jeg om det var det du mente.

Mitt ønske er at alle tar ansvar for sine hunder både rundt hjørner og ellers uansett størrelse.
Blir ikke noe mere blid om det kommer en rabiat mini rundt hjørnet enn om det kommer en rottis rundt jeg. 

Så godt at du klarnet opp i det utydelige språket mitt, da, slik at andre også forsto hva jeg mente. Jeg tror at de fleste som misforsto det jeg skrev, valgte å misforstå det, fordi de ble fornærmet på sin egen hunds størrelses vegne. Det ert ikke rart det er krig i verden.

Hanneluja:

 

 

 

Så godt at du klarnet opp i det utydelige språket mitt, da, slik at andre også forsto hva jeg mente. Jeg tror at de fleste som misforsto det jeg skrev, valgte å misforstå det, fordi de ble fornærmet på sin egen hunds størrelses vegne. Det ert ikke rart det er krig i verden.

Ja jeg er ofte fornærmet på vegne min hunds størrelse, og defor passer jeg på å misforstå alt jeg kan for å få forsvart den.

Det setter den sikkert pris på 

Ville tatt kontakt med eieren av dobermannen og tatt en prat med denne. Selvsagt bør denne betale alle utgiftene som du har i forbindelse med dette. Kanskje dere kan bli enige om å gå tur sammen sånn etterhvert? Både for din hund og den andre hundens videre psyke? Da får du også holdt ett øye med om noe slikt skjer igjen,da må det jo andre midler til.

Synes det er rimelig ekkelt selv å møte  CT med mine "store hunder" for selv om CT er en liten hund- har de fleste en veldig utfordrende attidude ( sier ikke at din har det) men bare holdningen deres når de går- med forholdsvis stive ben og halen rett i værs, så kan det sikkert for en ypling av en dobermann se ut som at den er klar til kamp.

Var en som ønsket at vi med store hunder skulle være forsiktige rundt hushjørner osv- jeg ønsker at disse snellene ( flexiline heter de vist) skulle vært forbudt! spesielt til miniatyr hunder. Det er ikke mye kult å komme med store hunder og eieren av miniatyr hunden IKKE gidder å snelle inn hunden sin- som gjerne bjeffer- står på 2... osv sånn typisk utfordrer mine.... 

Mitt verste mareritt er at en slik liten sak skal  forville  seg inn i flokken min-  da jeg kan ikke garantere at jeg klarer å stoppe de før det er forsent- og mine får skylden selv om jeg holder de i kort kort bånd... 

De små hundene er ikke så små i deres egne øyne:-)) 

Nemi-XX:

Hanneluja:

 

 

 

Så godt at du klarnet opp i det utydelige språket mitt, da, slik at andre også forsto hva jeg mente. Jeg tror at de fleste som misforsto det jeg skrev, valgte å misforstå det, fordi de ble fornærmet på sin egen hunds størrelses vegne. Det ert ikke rart det er krig i verden.

 

Ja jeg er ofte fornærmet på vegne min hunds størrelse, og defor passer jeg på å misforstå alt jeg kan for å få forsvart den.

Jeg blir så lei dette maset om str jeg da.. Jeg er ikke dummere enn at jeg så klart skjønner at en liten chi ikke har så mye å stille opp med..men likevel

hvorfor skal de små få lov til å bjeffe på alt og alle og bra få ett "næmen så søt.. se han prater"

Hvorfor skal småhunder få lov til å være med inn på butikker og kjøpesenter

hvorfor skal småhunder få lov til å løpe bort til alt og alle og itillegg hoppe opp?

For en del år tilbake så hadde jeg verdens beste blanding av rottweiler og doberman.. han var snill som dagen var lang og gikk i sammen med alle kjønn og str.

Vi var på en badeplass der han lå bundet i skyggen av ett tre mens vi lå i solen rett ved siden av..

rundt løp en liten tass, oppi fjeset på folk som lå og solte seg oppi maten osv.. da folk kom med små bemerkninger fikk de bare til svar at han var liten og snill så de kunne bare dytte den bort.

Den løp titt og stadig bort til min der den stirret intens på den og hoppet innimellom kjapt bort og bet ham i ørene. jeg forsøkte virkelig å få dama til å forstå at hunden hennes plaget oss, flere andre på stedet og ikke minst hunden min..men hun ville ikke høre.

Vi bestemte oss da for å forlate stedet, i det vi reiser oss for å pakke så hører jeg ett hyl fra gutten min etterfulgt av ett brøl og ett lite klynk fra den lille tassen. Hunden min tok den lille tassen over ryggen/ i munnen.. knurret dypt og satte den bestemt ned igjen.

Om ikke eier tok hintet jeg prøvde å gi tidligere så gjorde den lille det nå...

Men da skulle du hørt reaksjoner du.. både fra eier til den lille og fra noen av folkene på stedet! Da hadde jeg jo en farlig hund som ikke skulle vært ute blandt folk!

jeg gav henne nummeret mitt å forlot stedet.. men hørte aldri noe fra henne

Jeg er så lei av at småhunder slipper unna alt og at de store hundene får all skylda!!!! 

TS :

Håper det går bra med hunden din... bare pass på at du kommer deg videre fra dette slik at det ikke er du og dine følelser som ødelegger for hunden. Kan være lettere sagt enn gjort men...

Selv ville jeg ha sett det ann litt og ta det videre utfra informasjonen du får fra folk og eier til den andre hunden.

Masse lykke til!

dogangel:

 

 

 

 

Jeg blir så lei dette maset om str jeg da.. Jeg er ikke dummere enn at jeg så klart skjønner at en liten chi ikke har så mye å stille opp med..men likevel

hvorfor skal de små få lov til å bjeffe på alt og alle og bra få ett "næmen så søt.. se han prater"

Hvorfor skal småhunder få lov til å være med inn på butikker og kjøpesenter

hvorfor skal småhunder få lov til å løpe bort til alt og alle og itillegg hoppe opp?

For en del år tilbake så hadde jeg verdens beste blanding av rottweiler og doberman.. han var snill som dagen var lang og gikk i sammen med alle kjønn og str.

Vi var på en badeplass der han lå bundet i skyggen av ett tre mens vi lå i solen rett ved siden av..

rundt løp en liten tass, oppi fjeset på folk som lå og solte seg oppi maten osv.. da folk kom med små bemerkninger fikk de bare til svar at han var liten og snill så de kunne bare dytte den bort.

Den løp titt og stadig bort til min der den stirret intens på den og hoppet innimellom kjapt bort og bet ham i ørene. jeg forsøkte virkelig å få dama til å forstå at hunden hennes plaget oss, flere andre på stedet og ikke minst hunden min..men hun ville ikke høre.

Vi bestemte oss da for å forlate stedet, i det vi reiser oss for å pakke så hører jeg ett hyl fra gutten min etterfulgt av ett brøl og ett lite klynk fra den lille tassen. Hunden min tok den lille tassen over ryggen/ i munnen.. knurret dypt og satte den bestemt ned igjen.

Om ikke eier tok hintet jeg prøvde å gi tidligere så gjorde den lille det nå...

Men da skulle du hørt reaksjoner du.. både fra eier til den lille og fra noen av folkene på stedet! Da hadde jeg jo en farlig hund som ikke skulle vært ute blandt folk!

jeg gav henne nummeret mitt å forlot stedet.. men hørte aldri noe fra henne

Jeg er så lei av at småhunder slipper unna alt og at de store hundene får all skylda!!!! 

TS :

Håper det går bra med hunden din... bare pass på at du kommer deg videre fra dette slik at det ikke er du og dine følelser som ødelegger for hunden. Kan være lettere sagt enn gjort men...

Selv ville jeg ha sett det ann litt og ta det videre utfra informasjonen du får fra folk og eier til den andre hunden.

 

Masse lykke til!

Nemlig. Alt jeg ønsker er at alle tok samme hensyn, små som store, er ikke noe som heter jammen den er så liten og snill atte, det er fortsatt en hund og bør behandles som det med samme respekten ovenfor andre hunder og mennesker som det dem med store hunder må.

IHT:

Ja jeg syns det er en helt forferdelig posisjon å være i. Jeg foler med eieren som sikkert er kjempe fortvilet. Men samtidig vil jeg ikke ha det på samvittigheten hvis hunden angriper igjen.

Jeg har begynt å forhørt meg med naboer med hund om de kjenner til eller har noen opplevelser med hunden for å få et klarere bilde. Så skal vi jo snakke med eieren selv også. Håper vi finner en losning alle kan leve med.

Setter pris på flere råd, hvis noen har noe mer å komme med.

De aller fleste hundeeiere må vel i bunn og grunn innrømme at de ikke klarer å ha 100 % kontroll 100 % av tiden, men det er klart at med større hund følger større ansvar.

Jeg vel vel si at jeg syns det var veldig suspekt at den angrep uten advarsel:( Det er ikke noe bar tegn.

Det ender ikke med avliving bare fordi en uheldig eier av motparten ber om det så lenge motparten er en hund.

CT har nå endelig fått av alle bandasjer og krage. Han fikk et tilbakefall med betennelse, men var heldig vis ikke så alvorlig som først fryktet. Nå er han så å si helt seg selv igjen. Er kjempe glad for det, han har alltid vært en uredd CT, men nå har han virkelig vist hvor uredd og hardfør en CT kan være. Han har ikke vist noen tegn på usikkerhet i området han ble angrepet eller oppfort seg annerledes i møte med større hunder.

Jeg håper det forsetter i denne rettingen. Vi har bestemt oss for å ikke kreve noe mer en utbetaling av utgiftene av hundeeier. Jeg er enig med de fleste kommentarene jeg har fått her inne. Takk for rådene, de hjalp meg til å tenke mer objektivt.

Fant også ut at hundeier ikke bor i området og bare var på besøk, for å rette hva jeg skrev i et tidligere inlegg.