Zapp:

er IKKE noe som  skjer i den (gitte) rekkefølgen. Avstandsøkende signaler er hovedsakelig forsvar. Ikke angrep. Så det er stort sett hund nummer to som står for angrepet. Når hund en bruker forsvar.

Og DET er feil lreaksjon av hund nummer to.

Avstandsøkende signaler er ikke ens, rasemessig. En del miniatyrer og gjetere går frem å biter:) Så trekker de seg lynraskt tilbake. Dette er avstandsøkende signaler som de bruker på store hunder som ofte går rett i klinsj, i hilsing. Der gjeterne vil signalisere fra noe avstand først.

Så min forrige ble bitt i nesa av ikke mindre enn tre BCer og en Terv. Før hun lærte at disse ikke hilser ved å hoppe rett i brytekamp. Som mine kan gjøre.

Og alle de fire var normale hunder for sin type. Og ingen av de fulgte opp det første bittet, når min skjønte tegninga. Og ble stående 3-4 meter fra. Deretter hilste de. Normalt.

Om enn min med ørlite forsiktighet og respekt, pga AU i nesa si. To av gangene rant det litt blod:)

Når vi mennesker møter en stor hund som viser avstandsøkende signaler, så pleier de knurre først. Pluss vise tydelig i hele kroppsholdningen at vi kom ubehagelig for nært de. Tar vi da et par skritt tilbake og av-venter pleier de løsne og selv forsere den avstanden.

Miniatyrer og gjetere knurrer ikke og legger ikkee ørene flatt eller reiser bust. De bjeffer og stormer fremad. Glefser, enten i luften ell,er med berøring, trekker seg tilbake og kan deretter løfte leppa i et lydløst "knurr".

Og dette er et hundespråk som de andre hundene forstår. Og skal respektere.

Om en stor hund viser avstandsøkende signal til en annen stor hund, f.eks ved for nær passering. Så knurrer den advarende. OM den andre da øker avstanden? så skjer det ingenting.

Om den andre flyr på den første da? Så er det hund to som angriper. Hund en bare forsvarte seg:)

Men hvis man har en hund som hilser ved å kaste seg fram og bite, så er det kanskje ikke så lurt å la den gå løs sånn at den kan gå bort til store, ukjente hunder som man ikke vet hvordan reagerer på den lilles hilsing? Ikke alle hunder er sosialisert med alle typer hunder, og ikke alle hunder takler slik hilsing, og sånn vil det alltid være. Og hvis man har en bitte-liten hund som ikke hilser pent, da bør man kanskje ha den i bånd? For det er nemlig den lille hunden det går ut over hvis det går galt - det spiller jo ingen rolle hvem sin "feil" det var, hvis hunden dør får du den aldri tilbake. Da hjelper det lite at den store hunden i teorien burde ha skjønt de "avstandssøkende" signalene til miniatyren.

Zapp:

Stødige store hunder tåler, og skal tåke en miniatyr i fleisen:)

Men stødig er visst ikke normalen lenger:) Så derfor gjelder det ikke lenger de "normale" bare de som ikke er ustødige:)

Nå er Ikke Amstaffen en stor hund. Bare mellomstor. Og der trenger det selvfølgelig ikke være dårlige nærver og usikkerhet som fører til aggresjonen. Der kan den ørlille provokasjonen være mer enn de tolererer.

Derfor burde eieren av Amstaffene brukt munnkurv.

For løse hunder møter man over alt.

Og miniatyrer som viser sine avstandsølende signaler ved å utagere type skinnangrep er nokså vanlig.

Og noen av de biter tilogmed hardt. Dvs. så hardt de klarer. Men det er ikke værre enn et vepsestikk for en stor hund. Sånn omtrent. 

Jeg tror at en helt stødig hund kan komme til å skade en så liten tass hvis man er uheldig. Og jeg synes ikke at man skal forlange at store hunder skal fungere som nålepute og skyteskive av de små og anses som "unormal" om de til slutt gi en melding. 

Jeg ble bitt av min forrige da jeg plasserte hånden inn i kjeften på henne (skulle ta henne i halsbåndet) i samme sekund som hun glefset til en innpåsliten hanne. I det hun lukket kjeften var hånden min inni og jeg fikk noen kutt på knoken. Noe sånt kunne vel skadet en tass med mulig fatalt utfall. 

Nå har jeg altså en sånn hund som ikke krummer et hår på andre hunder. Uavhengig av rase, kjønn og alder. Men jeg synes kanskje det er å trekke det litt langt å forvente at det skal være slik? 

Jeg kjenner en pensjonert tjenestehundrottweiler som ikke tolererer andre hanner. Eiere av andre hunder får beskjed om å holde hunden sin unna. Eier har god kontroll, men som hun sier; hun kan ikke garanter at det ikke smeller om de kommer helt bort. Er han "unormal"? Skal vi forvente at han ser en annen vei om det kommer en oppkjeftig hann-pomme? 

Og ja, avstandssøkende signaler er å utagere mot - men ikke å gå helt opptil. Å stå ansikt til ansikt er en ren provokasjon. 

Ja, selvfølgelig skulle den iltre litke Chien vært i bånd.

Men hunder som er avlet for å svare på en hver provokasjon, som Tempo så riktig beskriver det, bør sikres utifta det. Og påsettes munnkurv ute i områder hvor det er stor mulighet for å møte andre hunder. Løse eller ikke.

Eller luftes en og en, sånn at eieren kan forhindre ulykker.

Loven er nokså grei i forhold til sikring av hunder på "offentlige" steder. Og den sikringen inkluderer faktisk det å bruke munnkurv, om det trengs. Og det er desværre noe som ikke når inn. Det blir som om jeg skulle valandert rundt med 70-kilosen min i hundeparker og sagt at han HAR jo bånd på seg:) selvom jeg hang somet slips etter og ikke kunne hindret han i å gå dit han syntes.

DET er ikke sikring godt nok det heller.

Hverken i virkeligheten. Eller i følge loven:)

Uhell er noe annet. Og det skjer. Men ikke på denne måten:)

Og det var derfor jeg brukte BCene og Terven som eksempler på "miniatyrer" i forhold til Ugla på over 60 kilo. For de er jo ikke små. De har bare samme typen avstandsøkende signaler. Som en del små hunder har. Og hun fikk noe killevinker, fordi hun ikke hilste høflig i forhold til gjeternes kodeks.

Da hun var ung og dum:)

Hundene har SÅ mye språk, så som du beskriver med Dachsen. Våre kan få de fullstendig paralysert. Kun med lyd.

Så hvorfor skulle de trenge å drepe de?

Og det er hva stødig innebærer. At hundene har såpass læring og forståelse at de bruker adekvate virkemidler. Ikke om de er vaktmestere eller ikke:)

Det hender jo her i heimen at noen kommer i skade for å tråkke på den lille. Og han blir SÅ sint at han flyr rett på de. Innen han får suimmet seg. Og klart de store skvetter. De vet jo ikke hva som gjorde vondt, nødvendigvis? men de skjønner jo det på reaksjonen hans da. Og demper til vondten hans ev. går over:)

Det er en grunn til at både store voktere og hunder med mye kamp i seg, skal sosialiseres langt mer omfattende på sitt, enn andre hundetyper. Fordi det er et behov for en tillært større toleranse hos disse. Enn man får i et "låveopdrett" f.eks.

Mens mange andre hundetyper kan fungere helt greit med den bakgrunnen.

Zapp:

Uhell er noe annet. Og det skjer. Men ikke på denne måten:)

Og det var derfor jeg brukte BCene og Terven som eksempler på "miniatyrer" i forhold til Ugla på over 60 kilo. For de er jo ikke små. De har bare samme typen avstandsøkende signaler. Som en del små hunder har. Og hun fikk noe killevinker, fordi hun ikke hilste høflig i forhold til gjeternes kodeks.

Da hun var ung og dum:)

Hundene har SÅ mye språk, så som du beskriver med Dachsen. Våre kan få de fullstendig paralysert. Kun med lyd.

Så hvorfor skulle de trenge å drepe de?

Og det er hva stødig innebærer. At hundene har såpass læring og forståelse at de bruker adekvate virkemidler. Ikke om de er vaktmestere eller ikke:)

Det hender jo her i heimen at noen kommer i skade for å tråkke på den lille. Og han blir SÅ sint at han flyr rett på de. Innen han får suimmet seg. Og klart de store skvetter. De vet jo ikke hva som gjorde vondt, nødvendigvis? men de skjønner jo det på reaksjonen hans da. Og demper til vondten hans ev. går over:)

Det er en grunn til at både store voktere og hunder med mye kamp i seg, skal sosialiseres langt mer omfattende på sitt, enn andre hundetyper. Fordi det er et behov for en tillært større toleranse hos disse. Enn man får i et "låveopdrett" f.eks.

Mens mange andre hundetyper kan fungere helt greit med den bakgrunnen.

 

Det man BURDE kunne forvente, er at eier av utagerende miniatyrhund har denne under kontroll og holder den i bånd..

Zapp: Men hunder som er avlet for å svare på en hver provokasjon, som Tempo så riktig beskriver det, bør sikres utifta det. Og påsettes munnkurv ute i områder hvor det er stor mulighet for å møte andre hunder. Løse eller ikke.

Min kjennskap til aggressive miniatyrer er dessverre eller heldigvis svært begrenset, men noen episoder har jeg opplevd. Min erfaring er at avstandsøkene atferd tilsier at hunder ikke beveger seg så nært til motparten at det er fare for mulighet til fysisk kontakt. Kjefting, skjelling, knurring og smelling, ja, men ikke noe i nærheten av fysisk konfrontasjon. Kommer den angripende hunden så nære er det neppe snakk om avstandsøkende atferd.

Så det du mener er at min store skulle drept de tre BCene og den ene Terven som hoppet fram og beit henne i nesa på kurs da?

Selvom bare to av de lagde blødende sår. Så traff alle fire nesa hennes.

Og fordi hun var mer enn dobbelt så stor? Så hadde det vært helt i orden at hun "forsvarte" seg mot bittene ved å ta livet av de, sånn uheldigvis fordi de var litt små og skjøre da? I forhold?

Zapp:

Så det du mener er at min store skulle drept de tre BCene og den ene Terven som hoppet fram og beit henne i nesa på kurs da?

Selvom bare to av de lagde blødende sår. Så traff alle fire nesa hennes.

Og fordi hun var mer enn dobbelt så stor? Så hadde det vært helt i orden at hun "forsvarte" seg mot bittene ved å ta livet av de, sånn uheldigvis fordi de var litt små og skjøre da? I forhold?

F eks i brukspapillonens ungdomsår hadde jeg en nabo med en liten tass - ja hund altså - som konsekvent snudde og gikk motsatt vei med hunden da de møtte oss. Først trodde jeg at det var fordi brukspapillonen var noe større enn naboens hund men senere fikk vi erfare at når denne lille kom seg løs så løp den gjerne noen hundre meter før den bokstavelig talt hang i strupen på hunden min. Hadde den mye mindre vært redd ville den sikkert markert ved bjeffing og knurring for så å stikke av om vi var nærme nok. Istedet gjorde den det motsatte, den oppsøkte den mye større hunden for å "ta" den. Så nei, jeg tror ikke at skjelling og (skinn)angrep alltid betyr signal om avstandsøking :)

Ja, og det er nøyaktig det samme som Chien gjorde OG som mine fire gjorde.

De utagerte fra avstand, og FLØY PÅ og grunnen til at jeg kaller den typen utagering for "avstandsøkende" er fordi noen NÆRVØSE småhunder, inklusive div. BCer ol. skyter fram, bjeffer, knurrer ev og biter eller glefser når noen kommer nærmere enn de tolererer.

Uavhengig av fluktmulighet:) De er ikke "flukt" de er "fight".

Og i den type "fight" ligger det en intensjon om å "jage vekk". som i øke avstanden.

Det er ikke slosskamp de byr opp til. For om så hadde de ofte fått svar på tiltale. Det gjør de ikke.

Så min hund var i samme situasjon som de to Amstaffene. Alle fire gangene. Hun ble flydd på og bitt.

Og hun var i bånd.

Men det som kan skje når man har en stødig hund er at dens avstand til andre (nærvøse) hunder kan oppleves som for nært, av de andre, fordi de blir redde. Og når de "små" da skyter frem for å angripe, så kan de større møte på halv-veien i sin uforstand, fordi de tror den andre skal hilse eller leke.

Først når de har opplevd denne typen utagering flere ganger lærer de seg å gi plass nok. Ev.

I disse fire tilfellene var Terven løs:) men det var en hannhund, så ingen så noen mulig konflikt i at den var i nærheten av min tispe. Den ene BCen hadde flexibånd. Noe jeg ikke så før den forserte meterne:)

Damen stod tilsynelatende med hunden sin på plass. Og jeg var ikke spesiellt nært de. Men Ugla hadde et kroppspråk som ikke akkurat var dempende:) som ung.

Så det var ikke helt uvanlig at hunder, spesiellt relativt store og eldre hannhunder fløy på henne i puberteten. Disse var mindre og det var litt senere og de var mer jevngamle.

Min neste har til sammenligning aldri opplevd noe sånnt som ung. Da hun var SVÆRT dempende. Dengang.

Nå er hun ikke det lenger. Og i fjor ble hun flydd på av en bitteliten Puddel borti veien her. Og det var MORRO å se resultatet av det:)

En forskremt Puddeleier pleide løpe vekk fra veien når hun så tonnasjen på tur. Men en dag så hun en liten Puddel sammen med to av de. Og lenge stod hun å bare så. Før hun forsiktig spurte samboeren om hennes kunne få prøve å hilse:) Men han ER aggresiv altså.

Det går nok bra svarte mannen. Og den lille stod og lagde "slosskamp" i luften helt for seg selv. Til de tre våre stoppet. Den yngste og den lille helt uanfektet. Mens gamlemor tok et skritt fram og ble bitt i nesa så det kjentes. Hun ristet litt på hodet, trakk seg et langt skritt bakover. Og logret. Og logret:) Helt til den lille våget seg etter og turde snuse. De to andre bare dempet. Og da han var helt trygg på den gamle strakte han seg forsiktig fram og snuste på den yngre. Som dempet. Så gikk de hver sin vei.

Og neste gang de møttes var den lille bare halvparten så sint (les redd) ny hilsing. Og neste gang utagerte han ikke overhodet. Selvom det hverken var en liten med. Eller de samme store?

Så uansett hvor hysteriske enkelte mindre hunder er, så gyver de ikke på større hunder for å sloss. Sånn i møtesituasjoner. Hysteriet skyldes redsel som i et ev. behov for og læring av at andrre store hunder forsvinner = lar seg skremme vekk.

Og for min stores vedkommede var ikke en BC noe større i forhold til henne. Enn en Chi er i forhold  til en Amstaff. Så hadde hun villet kunne hun ha skadet like alvorlig.

Men den "viljen" finner du ikke hos alle hunder.

Og uavhengig av rase. Så må man ta forhåndsregler når man har slossete hunder.

For de finnes i alle slags varianter. Men det er ikke "normalen".

Zapp:Og neste gang de møttes var den lille bare halvparten så sint (les redd) ny hilsing. Og neste gang utagerte han ikke overhodet. Selvom det hverken var en liten med. Eller de samme store?

Det er helt sikkert riktig nok.

Men det er ikke en type aggresjon. Det er flere.

Og hvilken er jo avgjørende for hvilke hensyn eller tiltak man må benytte seg av.

Min lille har forhøyet ressursjforsvar i en grad man ikke hadde kunnet tolerere hos store hunder.

Men det er jo ikke noe som innvirker på forholdet hans til fremmede hunder og møtesituasjoner. Der er han helt fin.

Og jeg flirer litt når han er med moren min på besøk hos andre hannhunder, og sitter så fromt å spiser vaffel eller hva sammen med både Gordon Setteren og Rottweileren til min mors veninne. 

Ressursjforsvar han nei:)

Han er jo ikke DUM. Fordi om han er liten:)

Zapp:

Det er helt sikkert riktig nok.

Men det er ikke en type aggresjon. Det er flere.

Og hvilken er jo avgjørende for hvilke hensyn eller tiltak man må benytte seg av.

til tross for smertefull senebetenelse i skuldre og håndledd må jeg si mitt. Får noen uker siden var jeg på tur med Oro, min Collie mix, kastrert og sindig hann hund. Vi gikk over en liten åpning  (6-7 meter bei "plass")  i de trange smugene (mellom 1,5 og 3 meter breie) vi bor i  og møtte ei dame med en liten mini, en MEGET hissig hann hund. Jeg holder hundene i MEGET kort bånd ca 60 cm, noe som er kortere enn DET LOVEN KREVER (her i Italia - en og en halv meter i by og tettbebyggede strøk)Jeg kurvet mot den ene enden av plassen, dama mot den andre, mens vi høfflig (både med kropsspråk og ord) gjorde det klart for hverandre at vi sammarbeidet. Jeg ba Oro om å "la være" og alt så ut til å gå bra, så RØYK sikkringen på flexi-bånnet den lille hunden gikk i (og som i passeringsøyeblikket ikke var lenger enn det loven tilsier). Pokker, før vi fikk summet oss og reagere satt minin tenna sine i den ene labben til Oro. Oro reagerte, det skulle jo bare mangle, mens eier av mini og jeg kastet seg over hver sin hund. Vi klarte å skille dem. Kontrollerte begge beskymmret at det ikke var skader (det var det heldigvis ikke), mens dama ba om unnskyldning. Hun hadde faktisk ikke problemer med å se at det var hun som hadde mistet (uten å ville det) kontrollen. Her i landet er ingen hunde(rase)r forbudt. Hadde det kommet til rettsak, siden det var vitner til stede, hadde det vært miniens eier som hadde "risikert" å bli dømt til å følge en av komunens kurs for "hunder og eiere med problemer. Jeg kunne nok også fått litt ekstra økomomisk, siden hendelsen har forlenget sykdom og sykemelding. Tenkte ikke på det der og da, og to hunde eiere skiltes med felles vennlig lettelse over at alt gikk bra.

Av og til føler jeg at de nordiske land er langt mere siviliserte enn oss her i syden. Andre ganger ikke. Det hender at jeg leser en rabbiat tann for tann, øye for øye, holdning. Uten hvorfor.

En go klem til dere alle, har ikke styrke nok, nå, til å delta, men må si at jeg er gla i dere.

(  OT:::

TIL TO DAMER, den ene i det høye nord og den andre enn så lenge, i sør,en ekstra god klem.

Og til en, som lever en hver hunde eiers mareritt, jeg har deg i mine tanker hver dag.)

En hvilken som helst hund i bånd hadde vel tatt livet av en chiuaua som gikk til angrep.. Da den er så dum så får den takke sin skjebne mener jeg..

Veldig god artikkel det her. Og han bruker begrepet "forsvarsaggresjon" og forklarer det tillærte i at trusselen da fjerner seg.

Og det var vel omtrent det jeg forsølte få fram? Ved å kalle det forsvar, avstandsøkende og med hensikt å skremme vekk "trusselen". Sånn omtrent:)

Jeg synes det er trist at hunden var løs. Og at de andre hundene angrep.

Bare en tragisk hendelse. Hvem vet, kanskje den hadde løpt ut døråpningen før eieren rakk å reagere?

Uansett burde ikke hundene avlives hvis angrepet var såpass fremprovosert.

Flåtten:

Hvem vet, kanskje den hadde løpt ut døråpningen før eieren rakk å reagere?

Sitat fra avisen:

"Politiet ble kontaktet av mannen som hadde gått tur med hunden sin på Krapfoss i Moss i 21-tiden."

Det var altså eieren av chihuahuaen, så den hadde ikke stukket av.

Nemelig. Ville vært svært unaturlig å avle vekk all type forsvarsinstinkt i hunden. Det har vist seg mulig men for meg bør en hund faktisk kunne få lov til dette om det er en hund eller ett menneske som angriper den. Men uansett regler er regler. rasen er ulovlig selv om jeg og mange andre ikke er enige i alle lovverk må de følges og være strenge om de skal gjelde..

M.O.:

 

Flåtten:

 

Hvem vet, kanskje den hadde løpt ut døråpningen før eieren rakk å reagere?

 

 

Sitat fra avisen:

"Politiet ble kontaktet av mannen som hadde gått tur med hunden sin på Krapfoss i Moss i 21-tiden."

Det var altså eieren av chihuahuaen, så den hadde ikke stukket av.

Men på slutten av artikkelen, står det at Chihuahua´en ikke hadde vært på tur allikevel..?

EDIT: Her er sitat :)

"N.B. I den første versjonen av denne saken skrev vi at den drepte chihuahuaen også var på tur da angrepet skjedde. Dette medfører ikke riktighet."

Æsj, nå lukket jeg den nettsiden jeg leste det, der jeg hentet sitatet fra.

Jaja, det er for sent på kvelden nå til at jeg gidder å lete den opp igjen. Da får vi bare si den ikke var på tur likevel :-)

Uansett hva det stod så kan individer av alle raser være istand til å angripe andre hunder og de aller fleste individ er istand til å forsvare seg selv. Men ulovlig rase blåses kraftig opp. Det gode gamle kamphund argumentet. Men regler er regler! Hadde feks en labrador drept chihuauaen hadde vi sikkert ikke hørt om det engang

Egentlig en ganske "morsom" tråd.  I en nylig mye omdiskutert sak var det flere som advarte i mot medias fremstilling (selv om noen visste langt mer enn hva som stod i media).  I denne saken kan jeg ikke se de samme advarslene i fra de samme personene ?  (Uten at jeg har finlest alle innleggene) Er man virkelig så forbitret over raseforbudet at man også blir fullstendig forblindet og mister all objektivitet?

Jeg kjenner ikke denne saken annet enn i fra meida, men det kan tenkes at det er forhold her som ikke er kjent for allmenheten.

Jeg har ingen problemer med å se at en så liten hund som en chi kan bli skadet eller drept fordi den er så liten og skjør.  Men jeg har heller ikke hørt om f eks: "Lagotto drepte liten hund".

Det bør være et tankekors at det ser ut til at noen hundetyper går igjen i lignende saker.  Og det bør i hvert fall føre til at eiere av enkelte raser er seg sitt ansvar bevisst.  Jeg har selv raser som nok i gitte tilfeller kan avlive en liten hund da en liten hund kan oppfattes som et bytte, men det er først og fremst mitt ansvar at det ikke skjer.

syvendefar:

 

Zapp: Men hunder som er avlet for å svare på en hver provokasjon, som Tempo så riktig beskriver det, bør sikres utifta det. Og påsettes munnkurv ute i områder hvor det er stor mulighet for å møte andre hunder. Løse eller ikke.

Nå lever sikkert Tempo i en annen virkelighetens verden enn det jeg gjør, men min ringe erfaring med Amstaff er at de slett ikke møter en provokasjon med et motangrep. Ikke de jeg har møtt, men de kan selvsagt være unntakene som bekrefter.

 

Hvorfor tror du jeg lever i en annen verden? 

Jeg har til dags dato ikke sett en staff/amstaff som ikke svarer når den blir provosert rett opp i trynet, derimot er det mange som ikke bryr seg noe særlig om det skjer hulabaluba på litt avstand. Å svare betyr ikke motangrep, da hadde jeg skrevet det om det var det jeg mente!

jarvi:

Egentlig en ganske "morsom" tråd.  I en nylig mye omdiskutert sak var det flere som advarte i mot medias fremstilling (selv om noen visste langt mer enn hva som stod i media).  I denne saken kan jeg ikke se de samme advarslene i fra de samme personene ? 

Jeg tror de er lei av forumet.  Det er et rart forum når du melder meg som er ny og forteller hvem jeg skal høre på og ikke.  Da blir man jo kvitt dem som er uenige med seg, da jo.  Og da blir det jo litt rart å kritisere folk for ikke å diskutere det samme igjen, blir det ikke?

Bellabob:

jarvi:

Egentlig en ganske "morsom" tråd.  I en nylig mye omdiskutert sak var det flere som advarte i mot medias fremstilling (selv om noen visste langt mer enn hva som stod i media).  I denne saken kan jeg ikke se de samme advarslene i fra de samme personene ? 

 

Jeg tror de er lei av forumet.  Det er et rart forum når du melder meg som er ny og forteller hvem jeg skal høre på og ikke.  Da blir man jo kvitt dem som er uenige med seg, da jo.  Og da blir det jo litt rart å kritisere folk for ikke å diskutere det samme igjen, blir det ikke?

?