Lurer på en ting. Et høylydt problem hos en ellers veldig grei hund.  Men hun har en side som jeg rett og slett ikke forstår, og ikke vet helt hvordan jeg skal håndtere.
Når jeg er hjemme på besøk hos mine foreldre, Så kan hun ligge fredelig på stuen. Derfra ser hun ut på kjøkkenet. Når det da kommer noen inn, f.eks mine brødre (vi hører stemmene), Så farer hun opp og stormer bjeffende og ulende ut på kjøkkenet. Det står hun og bjeffer "oppover" mot dem , med ooouuuww ooouuwwwf oouuuwwwf !lyder.  Det høres rett og slett ikke helt klokt ut. Vi hopper i taket enkelte ganger for vi skvetter sånn av de bjeffene.  Er det fordi hun vokter, fordi hun blir redd, fordi hun ikke kjenner dem igjen, fordi hun skal varsle, fordi hun er usikker .?  

Hun kan også gjøre slik mot folk som dukker opp ute. Løper mot og ulebjeffer, men slutter og kommer tilbake når hun ser at det bare er folk.

Men at hun skal holde på slik mot mine brødre virker rart. Hun kjenner de jo og er ikke redd dem.  Hvorfor må hun løpe frem slik, og bråke slik og skremme vett av oss tobeinte= 

Den er midtveis i livet. Har holdt på med dette noen år, men det har økt på. Spesielt på ene vennen deres som har vært inn og ut her alle år. Det er et eller annet med ham hun reagerer på - hun står mot ham og ulebjeffer, med hodet i været som en ulv.

Så gikk det over til å gjelde brødrene mine også. Vet ikke om det har noe å si, men de er alle tre tynne og lange, lurer på om det er noe der hun reagerer på.

Det veldig vanskelig for det ender jo ofte med at man kjefter, fordi det er så fælt å høre på, og fordi det virker så unødvendig, og det faller lett for mennesker å kjefte

Hunden er øyelyst uten merknader - men de kunne ikke si noe om at kun kanskje var nærsynt eller langsynt.

Det virker på meg som at hun skal varsle, og kanskje er usikker på hva / hvem hun ser. Men det er jo rart, for VI hører jo på lydene hvem som kommer inn ofte. Og de snakker gjerne også. Skulle tro hunden ville kjenne dem igjen på lyd og lukt.

Det virker rett og slett noe sprøtt, hunden gauler, og springer som en gal mot dem og bjeffer -. og så er det familie liksom. Jeg blir litt oppgitt.

Har prøvd med rolig og vennlig stemme og si at det er nok, og prøve å avbryte med å lage kontakt lyder, men det har ingen synlig effekt. Har også kjeftet og bedt henne klappe igjen. Da blir hun gjerne slukøret, og så kommer det gjerne et par repetisjoner på bjeffingen.  De som kommer inn kjefter ikke, men har pratet til henne, og hun godtar å få klapp og kos .. Men MÅ liksom bare fare frem som en gal og bråke. Mine foreldre blir ganske forbanna på dette, fordi det virker så ulogisk og unødvendig, og ikke minst fordi vi skvetter til når hun fyker frem slik.

jeg vil gjerne få en slutt på dette. Det lager negative tanker og følelser rundt min hund, og jeg synes det er trist, for hun er på alle måter en herlig, vennlig og enkel og lydig hund. Bortsett fra dette.

Vil gjerne kunne avbryte henne med snill stemme og på en positiv måte. Bruker veldig lite negativt mot hundene annet enn evt stemme, og forventer at de skal reagere på dette. All reaksjoon i riktig rettning belønnes med mild stemme. Liker ikke å drive å kjefte. Men må innrømme at det desverre hender i disse situasjonene , særlig når det går 10 min og de kommer inn igjen ,og hunden fyker som en galning atter en gang.

Noen gode råd til løsning?