Har ei tispe som har begynt å knurre mye på sønnen vår. Han er 11 mnd, og tispa er 14 mnd. Skjønner ikke hvorfor hun plutselig har begynt med det. Hun er blitt veldig mat-agressiv og hun liker ikke ham i det hele tatt. Hun buster rygg mens hun knurrer også..

Jeg bør vel kanskje vurdere omplassering nå eller..?

I hvilke situasjoner knurrer hun på han?

I hvilke situasjoner knurrer hun?

Og hva gjør dere når hun knurrer?

Hvordan er det i hverdagen med hunden og babyen? 
Hvordan foregår det når hunden spiser? Får den være i fred?

Får hunden det den trenger av mosjon og mental trening hver dag?

Med litt mere og grundigere info er det enklere for folk å foreslå tiltak=) Det er ikke sikkert det er nødvendig med omplassering. Men noe må endres i hverdagen deres.

Omtrent hele tiden! Når han kryper forbi henne, når han får mat, når han sitter å leker på gulvet, så kan hun bare legge seg ned foran han å knurre. Hun knurrer når han griner, når han roper, når han sitter på fanget mitt.

Hunden har aldri blitt holdt utenfor, og begynte vel bare med det her for ca en mnd siden.

Ja, hunden får både mye tur, kos og lek, og får alltid spise og sove i fred. Hun har egene leker som er bare hennes og hun får være med på alt som skjer.

Hvordan reagerer dere når hunden knurrer?

Har hunden en plass den liker å ligge å slappe av, der den er skjermet fra alt som har med baby å gjøre? Kanskje der hun også spiser maten sin i fred?

Reagerer.. Vet ikke helt, jeg. Vi tar som regel gutten vår bort fra henne når det skjer. Dem er jo aldri alene da. Vi blir ikke sint på henne eller noe sånt, hvis det var det du tenkte?

Jeg vil også anbefale deg å lese denne posten i bloggen til Belgerine! 

Regner med hun ikke gjør noe av at jeg linker til bloggen hennes, da får hun kjefte på meg til søndag når vi skal trene!

Men ja, denne posten er om problemstillingen rundt hund og ny baby. Og hvordan man får hunden til å tenke at baby=positivt. Og det er jo det dere trenger=)

mo0n:

Reagerer.. Vet ikke helt, jeg. Vi tar som regel gutten vår bort fra henne når det skjer. Dem er jo aldri alene da. Vi blir ikke sint på henne eller noe sånt, hvis det var det du tenkte?

Det var akkurat det jeg tenkte ja=P Det er mange som blir sinte på hunden sin når den knurrer. Spesielt hvis det er til babyen sin. 

Men så fint at dere ikke blir sinte da. Da har dere et bedre utgangspunkt til å jobbe med dette, synes jeg.

Se forøvrig posten min over om bloggen. Og tenk skjerming av hunden samtidig. Hunden er jo veldig ung enda. Det er mye som skjer med kropp og hode. Den har nok en del å holde styr på, i tillegg til da at det bor baby i huset=)

Jo, takk.. Men vi fikk vel egentlig hun som valp omtrent samtidig som han kom til verden. Dem har alltid vært gode venner og "vokst opp" i lag. Skjønner ikke hva det er som skjer :(

Hmm.. Vettu den linken var ikke så dum. ;p Var lurt med å gi en jackpot når ungen gjør noe ugang.. I dette tilfellet ved gråting, mating, leking, kryping and so on. Kan vel prøve å begynne derifra. Uff, man er vel bare litt overbeskyttende over sine små. :) Og i tillegg så glad i de firbeinte.

Det er ikke alltid så lett å vite hvorfor de gjør som de gjør. En unghund utvikler seg jo også mye. Den er ikke valp lenger, blir litt tøffere i trynet, samtidig som de kan bli litt skeptiske til ting. 

Hvordan er det med løpetid og sånn? Det kan jo også påvirke adferden til tispene.

Men sålenge hunden får det den trenger av mosjon, hodetrening, ro fra babyen og matro, så ville jeg fokusert på å jobbe med at baby = hurra! 

Jeg har bare nevøer, men jeg har gjort noe av det samme med dem. For mi er litt skeptisk til barn (hun har blitt klypt i ryggskinnet, ikke godt).

Så når barna er i nærheten er det alltid mye godt å få. Klapper de på henne er det virkelig jackpot.

Belgerine er ikke så dum, og hundene hennes går fantatstisk med ungene hennes. Så den posten er nok ganske så smart=P 

Dette går ikke! Ungen min krøp bortover gulvet, tispa mi løp mot ham og glefset over foten hans. Skjønner det ikke!! Vi har jobba masse med det i det siste, og hatt en sånn hundepsykolog her sammen med oss, og t.o.m hun skjønte ikke hva det kom av. Det går av og på hele tiden, og plutselig er hun sur! Jeg ser ikke at jeg klarer å ha henne her når jeg føler at situasjonen begynner å bli skummel. Dette har vart nå i ca 5 mnd. Jeg velger ingen som helst hund i hele verden framfor sønnen min..