Vi kjøpte en 2 år gammel Hvit Gjeterhund(rasen).. Han hadde til da sittet i bånd hele sitt liv, og ikke møtt noen forventninger eller oppgaver. Så det ble muligens litt kultursjokk hos oss da han plutselig måtte sitte for  maten, gå pent i bånd, springe ved sykkel osv.. Men dette har gått kjempefint, alt dette har han takla helt flott!

Han er en VELDIG rolig kar.. Lar seg ikke skremme av noe(bortsett fra støvsugeren), og er bare glad.. Bunnsolid familiehund, snill med unger bare helt automatisk(aldri møtt unger i sitt liv før mine).. Når han er innendørs bare ligger han en eller anna plass i huset og glipper med øya(hvis han ikke sover)..

Det jeg imidlertid lurer litt på er om han kanskje er en anelse umotivert til ting? Eller om han rett og slett ikke har kondisjon enda? Dette er kanskje noe som går hånd i hånd?

Hvis vi går tur loffer han bare etter.. Lukter på tisseflekker, rusler i båndet å ser litt på livet. Veldig lav holdning, halen ned, og ørene bakover. Dette ser jeg i springeren også, han jogger ved siden av sykkelen og har akkurat samme holdninga der.

Har prøvd å oppmuntre han, gi han pølsebiter underveis, ta pauser og kose med han og prøve å gjøre turen til noe annet enn bare jobb. Men han er akkurat likedan forde.

Så la jeg merke til noe for noen dager siden. Vi var på tur med sykkelen og sykkelvogn etter. Han jogga i springeren på sin måte. Så møtte vi en anna hund(vet ikke om det var tispe eller hannhund), han fyrte seg opp litt uten å lage noe bråk, og vi fortsatte.. Forskjellen var bare at nå SKAUT han fart..! Han virkelig tok i og beinfløy.. Jeg måtte bremse for at det ikke skulle gå så hinsides fort, og 35 kilo hund er STERK!! Han sprang og sprang, minst to kilometer før han begynte å dabbe av. Da jogga han med laaaange steg og tunga 30 cm ut av munnen.. Så traff vi en hund til(det var hannhund, den har jeg sett før), og da var det likedan.. Beinfløy flere kilometer før kreftene tok slutt og han roa seg ned..

Resten av turen gikk på samme måten.. Hunden sank et par hakk og jogga bare etter sykkelen.

I dag skjedde det samme.. Vi møtte en jakthund noen kilometer hjemmefra. Men da var han litt sliten så det var ikke riktig samme farta på gutten, men han prøvde.. Et par ganger senere fikk han tydeligvis ferten av andre som hadde gått før oss(spor), og da var det samme reaksjon(men ikke like voldsomt)..

Så da lurer jeg litt.. Hva er dette slags adferd? Vil en annen hund sammen med han i vogna motivere han? Men hva vi går/sykler, er dette virkelig det at han ikke syns dette er overmåtelig kult og derfor bare henger etter.. Men hvorfor sånne voldsomme lyspunkt innimellom da? Har liksom aldri møtt akkurat denne problemstillinga før, så jeg er litt forvirra nå, med tanke på videre trening, opplegg osv..

Han er som sagt omplasseringshund, har ingen stimuli fra før og er derfor veldig utrent. Så jeg har bare sykla med han sålangt og bare presentert han for vogn og sele(gått et par turer så han ble vant til det), jeg kan jo ikke forlange at han skal klare å trekke en 30 kilos Sacco-vogn uten kondisjon eller muskler. Han har fra tidligere heller aldri møtt særlig med hunder(anna enn to tisper han bodde sammen med), så han er understimulert på dette. Han bråker med andre hannhunder(er kjapp avtrekkeren) så jeg må alltid passe på han inne. Ellers er han en barnslig kar, veldig oral og leke/kosebiter i alt mulig, lager masse høye lyder og prater voldsomt! Veldig livlig hund sånt sett..

Er ikke noe ekspert på området men det kan virke som om han trenger litt tid for å bli motivert til tur/sykkel/løping/sykling ettersom han aldri har gjort noe av det før. Slik du beskrivere det, tolker jeg det som om at han syns det har blitt morsommere etterhvert.

Noe av grunnen kan være at han har en mindre grad av separasjonsangst fra de to andre hundene han bodde sammen med.

Som du selv nevner så tror jeg kanskje at han ville virket mer motivert om han fikk gå tur sammen med en annen hund. Så vil helt sikkert motivasjonen til å gå alene komme etterhvert :)

Å, separasjonsangst har jeg ikke tenkt på engang..! Vi har jo også en hund til som han er veldig glad i(hannhund), og jeg alene kan jo sjelden ha de to med på tur i lag..

Da skal jeg gi han litt tid, bruke tid på å gå og sykle tur med han.. Så retter det kanskje på seg av seg sjøl etterhvert..:)

Takk for tipset!

Gratulerer med Hvit gjeterhund :)

Kanskje han bare trenger tid på å "sette" seg hos dere? De Hvite blir sent voksne, mi blir 3 år i august og kan være utrolig barnslig enda, men det er først nå hun begynner å være "voksen"

Hvor lenge har han vært hos dere? Hvilken oppdretter kommer han fra? Om du ikke vil svare på det siste her så send meg en PM. Er bare veldig nyskjerrig :)

Han høres ut som en herlig hund som sikkert bare blir bedre med tiden :)

Jeg stiller meg litt tvilende til utsagnet om seperasjonsangst...

Jeg har drevet på/driver med hundekjøring, og alle hundene i spannet skyter fart om vi passerer andre hunder...

Og elg... Og annet vilt...

Vi forklarer det stort sett med at det er et nytt stimuli som kommer inn i bildet, en hund er ikke så gira på å se bare skog og vei foran seg, og når det da kommer noe nytt er dette spennende.

Trekkhunder har det samme når de vet de skal svinge. Da girer de seg opp og skyter fart, og de fleste trekkhunder ELSKER å svinge, for det er noe annet enn å gå rett fram.

Tror ikke du skal analysere det så mye om det ikke skaper problemer, egentlig.