Da har vi blitt valpeeiere! :D

Olivia, en mellomschnauzer/ japansk spisshund-blanding flyttet inn i går. Det første døgnet har gått kjempefint, over all forventning! (Men regner med det blir mye mer liv og utfordringer når hun blir varm i trøya! 

Men tanken om at "SHIT! Hva har jeg gjort?! Hvordan skal dette gå?! Hvordan skal jeg klare ansvaret?!" har slått meg flere ganger iløpet av døgnet. Helt overveldende følelse! Jeg er livredd for å gjøre noe feil! (Valpekjøpet er nøye gjennomtenkt, og vi har erfaring med hund fra før. Dog ikke valp.)  Hun sov hele natten, mens jeg lå våken, med en nervøs klump i magen.

Jeg håper dette går over snart, og at jeg klarer å slappe av!

Er det flere som har sittet i samme båt, etter valpen er i hus? (Jeg ser for meg at alle andre tar alt på strak arm, og ikke finnes nervøse..  )

Slapp av... Du kommer mest sannsynlig til å gjøre mange feil og nesten helt sikkert kommer det til å gå veldig bra. Pust, kos deg og ha det gøy med valpen :)

Det kommer til å komme tunge dager hvor du ikke skjønner hva du gjør galt, eller hvorfor valpen ikke forstår deg og hører etter. Og det vil komme dager der alt går på skinner og valpen er en egel mens du fryder deg over den flotte lille skapningen du har vært så heldig med å få ansvaret for. Valpetiden kan være tøff til tider, men den gir oss mange fine, morsomme opplevelser og minner.

Lær deg å kommunisere med valpen, det er det viktigste. Da kommer alt det andre seg etter hvert, litt av seg selv :) Masse lykke til - dette går bra! 

går sikkert bra 

Gratulerer - det går helt sikkert fint ;)

Kommer nok til å gå så fint så! De fleste sier jo at hund er mye ansvar, men det blir ren rutine etterhvert og det føles ikke ut som noe "ansvar"! Det er bare ting som må gjøres, og du får alltid belønning for det når hunden møter deg lykkelig i døra når du kommer hjem fra jobb og vil ingenting annet enn å kose med deg! :) Det er den beste følelsen i verden! Jeg fikk hunden jeg har nå for snart 3 år siden, og jeg har nok gjort haugevis av feil, men det som er så fint med hund er at de feilene kan du trene bort med litt innsats! :) 

Lykke til med valpen! Du kommer ikke til å angre :)

Så fint at det er flere som har det sånn..har gått å ventet lenge på å anskaffe oss hund igjen, og da den perfekte hunden dukket opp, gikk det ganske fort før hun plutselig var i hus.  Å det har vært mange dager da jeg har tenkt: Hva i alle dager har jeg gjort? 

Og de dagene der det bare er problemer og ikke særlig med kos, da har jeg tenkt; Hvorfor i alle dager gikk jeg frivillig med på å utsette meg selv for dette her?
Så har jeg tatt meg et langt bad, hatt litt hundefri, og når jeg nå ser hvor glad hun er, og man ser stadig framgang og når man begynner å slappe litt av, så ville man ikke byttet det for alt i verden:)

Men ja, man blir overveldet innimellom, men så er det så utrolig mye positivt som kommer ut av det og da er det plutselig verdt det.  Så ja, det kommer til å gå bra:)

Den tanken slo meg da jeg skulle hente hunden min, hva har jeg gjort? Kommer jeg til og klare dette?. Helt ærlig synes jeg det er bra du har hatt disse tankene fordi da har du tenkt igjennom hva det vill si og bringe en hund inn i livet ditt. Selv var jeg så nervøs att jeg overforet han stakkars i redsel for att han ikke skulle få nok mat.

Dette tror jeg kommer til og gå kjempebra, det har gått bra med oss og jeg har aldri hatt en hund før. Jeg tror dere kommer til og slappe av ganske snart da dere blir mer kjent med henne :)

Høres ut som en tøff blanding ;)

Gratulerer med valp Kommer til å gå kjempe bra 

Tusen takk for alle svar! Det er godt å se at jeg ikke er alene!

Hun er en flott valp! Litt skvetten og forsiktig, men absolutt ikke redd. Skvetter hun av noe, så går hun rett bort til tingen og snuser litt, og finner ut at det var jo ikke noe farlig! Hun er litt mer ivrig i dag, prøver seg litt mer fram og ser hvor langt hun kan dra ting. Akkurat som det skal være! 

I natt sov vi sammen på kjøkkenet. Siste luftetur i hagen kvart over ti, og da sov hun rolig helt til kl 6, da ble jeg vekket med ivrig slikking i ansiktet. På med klærne og rett ut. :) Ingen dammer inne, enda.

Jeg har hatt lyst på ny hund i mange år, men alltid funnet et eller annet som ikke var "perfekt" med tidspunktet. Men nå fant jeg ut at det kommer aldri til å bli noe perfekt tidspunkt, så om jeg noen gang skulle ha ny hund, så måtte vi bare hoppe i det.

Nei, nå sover hun under bordet, så da skal jeg benytte anledningen og hoppe i dusjen!

molly_2:

Er det flere som har sittet i samme båt, etter valpen er i hus? (Jeg ser for meg at alle andre tar alt på strak arm, og ikke finnes nervøse..  )

Gjett om! Jeg føler meg helt dårlig i magen av bekymring over ansvaret jeg har tatt på meg noen ganger, og hvorvidt det vil gå bra eller ei. Begge gangene jeg fikk valp, samme greia.Jeg sitter med to hunder nå :)

Det er veldig vanlig å være litt bekymret den første tiden :-) Man blir jo lett litt overveldet av tanken på ansvar for noe levende i 14-15 år fremover, som faktisk må oppdras og lære så mye av oss!

Men det går som regel bra da :)

molly_2:

Da har vi blitt valpeeiere! :D

 

Olivia, en mellomschnauzer/ japansk spisshund-blanding flyttet inn i går. Det første døgnet har gått kjempefint, over all forventning! (Men regner med det blir mye mer liv og utfordringer når hun blir varm i trøya! 

 

Men tanken om at "SHIT! Hva har jeg gjort?! Hvordan skal dette gå?! Hvordan skal jeg klare ansvaret?!" har slått meg flere ganger iløpet av døgnet. Helt overveldende følelse! Jeg er livredd for å gjøre noe feil! (Valpekjøpet er nøye gjennomtenkt, og vi har erfaring med hund fra før. Dog ikke valp.)  Hun sov hele natten, mens jeg lå våken, med en nervøs klump i magen.

 

Jeg håper dette går over snart, og at jeg klarer å slappe av!

 

Er det flere som har sittet i samme båt, etter valpen er i hus? (Jeg ser for meg at alle andre tar alt på strak arm, og ikke finnes nervøse..  )

Gratulere med valp,da-) Det kan være en skrekkblandet fryd og få slike små herligheter i hus-) Men man må bare kose seg masse,de vokser så fort. Tror nok ikke det er så mange som tar alt på strak arm,for det er jo et stort ansvar man er pålagt. Husker selv at jeg som deg var overveldet av følelser da den forrige hunden min kom i hus. Selv om hun tross alt var 4 mnd. Tror ikke jeg sov stort de første nettene. Bare av glede og spenning-)

Da jeg hentet omp-hunden min som jeg har nå,var det også med en skekkblandet fryd. Men mest fordi JEG ikke hadde fått preget han.Og fordi jeg ikke hadde peiling om hvordan det kom til å gå. Men det gikk nå bra,da-)

Så bare kos deg du med valpen,og senk skuldrene. Masse lykke til

Tusen takk!

Ser at jeg har ikke nevnt at Olivia er 12 uker. :)

Nå når hun etterhvert har blitt mer vant til det nye hjemmet, og oss, skal jeg ta kontakt med den lokale hundeklubben, og høre om det er noen trygge hunder som vil treffe oss. Må komme oss i gang med sosialisering og miljøtrening snart, siden hun allerede er så stor. :)

Det jeg er aller mest redd for er at hun skal bli syk, og at jeg ikke skjønner det..

Jeg antar det er fordi den forrige hunden vår ble syk, med akutt livmorbetennelse, og hun skjulte det så godt at det hadde gått veldig langt før jeg merket noe. Det holdt på å gå veldig galt. (Hun viste ingen av de vanlige tegnene, som mye vanndrikking osv. Hun var bare helt vanlig, helt til hun plutselig hadde så vondt at hun hylte og kollapset.. Helt forferdelig opplelvelse! )

nei, du er absolutt ikke den eneste som har tenkt slik.
har hatt slike tanker selv for hver eneste hund vi har fått, og vi har nå 4- snart 5.

kvelden før vi skulle hente vår første, kom gubben med det geniale forslaget "hva om vi bare ikke kjører og henter henne". da var hun kommet fra stockholm til narvik med et annet par som fikk valp fra samme kull.

men alt har gått over all forventning med alle 4, kunne ikke vært foruten noen av dem. det er nok mest før du har fått knyttet det ordentlig til valpen du blir å føle det slik.

Jeg har aldri hørt snakk om "valpetåke", men den eksisterer i aller høyeste grad! Tror jeg måtte sjekke saldoen min 3 ganger i dag, og jeg er fortsatt usikker på hva det egentlig var jeg leste..  I dag har Olivia fått 3-mnd vaksine og ID-chip. Hun ligger nå og sover, helt utslått av dyrlegebesøket. Hun var veldig flink!

Jeg camper fortsatt på kjøkkenet, sammen med henne. Jeg har ikke kommet fram til noen annen plan videre.. Vil at hun skal kunne sove alene, men uten av vi behøver å være redd for å stå opp til oppspist sofa, eller ihjeltygget kjøkkeninnredning..  For ikke å snakke om samboerens musikkanlegg..

Har prøvd å øve litt på sitt, men hun la seg bare ned og dyttet i meg med labbene! 

I feel you! 

Vi hentet valp på lørdag, og først nå begynner jeg å slappe av litt. Var så stressa, bekymra og nesten redd for hvordan dette skulle gå - fikk nesten kalde føtter flere ganger. Vi har en hund fra før av, men vi har aldri hatt valp.. 

Valpen er blitt varm i trøya, og vi ser jo nå at det går egentlig veldig fint. Vi kjenner han litt bedre og begynner å kjenne dynamikken med valpen i huset. 

Jeg var også veldig nervøs når jeg henta Dennis. Nå er han 4,5 mnd, absolutt en rolig og harmonisk valp (foreløpig iallefall, haha). Senk skuldrene og tenk at dette skal gå bra, så går det bra. 

OG forresten, gratulerer med valp! Er så koziii med valper at :-D

Det er jo sikkert ikke å sammenligne da, men vi fikk jo førstegangs hund på 2,5 år. Å jeg er minst like nervøs å jeg gjør ALT galt, men alikavell ser han på meg som flokkleder og ting går SAAAAKTE, nå 4 uker etter vi fikk han så bjeffen han ikke når jeg kommer hjem, han kan enda ikke være alene hjemme, å han har ørebetennelse. Ørebetennelsen ble veldig sensitiv før vi dro til veterinæren så har dårlig samvittighet. Men d går bedre nå, jeg trodde han hadde atferdsproblemer, men han hadde ørebetennelse. så lær hundens språk å lokt fikk jeg tips om, endrer hunden lukt så er noe galt. så sitt å lukt på hunden din dagen lang 

Men det går sikkert kjempefint, vi gjør alle feil, men så lenge du selv innser at du gjorde en feil så blir d bra hund av din også 

Tusen takk for svarene!

I morgen er det en uke siden vi hentet henne. Jeg går fortsatt i "valpetåke" og har ikke helt oversikt over ting, hehe!

Holder på å lese boka Fra valp til voksen hund, men sitter bare igjen med enda flere spørsmål (og stress), enn svar.. Boka forteller om hvor vanvittig viktig det er med sosialisering, men samtidig må hunden KUN møte hunder man er HEEEELT sikker på behandler valpen perfekt, og man MÅ være veldig dyktig på å lese hundespråk om man skal la valpen treffe andre hunder. Og hundene MÅ treffes uten bånd, det er så viktig at det er uthevet.

 Jeg har ingen muligheter for å slippe henne løs blandt andre hunder, og jeg er langt ifra noen ekspert på hundespråk, og jeg kjenner ingen andre hunder, så jeg må bare ta eiernes ord på at hunden er snill.. Vi ligger visst veldig dårlig an!  For ikke å snakke om at hun blir 13 uker i morgen, så sosialiseringsperioden løper fra oss..

Hadde hørt så mye skryt om boka, men er skuffet. Boka nevner masse man ikke skal gjøre, og hva man skal gjøre, men ingenting om HVORDAN man skal gjøre det..

Husker jeg sto på trammen med beistet i bånd og gråt mer enn én gang. Hvorfor gjorde jeg denne feilen? Jeg var da ikke skikket til å ha hund! Jeg måtte jo gjøre alt galt siden hun bet, tisset, bæsjet, rev og slet, knurret og bjeffet og aldri sov uten å bli "tvunget" til det. Dette måtte jo være den største feilen jeg noen gang hadde gjort, å tro at jeg kunne ta meg av en rottweiler som første valp!

Men så havnet jeg på valpekurs og fikk høre at jeg hadde gjort veldig mye rett og at alt faktisk var helt normalt og jeg begynte å trene aktivt med en hundeklubb og NRH. I dag er dyret 1 år og 8 mnd og vi har det fantastisk sammen. Joda, det er mye unghundtendenser, mye hormoner som flyr løst til tider, men alt i alt er hun blitt en flott og temmelig lydig hund som jeg skal gå ferdselsprøven med til høsten^^ Hun er en håndfull og vi har noen dager da jeg skulle ønske jeg kunne sette henne bort til hun "ble bedre", men det meste har ordnet seg. Til tross for all min tvil og mine feil, ble det faktisk en duganes hund av henne også, selv om vi ikke er perfekte som hund og fører enda ;)
Så lykke til! Det kommer nok til å gå myyye bedre enn du tror :D