Jerko:

 

Illiya:

 

Dette tror jeg ikke noe på. Etter hva jeg har sett og erfart, så er faktisk noen hunder farligere enn andre.

 

 

Men om så, hvorfor er noen hunder farligere enn andre?

 

 

Jeg er helt enig med Illiya, jeg har også mine tvil om at rasene vi har i dag ikke har et snev av ´egenskapene´ i seg - selv i våre dager. Og la oss i ett øyeblikk late som det er sant - alle raser er mer eller mindre like... For en skremmende tanke? Hva vil da skje hvis hundeloven og raseforbudet strammes inn ytterligere? Da må man vel begynne å forby alt over en viss størrelse da, og det kan da umulig være særlig klokt. (Man må da selvsagt ta i betraktning at det er naturlovene som bestemmer hvor farlig en hund er, som i regnestykket "Stor hund = Kraftigere bitt". Er det noe å håpe på?

Jeg får vel gå å kaste raseencyclopediane i søpla og trene gjeting med rottehunden så lenge :P

Misky: Jeg er helt enig med Illiya, jeg har også mine tvil om at rasene vi har i dag ikke har et snev av ´egenskapene´ i seg - selv i våre dager. Og la oss i ett øyeblikk late som det er sant - alle raser er mer eller mindre like... For en skremmende tanke? Hva vil da skje hvis hundeloven og raseforbudet strammes inn ytterligere? Da må man vel begynne å forby alt over en viss størrelse da, og det kan da umulig være særlig klokt. (Man må da selvsagt ta i betraktning at det er naturlovene som bestemmer hvor farlig en hund er, som i regnestykket "Stor hund = Kraftigere bitt". Er det noe å håpe på?

Jeg får vel gå å kaste raseencyclopediane i søpla og trene gjeting med rottehunden så lenge :P

syvendefar:

 

At raser og hunder i løpet av noen hundegenerasjoner både kan endre mentalitet og utseende er kjent.

 

´Kan endre´ er vel stikkordet, ikke at det hos alle nødvendigvis ER endret... Det er vel en vesentlig forskjell? (Og eksemplifiseres vel lett hvorfor det f.eks finnes få Salukier som gjeterhunder bare for å ta et eksempel.)

syvendefar:

Misky: Jeg er helt enig med Illiya, jeg har også mine tvil om at rasene vi har i dag ikke har et snev av ´egenskapene´ i seg - selv i våre dager. Og la oss i ett øyeblikk late som det er sant - alle raser er mer eller mindre like... For en skremmende tanke? Hva vil da skje hvis hundeloven og raseforbudet strammes inn ytterligere? Da må man vel begynne å forby alt over en viss størrelse da, og det kan da umulig være særlig klokt. (Man må da selvsagt ta i betraktning at det er naturlovene som bestemmer hvor farlig en hund er, som i regnestykket "Stor hund = Kraftigere bitt". Er det noe å håpe på?

Jeg får vel gå å kaste raseencyclopediane i søpla og trene gjeting med rottehunden så lenge :P Altså, nå har ikke jeg lest Svartbergs studie men bare masteravhandlingen hvor sitatet er hentet fra. Svartbergs konklusjon ut fra de MH-testene han har gjenomgått var at seleksjonen i avlen har fjernet hundenes atferd fra som de opprinnelig ble avlet for. At raser og hunder i løpet av noen hundegenerasjoner både kan endre mentalitet og utseende er kjent. Genetikeren prof Frode Lingås ved Veterinærhøyskoen fortalte på et seminar at iløpet av en 10-årsperiode kunne man v h a selektiv avl endre det meste av atferd og utseende på enhver rase. Dette stemmer godt med Belayevs forsøk med rever.

Nå begynner det å bli interessant:)

Jeg har ingen tvil om at avl kan gjøre vanvittig mye på få generasjoner. Spesiellt på den mentale biten. At man vil kunne få throwbacks av enkelte egenskaper, er derimot uungåelig. Feks av jaktegenskaper, genereasjoner etter at man sluttet å avle på brukbare bikkjer.

Men farlige hunder? Igjen er det selvsagt et resultat av seleksjon på mentalitet. Jevnt over vet vi at miniatyrer og andre selskaps/eksteriøravlede raser biter mest. Men de er jo ikke farlige for det. Derfor fortsetter avlen i en negativ trend. Farlig blir det først når en større hund viser tilsvarende dårlig mentalitet. Derfor selekteres det langt harderer på mentalitet hos større raser. Men innimellom (ofte?) velger folk feil når de avler. Ofte dreier det seg om å avle på usikre individer innenfor raser som har en viss porsjon skarphet. Man avler vekk motet, men beholder skjerpet. Det er ikke så lurt.. Uansett rase og størelse!

Misky:

syvendefar:At raser og hunder i løpet av noen hundegenerasjoner både kan endre mentalitet og utseende er kjent.

´Kan endre´ er vel stikkordet, ikke at det hos alle nødvendigvis ER endret... Det er vel en vesentlig forskjell? (Og eksemplifiseres vel lett hvorfor det f.eks finnes få Salukier som gjeterhunder bare for å ta et eksempel.)

tyri: Jevnt over vet vi at miniatyrer og andre selskaps/eksteriøravlede raser biter mest. Men de er jo ikke farlige for det. Derfor fortsetter avlen i en negativ trend. Farlig blir det først når en større hund viser tilsvarende dårlig mentalitet. Derfor selekteres det langt harderer på mentalitet hos større raser.

tyri:

 

syvendefar:

 

Misky: Jeg er helt enig med Illiya, jeg har også mine tvil om at rasene vi har i dag ikke har et snev av ´egenskapene´ i seg - selv i våre dager. Og la oss i ett øyeblikk late som det er sant - alle raser er mer eller mindre like... For en skremmende tanke? Hva vil da skje hvis hundeloven og raseforbudet strammes inn ytterligere? Da må man vel begynne å forby alt over en viss størrelse da, og det kan da umulig være særlig klokt. (Man må da selvsagt ta i betraktning at det er naturlovene som bestemmer hvor farlig en hund er, som i regnestykket "Stor hund = Kraftigere bitt". Er det noe å håpe på?

Jeg får vel gå å kaste raseencyclopediane i søpla og trene gjeting med rottehunden så lenge :P Altså, nå har ikke jeg lest Svartbergs studie men bare masteravhandlingen hvor sitatet er hentet fra. Svartbergs konklusjon ut fra de MH-testene han har gjenomgått var at seleksjonen i avlen har fjernet hundenes atferd fra som de opprinnelig ble avlet for. At raser og hunder i løpet av noen hundegenerasjoner både kan endre mentalitet og utseende er kjent. Genetikeren prof Frode Lingås ved Veterinærhøyskoen fortalte på et seminar at iløpet av en 10-årsperiode kunne man v h a selektiv avl endre det meste av atferd og utseende på enhver rase. Dette stemmer godt med Belayevs forsøk med rever.

 

 

 

Nå begynner det å bli interessant:)

Jeg har ingen tvil om at avl kan gjøre vanvittig mye på få generasjoner. Spesiellt på den mentale biten. At man vil kunne få throwbacks av enkelte egenskaper, er derimot uungåelig. Feks av jaktegenskaper, genereasjoner etter at man sluttet å avle på brukbare bikkjer.

Men farlige hunder? Igjen er det selvsagt et resultat av seleksjon på mentalitet. Jevnt over vet vi at miniatyrer og andre selskaps/eksteriøravlede raser biter mest. Men de er jo ikke farlige for det. Derfor fortsetter avlen i en negativ trend. Farlig blir det først når en større hund viser tilsvarende dårlig mentalitet. Derfor selekteres det langt harderer på mentalitet hos større raser. Men innimellom (ofte?) velger folk feil når de avler. Ofte dreier det seg om å avle på usikre individer innenfor raser som har en viss porsjon skarphet. Man avler vekk motet, men beholder skjerpet. Det er ikke så lurt.. Uansett rase og størelse!

 

Veldig mange trekk/gener er knyttet opp mot fenotyper - altså det endelige uttrykket genene får ift utseende. Så baksiden av avlsmedaljen når man avler ensidig og veldig tett linjeavl (LES: INNAVL!!) er endringer i gemytt og adferd til det verre. Og en del somatiske (fysiske ) sykdommer endrer også adferd -naturlig nok. Alt fra hjerneorganiske sykdommer til andre som trigger smerter/ubehag osv. 

Pelskåpa:

 

Veldig mange trekk/gener er knyttet opp mot fenotyper - altså det endelige uttrykket genene får ift utseende. Så baksiden av avlsmedaljen når man avler ensidig og veldig tett linjeavl (LES: INNAVL!!) er endringer i gemytt og adferd til det verre. Og en del somatiske (fysiske ) sykdommer endrer også adferd -naturlig nok. Alt fra hjerneorganiske sykdommer til andre som trigger smerter/ubehag osv. 

Helt enig! Dette er først og fremst eksteriøravlens velkjente bakside (velkjent for alle som ikke driver med det..)  Enkelte bruksegenskaper kan muligens være utsatt for det samme, men da må de ligge i sterk tilknytting til bygning/eksteriør, som feks trekk.  Heldigvis er de fleste som avler på egenskaper hos hund veldig klar over viktigheten av genetisk bredde. Litt værre, ofte, med utst. oppdrettere som tviholder på "sine linjer" - koste hva det koste vil...

jeg stilte ut i nåværende rase moret jeg meg med å "ta" oppdrettet på alle de norske hundene. Og jeg bomma sjeldent.

Og dette er da eksteriør som er endret i hver oppdretters "bilde" over den perioden som anslås.

Innimellom dukket det selvsagt opp en import:) eller noe annet  uten kennelkjennetegn.

Da jeg ble litt mer bevandret innen rasen lærte jeg meg også hvilke spesielle kjennetegn de forskjellige oppdretterne hadde på mentaliteten.

Og etter det begynte jeg å pugge stamtavler. Og lese innavlsprosenter.

Og disse hundene lå nesten uten unntak på en reell innavlsprosent mellom 20 og 30%.

Så visst kan man linje seg til både eksteriørt og mentalt "kennelpreg".

Men man kan jo ikke (aldri) utavle. Uten at hele korthuset raser.

Og noen har sikkert gjettet hva jeg mener med å "nalle" hundene:)

Mennesker har veldig liten toleranse på det mentale planet for høy innavl. Så jeg skjønner ikke hvorfor det antas at hunder ikke får samme mén:)

tyri:

 

Pelskåpa:

 

 

Veldig mange trekk/gener er knyttet opp mot fenotyper - altså det endelige uttrykket genene får ift utseende. Så baksiden av avlsmedaljen når man avler ensidig og veldig tett linjeavl (LES: INNAVL!!) er endringer i gemytt og adferd til det verre. Og en del somatiske (fysiske ) sykdommer endrer også adferd -naturlig nok. Alt fra hjerneorganiske sykdommer til andre som trigger smerter/ubehag osv. 

 

 

 

Helt enig! Dette er først og fremst eksteriøravlens velkjente bakside (velkjent for alle som ikke driver med det..)  Enkelte bruksegenskaper kan muligens være utsatt for det samme, men da må de ligge i sterk tilknytting til bygning/eksteriør, som feks trekk.  Heldigvis er de fleste som avler på egenskaper hos hund veldig klar over viktigheten av genetisk bredde. Litt værre, ofte, med utst. oppdrettere som tviholder på "sine linjer" - koste hva det koste vil...

Ja, sukk....er litt på engelske rasefora..... der ser man virkelig hvor ille det egentlig er fatt.... 

Zapp:

jeg stilte ut i nåværende rase moret jeg meg med å "ta" oppdrettet på alle de norske hundene. Og jeg bomma sjeldent.

Og dette er da eksteriør som er endret i hver oppdretters "bilde" over den perioden som anslås.

Innimellom dukket det selvsagt opp en import:) eller noe annet  uten kennelkjennetegn.

Da jeg ble litt mer bevandret innen rasen lærte jeg meg også hvilke spesielle kjennetegn de forskjellige oppdretterne hadde på mentaliteten.

Og etter det begynte jeg å pugge stamtavler. Og lese innavlsprosenter.

Og disse hundene lå nesten uten unntak på en reell innavlsprosent mellom 20 og 30%.

Så visst kan man linje seg til både eksteriørt og mentalt "kennelpreg".

Men man kan jo ikke (aldri) utavle. Uten at hele korthuset raser.

Og noen har sikkert gjettet hva jeg mener med å "nalle" hundene:)

Mennesker har veldig liten toleranse på det mentale planet for høy innavl. Så jeg skjønner ikke hvorfor det antas at hunder ikke får samme mén:)

Da jeg leste dette tenkte jeg umiddelbart på de "bygdeorginalene" på mitt hjemsted - der jeg vokste opp. Og jeg (og min mor) var resultat av  "utparring" i den bygda - for å si det slik. Blandt de få... 

Zapp:

Mennesker har veldig liten toleranse på det mentale planet for høy innavl. Så jeg skjønner ikke hvorfor det antas at hunder ikke får samme mén:)

Det er vel mer sjarmerende med bikkjer som sitter i sin lille "redneck-banjo-verden" enn med tilsvarende mennesker? Eller var det "så herre så hund"? ;-)

moren til min forrige var ordentlig utavla. Født i Sverige. Og av hele kullet var det bare hun og en hanne som ble eksportert til New Zealand, som ikke ble avlivet i løpet av de første årene som voksne. Pga for sterk psyke.

Og det er ikke unikt ved utavl i rasen. De blir høypotente, akkurat som rasen opprinnelig var. Og så får de oftest god helse og forlenget levealder på kjøpet.

Og det tør ikke storopdretterne utsette seg for. Så dxt lengste enkelte går er å eksportere kull med enda høyere innavlsgrad enn normalen sin. For så å parre tilbake på disse en gen. senere. Så andelen nytt blod da er liten. Og krympes veldig kjappt ned igjen.

Zapp:

Og det er ikke unikt ved utavl i rasen. De blir høypotente, akkurat som rasen opprinnelig var. Og så får de oftest god helse og forlenget levealder på kjøpet.

Og det tør ikke storopdretterne utsette seg for. Så dxt lengste enkelte går er å eksportere kull med enda høyere innavlsgrad enn normalen sin. For så å parre tilbake på disse en gen. senere. Så andelen nytt blod da er liten. Og krympes veldig kjappt ned igjen.

Artig at du nevner det. Har sett oppdrettere av miniatyrhunder som har utgangspunkt i brukshunder si akkurat det samme; at hundene blir nærmest hyperaktive når de utavler dem. Helt søkt for meg, men tydligvis en sannhet for selskaps/eksteriørfolk?

tyri:

 

Zapp:

 

Og det er ikke unikt ved utavl i rasen. De blir høypotente, akkurat som rasen opprinnelig var. Og så får de oftest god helse og forlenget levealder på kjøpet.

Og det tør ikke storopdretterne utsette seg for. Så dxt lengste enkelte går er å eksportere kull med enda høyere innavlsgrad enn normalen sin. For så å parre tilbake på disse en gen. senere. Så andelen nytt blod da er liten. Og krympes veldig kjappt ned igjen.

 

 

 

Artig at du nevner det. Har sett oppdrettere av miniatyrhunder som har utgangspunkt i brukshunder si akkurat det samme; at hundene blir nærmest hyperaktive når de utavler dem. Helt søkt for meg, men tydligvis en sannhet for selskaps/eksteriørfolk?

Og DER gikk det opp et lys for meg....HVORFOR.... om enn ikke for hunder.....  (sorry - sent og i det hypre hjørnet....)

Det er nok en effekt som krever at populasjonen har nokså høy innavlsgrad. Forut utavlen:)

Der store deler av den norske, og også svenske populasjonen har over 20% reell grad har tilsvarende i Tyskland kun det halve.

Altså mye på 10-15 i f.eks 15-30 gen. Der de svorske ligger på 20-30%  i samme gen.

Så da kan man jo flire litt av motstanden mot tyskimporterte tidligere, fordi tyskerne tillot høyere innavlsgrad enn oss. Som i far/ datter og mor/ sønn:)

Red; skrev i feil tråd...

I en artikkel i Agderposten i går beskrives at hendelsesforløpet skal ha vært omtrent slik: 

En hund av rasen Amerikansk bulldogg skal ha stått bundet utenfor en campinghytte ved Reierfossen camping, men klart å slite seg. Da den så hundeeieren med den tibetanske spanielen skal den ha kommet løpende mot dem og angrepet uten forvarsel. Først traff hunden beinet til eier med hodet, og deretter hoppet den på den andre hunden og bet den i strupe og hode, samt filleristet den godt og til slutt kastet den opp i lufta før eier av den tibetanske spanielen tok kontroll på det hele.

http://www.agderposten.no/nyheter/tredje-hundeangrep-pa-to-maneder-1.7442534

syvendefar:

tyri: Jevnt over vet vi at miniatyrer og andre selskaps/eksteriøravlede raser biter mest. Men de er jo ikke farlige for det. Derfor fortsetter avlen i en negativ trend. Farlig blir det først når en større hund viser tilsvarende dårlig mentalitet. Derfor selekteres det langt harderer på mentalitet hos større raser.

Hvilket minner meg på et seminar med salig Per Erik Sundgren (genetica.se) som fortalte om en konkret miniatyrrase at om den hadde vært et eller to nummer større ville den blitt forbudt i alle land p g a rasens aggressivitet. P g a ukritisk avl på utseende og at mentaliteten ikke var vektlagt.

Det var chi, var det ikke?  Jeg har enda ikke møtt EN chi som er normal hund.

Jeg har lest diskusjonene deres og kan opplyse dere at det var mine foreldres hund som ble bitt ihjel av dette beistet , akkurat! Jeg kaller det beist , hunden skulle vært avlivet førsten av juli for å ha bitt ihjel 2 andre hunder også, det var nark folk som eide hunden. Blir litt provosert at dere gidder å bry dere om hva en journalist skriver da hele saken var helt forferdelig. Min mor sørger ennå over sin flott vakre tibitanske spaniel hun hadde hatt i 15 år, var gudsendt, verdens snilleste. Hun overlevde første dagen og de klarte å lappe henne sammen der å da men levde med sterke smerter i 2-3 dager da mor ikke lenger orket å se på henne og tok henne til vetrinær her i fredrikstad. Det viste seg at skadene var langt mere enn vetrinæren overfor hadde sett og hun kunne ikke lenger leve. Dere bør muligens også skjekke opp når det gjelder at såkalt ikke denne hunderasen går under kamphund , eh feil får i hundeboken står det nemlig at den ble brukt til oksekamper og er nemlig en kamphund. Desutten var denne hunden en blanding med Amstif , så nå vet dere det. Dette er noe av det verste vi har opplevd så tenk heller på pårørende når dere begynner en slik diskusjon.

heidi80:

Jeg har lest diskusjonene deres og kan opplyse dere at det var mine foreldres hund som ble bitt ihjel av dette beistet , akkurat! Jeg kaller det beist , hunden skulle vært avlivet førsten av juli for å ha bitt ihjel 2 andre hunder også, det var nark folk som eide hunden. Blir litt provosert at dere gidder å bry dere om hva en journalist skriver da hele saken var helt forferdelig. Min mor sørger ennå over sin flott vakre tibitanske spaniel hun hadde hatt i 15 år, var gudsendt, verdens snilleste. Hun overlevde første dagen og de klarte å lappe henne sammen der å da men levde med sterke smerter i 2-3 dager da mor ikke lenger orket å se på henne og tok henne til vetrinær her i fredrikstad. Det viste seg at skadene var langt mere enn vetrinæren overfor hadde sett og hun kunne ikke lenger leve. Dere bør muligens også skjekke opp når det gjelder at såkalt ikke denne hunderasen går under kamphund , eh feil får i hundeboken står det nemlig at den ble brukt til oksekamper og er nemlig en kamphund. Desutten var denne hunden en blanding med Amstif , så nå vet dere det. Dette er noe av det verste vi har opplevd så tenk heller på pårørende når dere begynner en slik diskusjon.

Huff, dette var veldig trist å lese..  Kondolerer så masse.

Veldig trist!! Jeg har sagt det tidligere også at det alltid er eierens skyld at det skjer. Man kan ikke skylde på hunden eller hunderase, hunden blir som eieren gjør den til. Derfor bør det ikke være menneskerett for alle å ha hund.