Kongsdattera:

 

Sammegamlemeg:

 

 

Kongsdattera:

 

 

LoveHaven:

 

Hva skal vi gjøre med vår lille Trille? Som liten var han veldig kjælen og snill, ungan koste med han hver dag og det var en fryd å se hvor koselig det var for dem. Men så ble han kjønnsmoden og gikk til angrep på min mann. Så på min sønn og min datter. Det er bare jeg som kan stikke hendan in i buret nå men han "knurrer" og gjør fremfall da og. Vi har byggd opp så ingen kan stikke fingran in til han lenger og ingen tørs røre han. Han ønsker ikke heller kontakt av oss. Men hva skal vi gjøre med han? Han kan jo ikke bare stå der i flere år og bare få mennesklig kontakt når det skal renses og rengjøres inne hos han? Hva skal vi gjøre med han stakkar =(

 

Han er sikkert en kampkanin fra et useriøst kjøkkenoppdrett, vil jeg tro. Forresten, hvorfor virker det som kastrering av kaniner er helt ok, mens om noen vurderer å kastrere en hund blir det øyeblikkelig ramaskrik?

 

 

 

WTF, hæ? Vi skal til dyrelegen så får han gi oss en vurdering om hva han synes så får vi se. Det er ikke sikkert at kastrering er det beste alternativet men vi skal vurdere de muligheter vi har. Men nei, han er "reddet" fra en sikker tallerken med potet og salat..

 

:) Lykke til hos vet´en, håper dere finner ut av det. Både for kaninens og omgivelsenes skyld :)

 

Tusen takk og ja det er det som er poengen =)

Kongsdattera:

Svarene mine er i uthevet skrift:

Om dette gjelder de fleste hannkaniner kan man jo virkelig stille spørsmål rundt det etiske i å holde kjæledyr som krever kirurgiske inngrep for å tilfredsstille eierens krav. Hvorfor ikke unngå det hele og velge hunnkanin i stedet?

 

 

De fleste hannkaniner lever lykkelig uviten og intakt, alene, og uten behov for kastrering for å stille eierens krav. I MITT tilfelle var det derimot behov for kastrering, i og med at kaninen skulle kunne ferdes fritt inne. Så da var valget såre enkelt, og jeg kastrerte ham med god samvittighet.

Å kjøpe hunnkanin var heller ikke et alternativ, først da det kun var to hanner igjen i kullet (angrer på at jeg ikke tok dem begge) og han hadde endt opp som mat om jeg ikke hadde tatt ham. Dog, hadde ikke tanken på kastrering stoppet meg fra å kjøpe hannkanin uansett, om andre grunner hadde spilt inn enn akkurat det at de to guttene var de eneste tilgjengelige.

I TS sitt tilfelle, sitter hun med en kanin som hun ikke får kontakt med, pga kaninens agressjon og teritorielle adferd, mest sannsynlig grunnet hormonell adferd (ubalanse?) som isåfall vil avta ved en eventuell kastrering. JEG synes det er mye mer humant å ta risikoen ved et slikt inngrep, og få muligheten til å få et tett bånd til kaninen sin igjen, slik at den kan leve et liv med oppmerksomhet og kos igjen. Enn at den bli værende "alene" for resten av livet. Intakt, og full av hormoner den ikke har kontroll over.

Jeg ser en stor forskjell på hund vs kanin; hannkaniner er i mangen tilfeller hyperseksuelle, de har et konstant, sterkt driv for å pare seg som til tider overskygger alt annet.

MEN jeg skjønner selvfølgelig at du reagerer, hvis det er slik at folk får pes her inne for å kastrere hundene sine uansett grunn(?)

Om folk bare vil kastrere "fordi de har bestemt seg for det" synes ikke jeg det er en veldig gunstig grunn (selv om det ikke er mitt problem hva dem velger å gjøre med hundene sine). JEG hadde ihvertfall en(flere) veldig vesentlige grunner til kastraksjon av kaninen min. Om han hadde trivdes med å være intakt uten hormonelle forstyrrelser, og jeg ikke skulle hatt ham innendørs eller ilag med andre kaniner. Hadde jeg ikke kastrert ham.

Men jeg ville vurdert å kastrere den, siden den er såpass irritert på omgivelsene. Den blir nok betydelig roligere. Lykke til, dette går bra !

Kongsdattera:

Svarene mine er i uthevet skrift:

Mentos:

Så jadam, jeg tror han gladelig byttet bort ballene mot frihet og kaninveninne å tilbringe livet sammen med! Og med tanke på hvor ENORMT sterke drifter en hannkanin har, synes jeg det er mye bedre for ham å slippe å gå og tenke på det konstante jaget; ´hvor kan jeg pare meg?´

Om dette gjelder de fleste hannkaniner kan man jo virkelig stille spørsmål rundt det etiske i å holde kjæledyr som krever kirurgiske inngrep for å tilfredsstille eierens krav. Hvorfor ikke unngå det hele og velge hunnkanin i stedet?

Ser virkelig ikke at det er noen prinsippielle forskjeller på kastrering av kaniner/hunder når grunnlaget er atferdsproblemer/aggresjonsproblemer.

Hunnkaniner markerer overalt de også, i likhet med hannkaniner, om de ikke er kastrerte.

Så om man har hunnkanin eller hannkanin, og ønsker noe spesielt fra dem (f. eks at de skal bli snillere, øke sjansene betydelig for at de godtar andre kaniner og ikke markerer overalt), må man kastrere dem. Det minsker sjansen for kreft også, særlig hos hunnkaniner på over 3-4 år.

Kastrering av hannkaniner er et relativt enkelt inngrep, ganske lite inngrep, og om man velger en ålreit klinikk, går det nesten alltid bra (bare sørg for at de bruker gassnarkose).

Kaninmamma:
Kaninen din har det helt sikkert fint hos deg ! Men stikke hender og fingre ned i buret hos en kjønnsmoden kanin = bråk. Den vil selfølgelig verne om buret sitt ! Et råd er å holde den ene hånda over nakken slik at den ikke får gjort noe galt når du mater og ordner nedi buret. Folk sier og mener så mye forskjellig, men jeg tror at mat,høy, vann, litt kjærlighet og mulighet for å bevege seg ute f.eks i et utebur m innhengning,er nok for en kanin. Det er tross alt en gnager det er snakk om. Gjør som du pleier du med kaninen din og ikke ha dårlig samvittighet for hva andre sier. Om den er alene er det helt greit så lenge den ikke er vant til noe annet. For all del, ikke skaff en kanin til, de vil sannsynligvis bare sloss.

Du har rett i at en ikke trenger å stikke fingre inn til en kanin. Men man må også kunne gi mat og vann uten at man blir angrepet. Det er mulig kastrering kan hjelpe, men det har også vist seg at miljøet kan spille en stor rolle når det kommer til "aggressive" (misforståtte og understimulerte) kaniner.

De skal ha mulighet til å flykte vekk, de skal ha (om de bor ute og ikke er frittgående innendørs) tilgang på en sikret kanininnhegning der de kan løpe fritt minst 4 timer hver dag. Det skal være laget på en slik måte at en ikke trenger å løfte kaninen for at den skal komme ut i innhegningen, særlig om det er snakk om en kanin som hater å bli løftet (de fleste liker det ikke, men noen godtar det mer enn andre).

Det første TS må gjøre er å kastrere. Så må TS prøve å endre på miljøet. Det som kan være kjekt er å kjøpe en hunnkanin (enten ferdig kastrert, eller at TS tar med den nye kaninen til kastrering selv), og ordne en stor innhegning med hus og bur, og bonde (få kaninene til å bli venner) der, på nøytral grunn der det ikke lukter kaniner, et sted ingen av dem har vært og som ikke blir ansett som en av kaninene sitt territorie.

Det er utrolig hvor mye en kanin kan blomstre opp ved å få en kaninvenn. Og har de hverandre, trenger man ikke ha dårlig samvittighet for at man ikke får gitt kaninen det den trenger/at den er mye aleine.

Og TS må også bygge tillit til kaninen. Den skal ikke bli grepet etter, løftet osv. Ta en godbit i hånda (f. eks en pelletsbit eller noe som kaninen liker kjempegodt) og prøv forsiktig å gi den fra hånda. Kaninen forbinder etterhvert hånda med noe positivt, antakeligvis. Men det er viktig at man ikke skremmer og truer kaninen ved å løfte den eller ta tak i den.

Så kastrering, miljøforandring og en kaninvenn kan være løsningen. Ikke 100% sikkert, men dette er løsninger mange har positive erfaringer med!

Forresten, kaniner er ikke gnagere…

Lykke til til TS. PS: Håper kaninen ikke er syk og at alt ordner seg :)

Hvis kaninen ikke er gnager, hva er den da ??

Kaninmamma:

Hvis kaninen ikke er gnager, hva er den da ??

http://no.wikipedia.org/wiki/Kanin